Usikker på forholdet, men "må"(!) gifte meg

[AnonymBruker]

Jeg har en merkelig problemstilling: 1) Skal jeg bli eller gå, og 2) Skal jeg gifte meg med ham eller ikke?

Jeg er i et forhold som har vart i tre år. Vi trodde ikke vi kunne få barn (trodde ikke jeg kunne få, noe han kunne leve med), men så ble vi lykkeligvis gravid og har nå en liten på snart ett år. Barnefaren og samboeren er fra et annet nordisk land og barnet kan få dobbelt statsborgerskap dersom vi er gift. Hadde jeg vært faren til barnet og han moren og barnet født her (av utenlandsk mor), ville barnet fått begge statsborgerskap. Men når det er faren som er utenlandsk, får det kun morens statusborgerskap automatisk. Vi må vi gifte oss før barnet fyller 1 år, for at barnet også skal få hans statsborgerskap. (Det er egentlig diskriminerende mot menn da statsborgerskapet fra mor automatisk følger barnet; barnet får dobbelt hvis barnet er født i Norge av utenlandsk mor, men kun norsk dersom det er faren som er utenlandsk - med mindre foreldrene altså gifter seg.)

Det betyr mye for barnefaren at barnet har hans statsborgerskap i tillegg til norsk, og det kan kanskje en gang i fremtiden få betydning at barnet også er EU-borger. Jeg ønsker i alle fall ikke å frarøve barnet dette pga idiotiske og diskriminerende regler. Men jeg føler også at det er helt feil å gifte seg da jeg er stadig mer usikker på forholdet og før vi fant ut av dette, var nesten sikker på at forholdet ikke kommer til å vare.

Jeg har vært usikker fra starten en pga ulike prioriteringer og mål for livet. Jeg har selvtillit, er mer karrierebevisst og opptatt å trygge fremtiden, sparing og investering, å kunne eie egen bolig og ha bil, han eier ikke ambisjoner (pga litt dårlig selvtillit, igjen pga oppveksten), og lever mer fra hånd til munn.

Dette tok jeg opp tidlig og min samboer overbeviste om at han egentlig hadde samme mål som meg. Jeg har derfor hjulpet ham med å finne ny jobb (jeg skrev søknaden og laget CVen), og få på plass en spareordning. Etter tre år er det lite annet som har endret seg og jeg har begynt å miste litt av respekten. Han synes fornøyd med å ha det slik som nå, mens jeg har nedjustert levestandarden pga ham Jeg savner handlingsrom, særlig i fm å finne et nytt sted å bo som er større og mer barnevennlig (jeg vil stå for 95% av all egenkapitalen ved kjøp av felles bosted). Han er snill, kjærlig, en veldig god far, vi har felles interesser og humor - mange ting som gjør at jeg har ønsket å få det til å fungere - men jeg føler ingen trygghet eller at jeg kan lene meg på ham, og mitt håp om endring har dødd ut. Det føles mer som en lillebror som jeg også tar vare på i tillegg til småen. Jeg er sliten og jeg har ingen sexlyst lenger. Og så plutselig oppdager jeg at jeg bør gifte meg med ham for at vårt barn skal få dobbelt statsborgerskap.

Er det noen som har tanker om dette - om forholdet kan reddes, om det er en løsning å gifte oss for at barnet skal få dobbelt statsborgerskap og skilles senere?

Jeg har lenge følt meg som et grusomt menneske som ikke klarer å være takknemlig. Jeg er veldig glad i ham og synes han fortjen er det beste, men føler jeg da må ofre meg for ham. Håper på konstruktive svar og ikke fordømmelse.

Anonymous poster hash: 6551d...96e

[Veggdyret]

Hvilket land er det som har så tåpelige regler?

Barnet mitt har norsk mor og far fra et EU-land og får dobbelt statsborgerskap uten problemer.

[AnonymBruker]

Om du gifter deg fordi barnet ditt skal ha dobbelt statsborgerskap så er du ikke moden nok til å gifte deg..

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

[AnonymBruker]

Hvilket land er det som har så tåpelige regler?

Barnet mitt har norsk mor og far fra et EU-land og får dobbelt statsborgerskap uten problemer.

Sverige. Er dere gift?

Anonymous poster hash: cc11d...108

[AnonymBruker]

Om du gifter deg fordi barnet ditt skal ha dobbelt statsborgerskap så er du ikke moden nok til å gifte deg..

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

Det er jeg ikke enig i. Folk har til enhver tid giftet seg pga juridiske regler og rettigheter, som arverett, skatteklasse, oppholdstillatelse, lånebetingelser, for å sikre barnet mv.

