Folk og dyr...

[AnonymBruker]

Vi driver, eller mest dreiv med å ta til oss katter som kanskje blir sendt til avlivning eller trenger et hastehjem. Men har fult hus så har ikke fått gjort det på et halvt år. Men ikke det det skulle handle om...

Men når man tar til seg en katt, eller hvilken som helst dyr. Skal man da ikke tenke over økonomi, barna sine osv? Jeg opplever stadigvekk at jeg blir kontaktet fordi de ikke kan ha katten lenger pga forskjellige årsaker. Jeg kan skjønne det med allergi, men burde man da ta til seg et dyr før man vet sikkert, eller ha dem på prøvetid, istedenfor å komme tilbake igjen etter noen mnd at det ikke funker?!

Kanskje jeg overdriver, men man tar jo til seg en pus, for å ta vare på den og ikke gå lei å gi de bort hvis det skjer et lite problem hjemme. Også det at de sier i ettertid at de ikke kan ha pusen lenger pga de ikke har råd til dyrlege.

Har dette skjedd deg noen gang?
Ganske frustrerende da man prøver å finne et godt hjem til pusene som kanskje har hatt det vondt, eller har blitt reddet fra avlivning for en sjanse til... ARRG

Anonymous poster hash: f32de...ccb

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at folk gir fra seg dyrene sine for lett, jeg tror de skaffer seg dyr for lett/uten å tenke seg om.

Anonymous poster hash: f4cf0...d0c

[Gjest Belle Gunnes]

Folk er dumme. Enkelt og greit. De tror ikke dyr kommer med forpliktelser og at de er like enkle å ha i hus, som en teddybjørn. Bare at denne lever.

Hadde det ikke vært så mange dumme folk, så hadde man ikke hatt behov for alle de akutte fosterhjemmene, Dyrebeskyttelsen, omplasseringsstedene osv osv.

[AnonymBruker]

Vi driver, eller mest dreiv med å ta til oss katter som kanskje blir sendt til avlivning eller trenger et hastehjem. Men har fult hus så har ikke fått gjort det på et halvt år. Men ikke det det skulle handle om...

Men når man tar til seg en katt, eller hvilken som helst dyr. Skal man da ikke tenke over økonomi, barna sine osv? Jeg opplever stadigvekk at jeg blir kontaktet fordi de ikke kan ha katten lenger pga forskjellige årsaker. Jeg kan skjønne det med allergi, men burde man da ta til seg et dyr før man vet sikkert, eller ha dem på prøvetid, istedenfor å komme tilbake igjen etter noen mnd at det ikke funker?!

Kanskje jeg overdriver, men man tar jo til seg en pus, for å ta vare på den og ikke gå lei å gi de bort hvis det skjer et lite problem hjemme. Også det at de sier i ettertid at de ikke kan ha pusen lenger pga de ikke har råd til dyrlege.

Har dette skjedd deg noen gang?

Ganske frustrerende da man prøver å finne et godt hjem til pusene som kanskje har hatt det vondt, eller har blitt reddet fra avlivning for en sjanse til... ARRG

Anonymous poster hash: f32de...ccb

Allergi er ingen unnskyldning, det kan man "vokse" av seg om man får dyr. Jeg kjenner maange med veeeldig allergi for dyr, som har dyr selv om. Det er bare det at de ikke gidder, så da er allergi en god unnskyldning, dessuten kan de også gå på medisiner.

Folk har dessverre en "bruk og kast" tankegang, angående dyr også. Det er veldig trist. Et dyr er ikke en "inntil jeg ikke gidder / eller til den ikke er søt lengre" - vare, det er en 10-15 års forpliktelse.

Anonymous poster hash: 6a441...df0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at folk gir fra seg dyrene sine for lett, jeg tror de skaffer seg dyr for lett/uten å tenke seg om.

Anonymous poster hash: f4cf0...d0c

Hvis dem virkelig vil ha et dyr, burde man ta vare på det!

Anonymous poster hash: f32de...ccb

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg har overtatt andres dyr pga allergi, og det er ingen tvil om at jenta ble skikkelig syk av dyrene. Så noen ganger er det virkelig allergi ute å går. Man vokser ikke alltid av seg heller. Jeg har selv blitt veldig allergisk for enkelte ting i voksen alder.

Jeg tror, som en sier over her, at mange skaffer seg dyr i god tro. Men de burde virkelig ha sjekka ut litt mer nøye på forhånd hva det vil si å ha dyr.

[Gjest Lolita8]

Huff, dette ser jeg også ofte. Drev med omplassering av hunder privat(hadde de i fosterhjem til nytt hjem dukket opp) for en stund siden, og gud bedre meg vel så mange som ringte grunnet det ene og det andre... Det var som oftest snakk om unghunder de knapt hadde hatt i mer enn et par måneder. Ble skremt.

