Dere høysensitive, hvordan er hverdagen?

[AnonymBruker]

Til dere som er høysensitive hvordan er hverdagen deres?

Jeg lurer selv på om jeg er høysensitiv, og vil gjerne høre hvordan dere har det i hverdagen - og hvordan dere takler ting/situasjoner som er vanskelige og tøffe.

Forteller dere til personer rundt dere om deres høysensitivitet?

Selv merker jeg at jeg blir veldig sliten dersom det skjer mye på en dag, eller om jeg har vert mye sosial/ute blandt folk.. og vil da helst bare hjem å hvile, og være alene.

Merker også stemning/følelser godt. Som for eksemplel merker jeg fort om folk er falsk eller pørver å være noe de ikke er. Men virker som dette er bare jeg oppfatter, men går andre hus forbi i samme omgangskrets.

Anonymous poster hash: bec9c...33c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sikker på om jeg fyller alle kriteriene for høysensitive, men jeg kjenner meg igjen en del.

En av mine største utfordringer er det sosiale; jeg liker vennene mine veldig godt (har et par gode), men synes samtidig det er slitsomt iblandt. Jeg blir generelt veldig sliten av sosiale tilstelninger (selvom jeg hygger meg og snakker med folk, kan oppfattes om utadvendt). Også trives jeg godt alene! null problem å være alene/ha fri en hel helg. Det ser jeg ikke på som kjedelig eller trist, men YESS endelig kan jeg gjøre akkurat som jeg vil!

En annen ting jeg har tenkt litt på, som jeg ikke tror er så vanlig (men jeg snakker ikke med noen om dette) at jeg har en sånn vanvittig empati for andre mennesker. Jeg får fysisk vondt inni meg når jeg hører om andre mennesker som har det vondt. Klarte ikke se ferdig Django. Kan lett bekymre meg for andre, også folk jeg ikke kjenner men kanskje har lest om i avisen etc. På samme tid blir jeg tilsvarende glad - blir så rørt at jeg griner av bøker, filmer osv. Har du også dette, TS?

Jeg snakker ikke med noen om det noe særlig - de som kjenner meg vet det og aksepterer det, heldigvis

Anonymous poster hash: be96a...9bf

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt til tider.

Jeg "tar inn"så mye i forhold til andre.

Som du beskriver, så gjennomskuer en raskt andre, men det kan være veldig positivt akkurat det i vennskap. Folk merker at en tar inn mye, og vi får godt og ærlige vennskap. Ikke for mange venner da, for da blir det for mye.

Ikke kan jeg jobbe heller dessverre. Etter å virkelig ha prøvd, må jeg innse at det blir for mye. Det er ganske trist da jeg har mange ressurser, men det krever for mye å forholde seg til medarbeidere osv.

Jeg trenger mye tid alene, men er så sosial at jeg ikke stenger meg inne.

Kan ofte overreagere/krisemaksimere, så det kan føre til at jeg har angst i perioder.

Bruker ikke medisiner vanligvis, men i kortere perioder (om mer enn vanlig skjer)

Anbefaler å klare seg mest mulig uten.

Det er selfølgelig vanskelig å ha det sånn, men som det er med det meste annet, så er det gode sider også.

Som det å være en god menneskekjenner.

Hater krangling og konflikter, det kan være helt ødeleggende for meg.

Er åpen om det til familie og venner. De tar det helt greit,og de viser respekt.

Kan du snakke med legen din?

Det var min fastlege som forsto hva som feilte meg. Da etter å ha vært hos to psykologer.

Anonymous poster hash: 8f154...6f2

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen i det du skriver. Har heller ingen problem med å være alene en hel helg, og syns det er deilig å slippe alt mas, og ditt og datt.

Kjenner meg også igjen med tanke på det du skriver om empati, gåter også lett av filmer, bøker og sport på tv. Haha.

Jeg tror ikke jeg er innadvendt, og kan godt være en av de mest høylytte når jeg er med venner jeg kjenner godt. Men det beste av alt er nesten å komme hjem, og slappe av med en god bok eller lignende.

Skjønner ikke meg helt på folk som MÅ være hypersosial. Men så er vi jo alle forskjellige, og godt er det.

TS.