Det som er umodent er å fremme påstander uten å begrunne dem med refleksjoner som nettopp presentert. Imøteser derfor hva du tufter din påstand på.

Anonymous poster hash: cc11d...108

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut skikkelig at det ikke er så enkelt å ordne at dere bare leverer en (formalia) søknad om at barnet også skal være svenskt og får det innvilget?

Dersom det ikke er så enkelt så ville jeg glatt giftet meg. Ringe tinghuset, fikse, være gift en stund, skille seg. Forholdet folk imellom er en privatsak - når en gifter seg er det utelukkende av økonomiske/andre rent verdimessige grunner i min verden.

Anonymous poster hash: 083f1...720

[AnonymBruker]

Ifølge ambassaden og http://www.norden.org/no/norden-for-deg/at-bo-og-opholde-sig-i-norden/bo-og-opphold-i-sverige/statsborgerskap-i-Sverige

Dersom foreldrene ikke er gift

Dersom barnets foreldre ikke er gift ved fødselen, får barnet automatisk svensk statsborgerskap dersom moren er svensk.

Dersom moren er utlending og den andre forelderen er svensk, blir barnet kun automatisk svensk statsborger dersom det er født i Sverige.

Dersom barnet er født i utlandet, og foreldrene senere inngår ekteskap, blir barnet svensk statsborger fra det øyeblikk foreldrene er gift

Anonymous poster hash: cc11d...108

[Gjest AnneShirley]

Jeg ville tatt sjansen. En skilsmisse er ikke stort verre en annet samlivsbrudd med barn, og det er absolutt verd det for sikre rettigheter for barna.

[lulle]

Om du gifter deg fordi barnet ditt skal ha dobbelt statsborgerskap så er du ikke moden nok til å gifte deg..Anonymous poster hash: 431d2...a0e

Jeg vil si motsatt . Det er tross alt mer forpliktende å få et barn sammen enn å gifte seg. Jeg hadde nok giftet meg i all enkelhet (uten fest) for å ivareta barnets interesser.

Når det det er sagt, lurere jeg også på hvilket land som har slike lover...

Endret 13. februar 2014 av lulle

[Galactica]

I hodet mitt er det et mye større steg å få barn sammen enn det å gifte seg, så jeg ser ikke helt problemet.

[Veggdyret]

Sverige. Er dere gift?

Anonymous poster hash: cc11d...108

Nei vi er ikke gift. Trenger bare å sende inn en søknad med kopi av fødselsattesten til barnet i "vårt" land (som tydeligvis ikke er så strengt som Sverige)...

[AnonymBruker]

Det er jeg ikke enig i. Folk har til enhver tid giftet seg pga juridiske regler og rettigheter, som arverett, skatteklasse, oppholdstillatelse, lånebetingelser, for å sikre barnet mv. Det som er umodent er å fremme påstander uten å begrunne dem med refleksjoner som nettopp presentert. Imøteser derfor hva du tufter din påstand på. Anonymous poster hash: cc11d...108

Selv om andre gjør det så er det ikkedermed sagt at det ikke er latterlig. For det er det, latterlig.

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

[AnonymBruker]

Regner med barnefar vet om dine gifteplaner og hvorfor du vil gifte deg?

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

[Limbo 2014]

Selv om andre gjør det så er det ikkedermed sagt at det ikke er latterlig. For det er det, latterlig.

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

Gjør deg obs på en nødvendig korreksjon - "For det er det JEG SYNES; at det er latterlig". Og du definerer nå engang ikke hva som er latterlig. Det skader ikke med litt historisk og global innsikt, og mindre rosenrødt sneversyn. Ekteskapet ble opprinnelig ikke ble innstiftet som institusjon av romantiske årsaker, men for å sikre rettigheter og trygghet for partene.

Jeg kommer ikke til å svare fremtidige innlegg som ikke kan begrunne innspill og synspunkter på en saklig måte og voksen måte, fortrinnsvis basert på kunnskap og innsikt.

[AnonymBruker]

Regner med barnefar vet om dine gifteplaner og hvorfor du vil gifte deg?

Anonymous poster hash: 431d2...a0e

Han visse før dette kom opp at jeg er seriøst usikker på forholdet og han vet hvorfor - det er noen konkrete grep han har kunnet gjøre (som å ta jobbkurs, søke en konkret jobb vi vet om som vil være mer sikker og bedre betalt) som jeg til stadighet minner ham på. Men det skjer ikke noe. Det er som om han fortrenger alvoret. Samtidigs om han sier at han sover dårlig fordi han er redd jeg skal gå fra ham.

