Vanlig bekymring?

[AnonymBruker]

Har ei fortryllende jente på 2 år.

Jeg lurer på om det er en vanlig bekymring at man tenker på hvordan oppdragelsen er, om den er riktig, om barnet blir veloppdragen og viser medfølelse og medmenneskelighet og ikke blir ufyselig. Man kan jo lure når to åringen protesterer som verst!

Jeg forsøker i det lengste å være konsekvent og gjøre ting på samme måte hver gang, men det er klart det ryker noen ganger og jeg bekymrer meg da for om barnet kan bli forvirret.

Men som regel går det vel bra. Både jeg og faren er godt oppdratt og har normal folkeskikk.

Er dette vanlige tanker?

Anonymous poster hash: 555be...684

[Tøytigern]

Ja

[absinthia]

Du kommer til å tenke denne tanken i minst 17-18 år til og etterpå begynner du å tenke på hva du gjorde feil og kunne vært litt mer avslappet på/ strengere på/ gjort mer av/ gjort mindre av/ hva du misforstod og hva du gjorde helt riktig.

[AnonymBruker]

Har ei fortryllende jente på 2 år.

Jeg lurer på om det er en vanlig bekymring at man tenker på hvordan oppdragelsen er, om den er riktig, om barnet blir veloppdragen og viser medfølelse og medmenneskelighet og ikke blir ufyselig. Man kan jo lure når to åringen protesterer som verst!

Jeg forsøker i det lengste å være konsekvent og gjøre ting på samme måte hver gang, men det er klart det ryker noen ganger og jeg bekymrer meg da for om barnet kan bli forvirret.

Men som regel går det vel bra. Både jeg og faren er godt oppdratt og har normal folkeskikk.

Er dette vanlige tanker?

Anonymous poster hash: 555be...684

Barna mine er nå i tenårene. Begge er empatiske og kjekke gutter med sunne verdier. Og det er stort sett vennene deres også.

Da de var små, var jeg opptatt av bl.a. trygghet, stabilitet, grenser, respekt og sunne verdier.

(Ord som veloppdragen, folkeskikk er for meg negative ord, som ble brukt av mange uoppdragne frekke voksne da jeg vokste opp (ikke at jeg mener du er det, altså). Så tankene mine har ikke vært der).

Anonymous poster hash: 81a43...bc6