3 års trassen....

[kimmi]

3 års trassen har trådt til for fult her hos oss. vår lille snille snuppe kan forandre seg totalt på null komma niks, og det hele er så slitsomt... selvsagt går det greit mesteparten av tiden, og noen ganger kan vi roe det hele bare ved å prate rolig med henne - mens andre ganger er hun som i et anfall! da hjelper ingen ting (som dere sikkert vet), og selv om jeg gjør alt jeg bør (og litt til - ikke noe farlig altså men som å ta henne hardt i armen eller noe), så hører hun ikke noe.

jeg blir helt utslitt av slike "anfall". under ett måltid kan jo humøret gå fra topp til bunn til topp igjen!?!?

noen som kan sende noen varme tanker.... som selv har vært der?

hilsen en sliten kimmi.

[murmeldyret]

Du skal ihvertfall få noen varme tanker og en trøsteklem :trøste:

Lillpia mi startet veldig tidlig med trassen.

Jeg har ikke så mange gode råd. Det var ikke mye som beit på henne. Hun måtte bare rase fra seg. Etter en stund ble vi venner igjen.

Pr. tiden har vi det heldigvis rimelig bra.

Det veldig tøft i perioder, men det vil bli bedre igjen

Lykke til!

[thara31]

Been there, done that... will bee there again...

Mange varme klemmer

Måtte bare la dem rase fra seg, men det holdt hardt noen ganger, ja... Om det går an, så prøv å flytt fokus på noe annet. Eller "overse" barnet en liten stund.

Ble det riktig ille, og rett å slett tåpelig, måtte mine gå på rommet. Trasse perioden ble nok ikke kortere, men en får et pitte lite pusterom.

Foresten kan en i ettertid se mange komiske situasjoner... Husk dem og prøv å skriv dem ned.

Lykke til!

[Maskemannen]

Det er naturlig at barn vil bestemme over seg selv.... Da må bare de voksne ikke bli unødvendig trassige...

[kimmi]

takk o takk... vet dette er helt vanlig men du verden så slitsomt alikevel...

[Bø]

Helt enig med maskemannen. Jeg vil anbefale alle å lese boken "Ditt kompetente barn" av Jesper Juul. Her står det utrolig mye bra!

Han kan også bekrefte at det er de voksne som blir trassige, og ikke barna. De vil jo bare være selvstendige, og det er en livsnødvendig utvikling.

[Gjest Muslingen]

Jeg tror også det i mange tilfeller er de voksne som trasser.

Jeg har en bestemt liten jente som gjerne skal bestemme over seg selv. Og hun skal GJØRE ting selv. Pusse tenner feks. Hvis jeg hadde bestemt at JEG skulle pusse for henne, da hadde det blitt rabalder. Så jeg setter henne oppå benken på badet, og hun pusser i vei. Mens jeg rydder, sitter på do, og pusler med mitt. Når hun er lei, pusser jeg. Alle er blide og fornøyde! Man burde så langt det overhodet er mulig IKKE stresse med noe som helst. Her hjemme er det som regel da tulla slår seg vrang.

Men dette er nå bare MIN oppfatning da... Barn er forskjellige, voksne også.

[Gjest Danielle 73]

Ja alle aldre har sin trass, vist man kan kalle det det. Det er stadig nye utfordringer, og ungene forandrer seg stadig. De vet hva de vil, og tøyer gjerne grensen for å se hvor de har foreldrene. Så her er det opp til foreldrene å være konsekvente også.

vist du opplever å bli utslitt av disse anfallene, så kan det være en ide å sende henne på rommet slik at hun får rast fra seg der, så kan hun komme ut av rommet når hun er ferdig. Syntes ikke hun er forliten til det nei.

[Gjest Primula]

Joda, det er sikkert foreldrene som blir trassige noen ganger også, men jeg tror det er viktig at foreldrene er konsekvente. Dersom barna gang på gang skal få viljen sin fordi det skal lære seg å bli selvstendig tror jeg man gir ris til både egen og barnets bak. Jeg hadde også en periode hvor min datter kunne få fryktelige raserianfall pga at hun ikke fikk viljen sin. Jeg fant ut at det var best å la henne rase ferdig. Jeg forklarte henne at jeg ikke orket å høre på henne når hun var så sint, men at vi kunne snakke sammen etterpå. Da ble vi enige om at noen ganger bestemmer mamma og noen ganger bestemmer hun . F.eks mamma bestemmer at hun må ha på seg strømpebukse, men hun kan bestemme hvilke sokker hun vil ha på. Som oftest går dette bra. Jeg tror det er viktig å lære barn å gjøre kompromisser. Alt skal ikke skje på dere premisser, uansett hvor selvstendige de skal bli.

