overbeskyttende?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente på 20 år og bor hjemme, dette gjør jeg fordi jeg lider av ME diagnosen, så jeg verken jobber eller går på skole.

For 2 måneder siden så traff jeg gutten i mitt liv, han godtar at jeg er syk og han er verdens snilleste med meg, og vi har mange like interesser, så han er helt perfekt i mine øyne.

Jeg får bare treffe han 2 ganger i løpet av uken, jeg vet at de her hjemme skal beskytte at jeg ikke skal bli sliten, men jeg blir ikke sliten av å være sammen med han, jeg er verdens lykkeligste.

For noen dager siden spurte jeg om jeg kunne få dra på besøk til han og det fikk jeg ikke, og videre spurte jeg om jeg kunne ligge over, men det var visst for tidlig, jeg måtte se det 1 år frem i tid.. det er sykt lenge?..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Jeg er ikke den personen som sier alltid i mot foreldrene mine.. Men har kranglet en del i de siste 2 månedene om hva de mener og at mine meninger ikke vurderes engang. Jeg blir jo ufattelig sliten av denne kranglingen, når jeg er sammen med kjæresten ute så vil jeg liksom ikke dra hjem å bli kjeftet på..

Jeg har truffet den rette og det å ikke få være sammen med han når jeg vil og hvor lenge jeg vil er bare så urettferdig.

Hva mener du om saken ?

Anonymous poster hash: a842b...5bd

[AnonymBruker]

Jeg synes at dere bør møtes på midten her. Foreldrene sier nok dette for at du ikke skal slite deg helt ut, og det bør du høre på synes jeg. Likevel må de godta at dere vil tilbringe tid sammen. Hva med å bli enige om noe som ligger litt nærmere det du ønsker, men der de likevel får komme med innspill? Utvide til å være sammen 3-4 dager i uken i stedet, og se om det går bra? De vil jo ikke at du skal slite deg helt ut, forelskelse kan nok gjøre at du ikke helt merker hvor gåen du blir vil jeg tro.

Anonymous poster hash: c034a...d0d