Anonymous poster hash: bec9c...33c

[AnonymBruker]

Ja, det med empati ja!

Et typisk trekk. En har innlevelse.

En av grunnene til at jeg måtte slutte i jobben, var mobbing på arbeidsplassen (ikke mot meg). Jeg ble så sint på de som mobbet, og syns forferdelig synd på vedkommende. Så jeg slet fordi jeg følte jeg måtte være ekstra hyggelig mot "offeret". Uff. Det var forferdelig!

Anonymous poster hash: 8f154...6f2

[AnonymBruker]

Har ikke snakka med legen min om det. Men har vurdert det tidligere, når jeg var i en dårligere fase. Men nå har jeg det så pass bra med meg selv at jeg ikke ser noe behov for det.

Merker veldig godt etter at jeg kuttet ut der "falske" vennene, som jeg ikke følte noe kjemi med. Nå har jeg det bedre enn noen sinne. Og har lært meg selv å kjenne på en bedre måte. Vet hva som gjør meg godt. Har t.d. nesten kuttet ut det å gå på byen, ettersom det gav meg lite...

Kan forresten anbefale yoga til dere andre høysensitive. Gjør godt for både kropp og sjel

TS

Anonymous poster hash: bec9c...33c

[Blond 007]

Ja, det med empati ja!

Et typisk trekk. En har innlevelse.

En av grunnene til at jeg måtte slutte i jobben, var mobbing på arbeidsplassen (ikke mot meg). Jeg ble så sint på de som mobbet, og syns forferdelig synd på vedkommende. Så jeg slet fordi jeg følte jeg måtte være ekstra hyggelig mot "offeret". Uff. Det var forferdelig!

Anonymous poster hash: 8f154...6f2

Er hypersensivitet en diagnose og årsak til å bli sykemeldt?

[AnonymBruker]

Nei, syns ikke hypersensitivitet er en årsak til å bli sykemeldt.

Denne tilstanden er heller ikke en diagnose, men kan sammenlignes med det å væra A- og B-menneske.

Anonymous poster hash: bec9c...33c

[AnonymBruker]

Har ikke snakka med legen min om det. Men har vurdert det tidligere, når jeg var i en dårligere fase. Men nå har jeg det så pass bra med meg selv at jeg ikke ser noe behov for det.

Merker veldig godt etter at jeg kuttet ut der "falske" vennene, som jeg ikke følte noe kjemi med. Nå har jeg det bedre enn noen sinne. Og har lært meg selv å kjenne på en bedre måte. Vet hva som gjør meg godt. Har t.d. nesten kuttet ut det å gå på byen, ettersom det gav meg lite...

Kan forresten anbefale yoga til dere andre høysensitive. Gjør godt for både kropp og sjel

TS

Anonymous poster hash: bec9c...33c

Jeg er høysensitiv også. Er helt avhenging av fysisk aktivitet - pilates, jogging, styrke, lange turer i marka, geocaching får klare å koble ut fra all de "intense" opplevelsene i hverdagen.

Anonymous poster hash: edee2...520

[Blond 007]

Nei, syns ikke hypersensitivitet er en årsak til å bli sykemeldt.

Denne tilstanden er heller ikke en diagnose, men kan sammenlignes med det å væra A- og B-menneske.

Anonymous poster hash: bec9c...33c

Ok. Oppfattet det nok feil, for jeg trodde at det kanskje var en diagnose.

[AnonymBruker]

Ok. Oppfattet det nok feil, for jeg trodde at det kanskje var en diagnose.

Høysensitivet er ikke en psykisk diagnose... Det er en personlighetstype på samme måte som introvert/extrovert.

Anonymous poster hash: edee2...520

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har det sånn som dere beskriver. Muligens, sannsynligvis bipolar av en eller annen variant og.

Jeg er utrolig sint over hvor sykt og kynisk alt er blitt. Bare å lese her inne om dagen er vondt.