Nå når dette kom opp, understreket han at han kun et praktisk syn på ekteskap eller bryllup, og er med på alt fra en svipptur innom ambassade uten å fortelle slekt, til å fortelle nørmeste familie og ha en mindre markering.

Anonymous poster hash: cc11d...108

[AnonymBruker]

Ifølge ambassaden og http://www.norden.org/no/norden-for-deg/at-bo-og-opholde-sig-i-norden/bo-og-opphold-i-sverige/statsborgerskap-i-Sverige

Dersom foreldrene ikke er gift

Dersom barnets foreldre ikke er gift ved fødselen, får barnet automatisk svensk statsborgerskap dersom moren er svensk.

Dersom moren er utlending og den andre forelderen er svensk, blir barnet kun automatisk svensk statsborger dersom det er født i Sverige.

Dersom barnet er født i utlandet, og foreldrene senere inngår ekteskap, blir barnet svensk statsborger fra det øyeblikk foreldrene er gift

Anonymous poster hash: cc11d...108

Det magiske ordet her er "automatisk". Det betyr kun at det vil skje automatisk, uten at dere må søke om statsborgerskap til barnet separat, hvis dere er gift. Slik som det er nå må dere sannsynligvis bare fylle ut søknadskjema med bekreftelse på farskap, fødselsattester etc for å få statsborgerskap til barnet. Jeg skal ikke si 100% sikkert at det er slik, men det kan se sånn ut for meg. Hvorfor det ikke står tydligere, må vel foglane vite, men du kan jo sende en mail eller ringe ambassaden og spørre?

Anonymous poster hash: 544eb...3ba

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig at ungen har dobbelt statsborgerskap? Den skjønte jeg ikke.

Anonymous poster hash: 1c613...82e

[AnonymBruker]

Det magiske ordet her er "automatisk". Det betyr kun at det vil skje automatisk, uten at dere må søke om statsborgerskap til barnet separat, hvis dere er gift. Slik som det er nå må dere sannsynligvis bare fylle ut søknadskjema med bekreftelse på farskap, fødselsattester etc for å få statsborgerskap til barnet. Jeg skal ikke si 100% sikkert at det er slik, men det kan se sånn ut for meg. Hvorfor det ikke står tydligere, må vel foglane vite, men du kan jo sende en mail eller ringe ambassaden og spørre?

Anonymous poster hash: 544eb...3ba

Jeg tror også det er slik du mener, og at TS har misforstått det hun har lest (og gjort ganske dårlig research på noe så viktig). Grunnen til at man ikke automatisk får statsborgerskap er jo fordi man ved ekteskap har pater est-regelen (dvs. ektemann er definert til å være far uansett), og staten ikke har forutsetning for å vite hvem som er faren uten en fødselsattest hvor far har påtatt seg farskapet. Det er ikke diskriminerende i seg selv eller fordi far er mindre verdt, det er bare slik at staten alltid automatisk vet hvem juridisk mor er, og bare hvem far er når reglene sier at far er far ved ekteskap

Det er vel denne siden TS har behov for: http://www.migrationsverket.se/Privatpersoner/Bli-svensk-medborgare/Medborgarskap-for-barn/Barn-fott-utomlands-med-svensk-pappa.html

Anonymous poster hash: 3143d...6d2

[AnonymBruker]

Ja, samboer var innom den svenske ambassaden. De sa vi må gifte oss og det før barnet er ett år. (Han fikk ikke med seg kilde/lov/forskrift, så linken her var det jeg fant nå etterpå).

Å få barn er jo mer forpliktende, men betyr og gir oss begge mer enn et ekteskapspapir. Når det er sagt så var det - også før dette kom opp - en vanskelig tanke at barnet ikke skulle få vokse opp med oss som par. Jeg synes fortsatt det er en trist tanke som holder meg ogjen, men jeg føler meg så ofte ulykkelig slik det er blitt.

Anonymous poster hash: cc11d...108

[Limbo 2014]

Det er viktig for faren at barnet også får svensk statsborgerskap (når det er mulig) siden det er en viktig del av hans identitet og siden barnet ikke vokser opp i Sverige at det får sterkest mulig svensk tilknytning likevel.

Han peker også på mulige fordeler som EU helsekort, rett til studielån og at to pass lam være et pluss hvis man skal reise til land m konflikter med det ene som feks Kina i dag.

takk for alle svar forresten.