Også disse stakkars kattene.. Herregud for en bruk og kast mentalitet folk har! Har ikke tall på hvor mange kattunger jeg har måttet hente fra klinikker og folk som skulle avlive dem, pga de ikke hadde tid, ork osv.. Det var her snakk om kattunger på alt fra 6 uker til 5-6 måneder. Alle har heldigvis fått nye hjem, og er kastrerte. Men jeg vil ikke tenke på hvor mange som faktisk lever under fæle forhold, eller blir tatt livet av kun pga eiers uvitenhet.

Jeg blir så sint når folk ikke gidder å kastrere kattene sine, eller ikke tenker seg om når de først skaffer seg dyr! Har også opplevd så mange ganger at samme person legger ut kattunger på gis bort gang på gang på gang! Jeg blir faktisk rasende.

[AnonymBruker]

Huff, dette ser jeg også ofte. Drev med omplassering av hunder privat(hadde de i fosterhjem til nytt hjem dukket opp) for en stund siden, og gud bedre meg vel så mange som ringte grunnet det ene og det andre... Det var som oftest snakk om unghunder de knapt hadde hatt i mer enn et par måneder. Ble skremt.

Også disse stakkars kattene.. Herregud for en bruk og kast mentalitet folk har! Har ikke tall på hvor mange kattunger jeg har måttet hente fra klinikker og folk som skulle avlive dem, pga de ikke hadde tid, ork osv.. Det var her snakk om kattunger på alt fra 6 uker til 5-6 måneder. Alle har heldigvis fått nye hjem, og er kastrerte. Men jeg vil ikke tenke på hvor mange som faktisk lever under fæle forhold, eller blir tatt livet av kun pga eiers uvitenhet.

Jeg blir så sint når folk ikke gidder å kastrere kattene sine, eller ikke tenker seg om når de først skaffer seg dyr! Har også opplevd så mange ganger at samme person legger ut kattunger på gis bort gang på gang på gang! Jeg blir faktisk rasende.

Jeg hadde en kattunge på 5-6 mnd som jeg måtte gi bort fordi jeg bare har innekatter. Og ho var ikke en typisk innekatt da ho bare vil ut og klorer på døra. Bor så nærme veien og butikken at det er skummelt å slippe ho ut! Men der tenkte jeg på hva som er best for pus, kan ikke holde de inne hvis de ikke takler det. Bedre å komme til et hjem der den får det den trenger. Skulle gjerne hatt ho i 12-15 år, men ikke når ting er som de er.

Sant som du sier, de tror dyr er en kasteball. At dyr ikke har følelser. Vår hund jeg har nå kommer fra Italia, og den har flyttet 3 ganger. Den er usikker og redd for å være alene hjemme, tygger på ting osv. Pga det ho er redd for å bli etterlatt. Blitt mye bedre etter ho kom til oss for et år siden.

Men det å ikke ta seg tid til å få det til å funke er bare dumt. Du har tatt til deg et dyr som du skal ha i mange år framover, syntes det er for lett å gi bort dyr som er over året.

Anonymous poster hash: f32de...ccb

[AnonymBruker]

Allergi er ingen unnskyldning, det kan man "vokse" av seg om man får dyr. Jeg kjenner maange med veeeldig allergi for dyr, som har dyr selv om. Det er bare det at de ikke gidder, så da er allergi en god unnskyldning, dessuten kan de også gå på medisiner.

Folk har dessverre en "bruk og kast" tankegang, angående dyr også. Det er veldig trist. Et dyr er ikke en "inntil jeg ikke gidder / eller til den ikke er søt lengre" - vare, det er en 10-15 års forpliktelse.

Anonymous poster hash: 6a441...df0

Ja, og man kan også utvikle allergi fordi at man får seg dyr, eller kanskje man får barn som blir allergisk? At man 'bare kan gå på medisiner'; det er jo ikke sikkert at det er så interessant for alle å trykke i seg medisiner hver eneste dag når det egentlig ikke er nødvendig.

Selvfølgelig er det trist når noen får dyr og så bare gir dem fra seg når de går lei, men noen ganger er det den beste løsningen.

Har en bror som er så allergisk mot katt at inntil mamma og pappa kvittet seg med katten hadde han lungebetennelse ca en gang i mnd i over et år, og sånn går det jo ikke an å holde på, da må man jo ta hensyn til allergikeren.

Anonymous poster hash: 0adfd...b11

[Gjest *dragoon*]

Uff, moren min er en slik person som plutselig får lyst på et dyr, skaffer seg det (gjerne uten nødvendig kunnskap og utstyr) for så å bare kvitte seg med det når hun er lei. Barndommen min er preget av mye sorg over dyr som ble gitt bort akkuratt i det jeg virkelig begynnte å elske dem..

Desverre har jeg arvet impulsiviteten hennes og har gått til anskaffelse av et par dyr jeg kanskje ikke burde hatt. MEN, når jeg først har dem så har jeg tatt ekstremt godt vare på dem og jeg har dem fortsatt alle sammen og kommer til å ha dem til den dagen de dør.