Anonymous poster hash: 3d381...c5b

[Thorn]

Jeg vet ikke om jeg helt kan kategoriseres som høysensitiv, men jeg passer på mange av punktene. Det jeg merker det alller best på er at jeg gråter veldig lett. I tillegg til å gråte av de 'vanlige' tingene som filmer der folk dør, gråter jeg av mye annet. Merket allerede i barndommen at jeg skilte meg ut, fordi jeg begynte å gråte en gang jeg så en film med små flygende tallerkner som ble skutt ned... Andre folk gråter når folk og eventuelt dyr blir skadet eller dør på film, jeg gråter over det meste som dør på film. Klarer ikke se naturprogrammer, for eksempel, fordi jeg gråter både når et byttedyr dør og når rovdyrene ikke får mat... Jeg gråter også veldig lett for rørende ting. Så sent som i dag gråt jeg da jeg leste om denne saken: http://globalnews.ca/news/1141984/watch-canadian-country-ski-coach-rushes-to-help-russias-anton-gafaro-after-fall/ . Blir overveldet av godheten og tårene bare renner over!

[AnonymBruker]

Du er ikke høysensitiv (er det egentlig noen som er det??). Det du er, er introvert (som overhodet ikke er det samme som innadvendt) og en smule paranoid.

Anonymous poster hash: ba690...d53

[AnonymBruker]

Er det bare høysensitive som er empatiske og som er meget obs på omgivelsene/semninger etc? Jeg tror kanskje enkelte overvurderer seg selv, eller eventuelt undervurderer andre og hva de også sannsynligvis opplever på daglig basis.

Kan vi ikke bare si at folk er forskjellige enn å kaste rundt oss med diagnoser.

Hvis man virkelig er "høysensitiv", så kan det umilig være sundt å være på internett tenker jeg. Da burde man heller logge av, slå av dataen, slå av tvén, slå av radioen og finne på noe som ikke åpner opp for masse inntrykk man kanskje ikke klarer å bearbeide.

Anonymous poster hash: 90f46...7f9

[AnonymBruker]

Vi er alle forskellige. Og noen av oss har kanskje følt oss litt annerledes hele livet. Sånn er det vertfall med meg, Du tar deg litt mer nær av ting som skjer rundt deg, og ting som blir sagt.

Jeg kjenner meg igjen i mange av "symptomene" på høysensitiv, og tror ikke dette er noe tull. Endelig følte jeg at noen forstod hvordan jeg har det - og gjorde det mer greit å være seg selv.

Anonymous poster hash: bec9c...33c

[AnonymBruker]

Jeg ble brått litt usikker på om jeg er høysensitiv når jeg leser hva dere skriver. Jeg opplever at de aller fleste sanseinntrykk er veldig voldsomme for meg, og at jeg reagerer mye mer enn folk rundt meg på samme type lyder, lukter og lys. Jeg blir fysisk sliten av sanseinntrykk som høye lyder eller skarpe lukter, og dette gjør hverdagen min veldig komplisert.

Anonymous poster hash: b6f2b...a67

[absinthia]

Jeg ble brått litt usikker på om jeg er høysensitiv når jeg leser hva dere skriver. Jeg opplever at de aller fleste sanseinntrykk er veldig voldsomme for meg, og at jeg reagerer mye mer enn folk rundt meg på samme type lyder, lukter og lys. Jeg blir fysisk sliten av sanseinntrykk som høye lyder eller skarpe lukter, og dette gjør hverdagen min veldig komplisert. Anonymous poster hash: b6f2b...a67

Det kan like godt være konsentrasjonsvansker somligger til årsak for slike ting også. Mange med ADHD har en del av de samme trekkene som høysensitive, men om du tar en eller annen test på nett, ( husker ikke hvor, men den var på norsk) så kan du få en pekepinn på om det kan være høysensitivitet som ligger til grunn.

[AnonymBruker]

Det kan like godt være konsentrasjonsvansker somligger til årsak for slike ting også. Mange med ADHD har en del av de samme trekkene som høysensitive, men om du tar en eller annen test på nett, ( husker ikke hvor, men den var på norsk) så kan du få en pekepinn på om det kan være høysensitivitet som ligger til grunn.

Jeg har ikke ADHD. Legg gjerne ut link til test om du kommer over

Anonymous poster hash: b6f2b...a67

[bruker_K]

Jeg synes det er forferdelig vanskelig.. Jeg jobber med eldre, og treffer alltid veldig mange mennesker i løpet av hverdagen. Såver minst ti timer, for å være uthvilt.
Er mye alene, liker mitt eget selskap.. Har depresjon itilegg. sliter.