[Gjest DaisyBoo]

Lucia! Jeg kunne ikke sagt meg mer enig!! Jeg tenker akkurat det samme som du har skrevet. Barna må lære seg at noen ganger bestemmer mamma, og noen ganger får de bestemme selv. Kompromisser er bra

[Mathias]

Lucia! Jeg kunne ikke sagt meg mer enig!! Jeg tenker akkurat det samme som du har skrevet. Barna må lære seg at noen ganger bestemmer mamma, og noen ganger får de bestemme selv. Kompromisser er bra

altså... det er vel ikke et problem akkurat... Hvor ofte får ungen bestemme i løpet av en dag vs de voksne?.....

Den frykten der er nok ikke så reell tror jeg...

Om klær.. Hvorfor skal de egentlig ikke få bestemme selv hva slgs klr de skal ha på, så lenge det matcher været?

Ang arenaer en vet kan skjære seg , som i butikken, så er det lurt å gjøre avtaler før en går inn..... At en skal ha det og det, ikke nikek noe annet.. Om det blir mas, går en rett ut uten å kjøpe noe..

Men kompromisser er viktige ja, og å diskutere seg fram til en løsning. Men ofte er det de voksne som ikke er helt modne for å miste sin autoritet eller noe... som er en del av problemet.

[Gjest Anonymous]

altså... det er vel ikke et problem akkurat... Hvor ofte får ungen bestemme i løpet av en dag vs de voksne?.....  

Den frykten der er nok ikke så reell tror jeg...

Om klær.. Hvorfor skal de egentlig ikke få bestemme selv hva slgs klr de skal ha på, så lenge det matcher været?  

Ang arenaer en vet kan skjære seg , som i butikken, så er det lurt å gjøre avtaler før en går inn..... At en skal ha det og det, ikke nikek noe annet.. Om det blir mas, går en rett ut uten å kjøpe noe..  

Men kompromisser er viktige ja, og å diskutere seg fram til en løsning. Men ofte er det de voksne som ikke er helt modne for å miste sin autoritet eller noe... som er en del av problemet.

helt enig mathias

[Bø]

Enig med Matias. Jeg prøver å behandle mine barn med den samme respekten som jeg behandler voksne.

Må bare få tilføye: det verste jeg vet er når jeg hører foreldre, (som oftest mødre), si til barnet sitt: "Nå må du slutte å være så sur, ellers så får du ikke ditt eller datt."

Jeg vet med meg selv, at er det noe jeg blir sur av, så er det beskjeder om å slutte å være sur. Eller spørsmål som: "er du sur nå?" Var jeg det ikke før, så ble jeg det ihvertfall nå...

Jeg hadde hatet å bli sjefet rundt på den måten som barn blir, så jeg setter ikke ned foten med mindre det er nødvendig.

[Gjest agurk]

Arg! Trass er no dritt, og en ting er sikkert mer guttungen trasser, des mer trasig blir jeg. Jeg kommer til å holde på mitt til jeg blir blå i bare trass!

[kimmi]

ja vi som har barn er vel alle innom disse periodene. her hos oss har vi få men klare regler, og når ungene bryter disse så er det greit å si klart i fra. men vi som voksne trumfer ikke gjennom meningen vår bare for å holde på vårt til en vær tid heller - som en annen sa; kompromisser er stort sett veldig bra!

[Gjest DaisyBoo]

Noe av det verste jeg ser er når enkelte "dikker" for mye med barna sine.... Av og til MÅ den voksne faktisk skjære igjennom og si at "sånn blir det!"

[Mathias]

Noe av det verste jeg ser er når enkelte "dikker" for mye med barna sine.... Av og til MÅ den voksne faktisk skjære igjennom og si at "sånn blir det!"

det gjøes HELT sikkert mer enn bare av og til........