Alvorlig deprimert og alenemor

[AnonymBruker]

Har fått en alvorlig depresjon, føler jeg ikke har overskudd til min datter. Har ikke lyst og gå via barnevernet og få avlastning. Pappaen har henne litt, men han ønsker ikke å ha henne mer. Føler meg som en dårlig mamma som ikke har overskudd, har lite nettverk. Hun er ganske stor, men trenger oppfølging allikevel.

Om pappaen skulle ha henne mer fikk jeg beskjed at han kom til å gå via barnevernet og få mer erkjent uskikket som mamma. Hjelp noen som har vært i samme situasjon??? Føler samspillet med min datter blir så negativt i og med at jeg har så lite overskudd..

Av og til tenker jeg at det hadde vært bedre at hun hadde vært i et avlastningshjem for en periode.. Men det er når jeg er helt i super deppa....Vil ikke gi opp barnet mitt heller.

Anonymous poster hash: c2bc3...c1f

[Gjest Magdalene]

Hvorfor vil du ikke søke hjelp?

[AnonymBruker]

Har søkt hjelp for meg selv og dattera er på gruppe på helsestasjon. Men er det daglige som er slitsomt. Er et stort skritt og spørre barnevernet om hjelp. Man hører så mange historier om folk som blir overvåke i mange år.

Anonymous poster hash: c2bc3...c1f

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? Helsestasjonen kan hjelpe deg! Jeg var en tid avlaster for en mor som slet med utbrenthet. Var hjemme hos moren og sønnen en dag i uken, og hadde hentet han i bhg innimellom - han sov hos oss tredjehver helg.

Moren er nå blitt en venninne av meg, og jeg passer han innimellom. Hun er tilbake i jobb nå. Helsestasjonen hadde en plakat hvor det sto at flere familier i nærmiljøet trengte hjelp. Kanskje det finnes noe lignende hos deg

Anonymous poster hash: 43753...d17

[AnonymBruker]

Oki ja helsestasjon er en god ide....

Anonymous poster hash: c2bc3...c1f

[AnonymBruker]

Takk takk, når man er langt nede er det ikke alltid man tenker klart. Venter på psykolog, men har noen timer hos en privatpraktiserende....

Anonymous poster hash: c2bc3...c1f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din da? Har du hatt det sånn lenge?

Huff. Synes synd på deg! Klem til deg

Anonymous poster hash: 43753...d17

[Tante-Sofie]

Hvor gammel er jenta di? Om hun er under skolealder, kan du sjekke om det finnes Home Start i din kommune.

[AnonymBruker]

Hør med frivillighetssentralen om de kan hjelpe med noe? Dere kunne dra på tur sammen et sted?

Anonymous poster hash: 26dd5...bd3

[AnonymBruker]

Gå nå først og fremst til legen og få medisiner!

Anonymous poster hash: dee0f...bdc

[Vera Vinge]

Ang det du nevner med at du frykter barnevernet vil "overvåke" deg i flere år etterpå, så har jo ikke barnevernet mer ressurser enn at de ønsker å løpe etter folk som faktisk ikke lenger trenger hjelp. Og det ses jo veldig positivt at man selv ser at man trenger hjelp og ber om det, om det så er fra barnevernet, helsestasjonen eller andre. Det som virkelig er bekymringsverdig, er jo når man prøver å late som om alt er bra eller man ikke klarer å se at barnet trenger mer enn man kan gi der og da. Du ser jo at du ikke strekker til akkurat nå, og det syns jeg er veldig betryggende. Men snakk med de på helsestasjonen, kanskje de har gode innspill.

Men ut fra det du forteller om far, syns jeg ikke det høres så sympatisk ut, akkurat (med forbehold om at din versjon av dette er riktig). Det hadde vært en fin løsning om jenta kunne vært enda mer hos far, men skjønner jo at du vegrer deg om han da vil sette hardt mot hardt. Du trenger jo over hodet ikke å være uskikket som mor på sikt, selv om du nå har en tøff periode. Syns ærlig talt det er helt merkelig at han ikke ønsker å ha jenta mer nå, dersom han vet noe om din situasjon.

Endret 12. februar 2014 av Vera Vinge

[JaVel]

Jeg vil også skryte litt av deg alenemor! Det er selvfølgelig ikke bra hverken for deg eller din datter at du er deprimert men samtidig ser du din datter, for når du skriver inn her så viser du tydelig at du ønsker hjelp for at din datter skal ha det noenlunde bra mens du er deprimert, et veldig stort pluss. En venninne av meg var veldig deprimert for noen år siden, hun klarte vel egentlig bare å ligge i sengen men klarte å karre seg oppe om morgenen for å gi frokost til ungene og sende dem på skolen. Hvis jeg ikke husker helt feil så fikk hun avlasting for datteren som var i bhg-alder og dette søkte hun om selv. Da hun ble bedre stoppet hun hele ordningen siden hun ikke trengte den lenger. Kan ikke huske at hun hadde angst for å spørre barnevernet om hjelp, men hun jobber med barn selv, ikke i barnevernet da, og har en far som er psykolog så kanskje hun vet at barnevernet er et trygt sted å søke hjelp, det viste jo bare at hun tok tak i situasjonen og satte ungene først da hun fikk seg en smell :-) .

[AnonymBruker]

Ja må gjøre det for datteren, hun skal ikke ha det ille selv om jeg har det. Jeg hører med helsestasjonen først tenker jeg, mulig jeg prøver barnevernet også om jeg må. Medisiner er jeg skeptisk til, tror heller på psykolog. Må iallefall ta tak i det. Takk for help

Anonymous poster hash: c2bc3...c1f

[GammelKaktus]

Du har ingen venner som kan passe henne av og til?

Jeg hadde passet på barnet til en venninne som trengte det med glede.