Men ser denne bruk og kast mentaliteten overalt! Har ei veninne som skaffet seg en kattunge. Hun hadde den i kun noen uker før den ble tatt med bak uthuset og skutt(!!!) fordi hun gikk lei.. Alle andre dyr hun har skaffet seg har hun også tatt livet av etter kort tid fordi "hun ikke har tid", "koster for mye", "kan jo ikke dra på ferie siden ingen vil passe dyret" osv osv..

Nå har hun blitt mamma og jeg er oppriktig talt redd for ungen!

[AnonymBruker]

Hvis dem virkelig vil ha et dyr, burde man ta vare på det! Anonymous poster hash: f32de...ccb

Ja, da vil de vel egentlig ikke ha dyr, tenker jeg. Mange som lar seg rive med men som ikke har tenkt grundig gjennom det på forhånd.

Anonymous poster hash: f4cf0...d0c

[illywhack]

Jeg fikk mange historier av Dyrebeskyttelsen når jeg var der og hilste på de ulike kattene. Mange av dem hadde blitt omplassert en gang, og blitt levert tilbake igjen til dem av ulike årsaker, slik som at de plutselig ikke ville ha katt likevel, ikke hadde råd til mat, ikke synes katten var leken nok.. Historien som virkelig satte sinnet i kok hos meg var hun som kom tilbake og ville bytte i en annen katt, for den hun hadde tatt meg seg første gangen ikke var pen nok i fohold til naboens katt!

Det er alt for mange tilfeller hvor kjæledyr blir anskaffet, for så å bli forlatt, avlivet eller levert til DB eller liknende, av ulike grunner som i mitt hode ikke er gyldige grunner.

En nabo av meg hadde katten sin i mange år, men utviklet en forferdelig allergi da hun ble gravid. Hun hadde i alle fall vett nok til å lete etter et godt hjem hos noen hun kjente, men var likevel knust over å måtte gi fra seg pus, da hun var den som hadde tatt ham inn og skulle ta vare på ham. Tenk om alle hadde vært så omtenksomme!

[Gjest Evans]

Jeg ser en del på hunder på finn.no og der er det mange som er lagt ut for omplassering.

Dette er som regel store hunder som kanskje krever litt ekstra. Min teori er at folk blir tatt litt på senga over hvor stort ansvar det er og hvor mye tid som kreves.

Når det kommer til allergi syns jeg det er en legitim grunn. Man bør kanskje teste seg før man går til anskaffelse av et husdyr, men man kan jo også utvikle allergi. Eller man får et nytt familiemedlem som er allergisk. For mange er det ikke bare å gå på medisiner; det kan dempe allergien noe, men plagene kan fortsatt være sterke.

[xxhmj]

Jeg fikk mange historier av Dyrebeskyttelsen når jeg var der og hilste på de ulike kattene. Mange av dem hadde blitt omplassert en gang, og blitt levert tilbake igjen til dem av ulike årsaker, slik som at de plutselig ikke ville ha katt likevel, ikke hadde råd til mat, ikke synes katten var leken nok.. Historien som virkelig satte sinnet i kok hos meg var hun som kom tilbake og ville bytte i en annen katt, for den hun hadde tatt meg seg første gangen ikke var pen nok i fohold til naboens katt!

Det er alt for mange tilfeller hvor kjæledyr blir anskaffet, for så å bli forlatt, avlivet eller levert til DB eller liknende, av ulike grunner som i mitt hode ikke er gyldige grunner.

En nabo av meg hadde katten sin i mange år, men utviklet en forferdelig allergi da hun ble gravid. Hun hadde i alle fall vett nok til å lete etter et godt hjem hos noen hun kjente, men var likevel knust over å måtte gi fra seg pus, da hun var den som hadde tatt ham inn og skulle ta vare på ham. Tenk om alle hadde vært så omtenksomme!

Ja, ikke sant! Nå har jeg hatt en pus i snart 2 år som holder seg mest for seg selv, er kosen, men bare hvis vi kommer bort til den og ikke så veldig leken. Men det er sånn henne er, gir ho ikke bort selv om ho er sånn! Ho er et familiemedlem som jeg skal ha inntil ho dør! Som man egentlig håper at aldri skjer. Men det er for lett å gi bort dyr, jeg kjenner noen folk som har fortalt meg at de er så lei katten fordi de ikke får reist bort, men seinere så legger de dem ut på nettet og klager på allergi.

Men sånn har folk blitt, det er helt greit at man virkelig får en kraftig allergi blant unga sine, det er kanskje ikke alltid like lett å gi dem medisiner hver dag og få det til å funke. Da skjønner jeg det. Men tenk om katta er aggresiv, og de gir den bort uten å fortelle hvordan katta er og ljuger om at den er verdens snilleste, det går ikke!