Spiseforstyrrelse og forhold

[AnonymBruker]

Hei! I 8 år har spiseforstyrrelsen hatt et hardt grep om meg, dette har selvfølgelig gjort at synet mitt på min kropp er under middels. Dette har ødelagt mange forhold fordi i noen perioder vil jeg ikke bli tatt på.

Jeg lurer på om "vanlige" jenter uten spiseforstyrrelser har noen dager eller perioder hvor de føler seg såpass ulekkre at de ikke ønsker å bli tatt på? Skjønner parteren deres evt det?

Han siste jeg holdt på med ble sint og synes at jeg kunne legge det fra meg fordi jeg "åpenbart" hadde en fin kropp.... men når tankene skriker i hodet mitt at jeg mest sannsynelig er den ekleste i fylke er det ikke lett å få de til å være stille.

For å qoute han "Eh, det blir litt kjipt for meg å forholde meg til deg når vi ikke har hatt sex på 2 uker" og vi var ikke noe offisielt, hadde kjent han i tre måneder og vært på noen få dater. Etter det hørte jeg ikke noe med fra han, beste mannen noensinne liksom Neida, regner med at ikke alle menn er som han.

Er det noen som har vært sammen med en spiseforstyrret person her?

Anonymous poster hash: e9f72...bf2

[Alina X]

Men du må jo innse at det er slitsomt da å være med en som aldri vil bli tatt på?

[Chloe-]

Men du må jo innse at det er slitsomt da å være med en som aldri vil bli tatt på?

Det står ikke aldri, det står "i perioder".

[AnonymBruker]

Sliter med det samme selv. Er bare 16 da, men har holdt på med dette helvete siden jeg var 13.

Heldigvis har jeg funnet den fineste gutten jeg kan tenke meg, og hver gang han skjønner at jeg har en av de "periodene" (eller tilbakefall, fordi jeg prøver å bli frisk ) så er han så utrolig flink til å fortelle meg at jeg er "nydelig" og vedens fineste og sånt. Og hvis jeg skipper noen måltider, føler jeg faktisk at jeg sårer han, for jeg vet at det betyr mye for han at han kan stole på at jeg spiser.

Og de gangene jeg ikke vil bli tatt på, gjør han nøyaktig det motsatte. Han tar meg med tvang, klemmer meg hardt, stryker og kysser. Liker ikke innrømme det, men det er så utrolig, utrolig godt.

Så det går fint an å ha et forhold, selv om du er spiseforstyrra, greia er bare at du må finne noen som vet hva de skal gjøre når du ikke har det så bra med deg selv.

Lykke til, håper du klarer å komme deg ut av dette

Anonymous poster hash: 96c54...502

[AnonymBruker]

^^Så heldig du er! Kjæresten din høres kjempebra ut!

Til TS: Jeg syns stort sett de fleste menn er flinke til å ta hensyn. Å presse seg på etter noen dater... nei, det er ikke "beste mannen noensinne liksom". Bare vent, du fortjener bedre!

Å komme seg ut av spiseforstyrrelser tar tid, men litt og litt så blir det bedre. Men som du nevner forsinker prosessen, kutt han ut.

Anonymous poster hash: fab4b...478