AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #1 Skrevet 12. februar 2014 Skrev her i går. Eksen forsøker å smigre seg inn og tilbake i mitt liv. Han har såret meg veldig. Det ble slutt i oktober. Vi har derfor hatt periodevis kontakt. Vært sikker på at det er slutt fra min side, men så har et familiemedlem skrevet til meg at eksen min er såret og virkelig elsker meg. Jeg er så lei meg, og såret. Tenker på fotiden og alt jeg gjorde for han. Ville han se meg naken, så var jeg naken på et blunk. Jeg sa ALDRI nei til sex. Hans bestevenn klager over at dama ikke ville ha sex nesten i det hele tatt. EKsen kunne gjerne ha sex til tross for at jeg nølet, hvis jeg sa " veeel, ikke keen på sex, men kan jo ta en kicky". Da sa han " yeeea". Etter at det ble slutt har vi ikke hatt noe sex. Jeg følte meg så brukt rett før det ble slutt fordi dagen før han var dust, hadde vi en kjapp økt, også stakk han rett ut døren ( typisk greie kvinner ikke alltid liker). Hva skjedde med kosen? Er jeg bare ei du tømmer deg i? Den tanken brant seg fast. Han var da drittsekk i 4 uker. Han oppførte seg som single, nesten. Han hadde relativt gode grunner. Han hadde mistet en kusine og var mye ute, mye sur. I tillegg var hele familien på besøk. Jeg prøvde å være der for han, men han stengte meg helt ute. I samme periode hang han med eksen, siden eksen er venn av moren. Han hadde telefonen avskrudd nesten kontinuerlig i 4 uker. Fikk høre at han ikke kunne svare fordi eksen hans ble så ukomfortabel osv. Synes han tok mye hensyn til eksen, og lite til meg. Vi var sammen i 4 år, han og eksen i 5, før han traff meg. Sammen har de 2 sønner Jeg har sagt at nok får være nok. Han behandlet meg som et sexobjekt i 4 uker. Tømte seg, var spydig og frekk og bare lot meg ligge igjen. Jeg hadde mye press på jobb og alt gikk til helvete. Jeg har sagt, at dersom han klarer å overbevise meg. Gjøre noe så jeg innser at han elsker meg. Hva som helst, så lenge han jobber hardt for det. Ja, da kan jeg vurdere å ta han tilbake. Jeg har vært alle tiders kjæreste, tørr jeg påstå. Det tok ikke mer enn 1 uke før enn han sa han savnet sex. Etter 2 uker ville han se meg naken. Etter 3 uker ville han ha nakenbilde. Jeg har sagt at dette får så bli om vi er kjærester. Det har jeg sagt fra dag 1. Sex sårer meg, med mindre vi har det bra sammen og jeg føler meg trygg. I dag, rett før jobbintervjuet får jeg melding om at han er sur for ikke å ha fått nakenbilde. Skjønner han INGEN TING! Jeg forklare for 1000 gang at jeg ikke ville. Jeg sa også at min feil antagelig hadde vært at jeg var for ettergivende i starten av forholdet. Og at han derfor trodde han kunne få meg til å gjøre hva som helst, når som helst. Sa også til han at om jeg var høygravid og ikke kunne ha sex, ville han ha forlatt meg hvis han ikke fikk sex? Han ble kjempe sur. Og har sagt at jeg ikke er verdt alt dette her. Han sa at som høygravid ville han aldri forlatt meg, men som en jente med mentalte problemer kan han gjerne forlate meg. Deretter skrev han mye dritt Fikk ikke prestert optimalt på jobbintervjuet. Hva gjør jeg Til dere menn: Bruker han meg, elsker han med, er han sexavhengig? Anonymous poster hash: 22af7...7b7 1
Solstrålen. Skrevet 12. februar 2014 #2 Skrevet 12. februar 2014 Kutt han helt ut av livet ditt. Vil du ha det sånn? Det høres jo helt forferdelig ut. Finn deg noen som elsker deg og tar vare på deg for den du er, og ikke noen som bruker deg. 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #3 Skrevet 12. februar 2014 Han her må du gi slipp på, for han er umoden og skaper bare stress i livet ditt. Slike typer er det generelt lurt å ignorere når de er krevende og manipulerende. Du skulle ikke brukt tid på å lese melding fra han rett før et jobbintervju. Anonymous poster hash: 0504f...7e6
Måndagsbarn Skrevet 12. februar 2014 #4 Skrevet 12. februar 2014 Dette trenger du egentlig ikke å spørre om, det tror jeg du ser selv når du leser gjennom innlegget ditt et par ganger. Du har vært i et forhold der du har levert med hjertet, han har vært i et forhold der han har levert med kuken sin. Han høres ut som en emosjonell taper, og du skylder ham ingenting. Det er forståelig at du har det vondt nå, men det beste for deg er å droppe ham, få hjelp dersom det stemmer at du sliter litt, finne deg en jobb og et liv du trives i og så ta det derfra. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; jeg vil ikke elske noen som ikke elsker meg. Vil du det?
Gjest Nanna87 Skrevet 12. februar 2014 #5 Skrevet 12. februar 2014 Æsj, for en mann! Send han en melding der du takker for deg.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #6 Skrevet 12. februar 2014 Ikke noe kjærlighet de i gården nei, han bruker deg. Anonymous poster hash: 30ef6...a32 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #7 Skrevet 12. februar 2014 En ny tråd? Kutt ut nå!!! Det er da vel ingen som tror der har noe for seg å ha noe med dennt mannen å gjøre!?! Skriv en melding nå om at du ikke vil ha mer kontakt. Så lar du være å svare på evt henvendelser som kommer.Anonymous poster hash: 1e492...3d6 2
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #8 Skrevet 12. februar 2014 Han sier at han gir alt og ikke får noe igjen for det. For han mener selv at han har gitt maksimalt i 4 uker. Og siden vi ikke har hatt sex siden oktober, klager han. Han sier at han er ekstremt tålmodig. Han sier at han vil gjøre alt for å få meg tilbake. Deretter spør han meg om tips til å få meg tilbake. Han kan godt ringe for å prate. Vi snakker lenge og mye. Vi ler mye sammen, men med en gang han spør om sex, så sier jeg nei. Jeg vil at han skal elske meg uavhengig av sexen. Klarer han det, klarer han å flytte fjell for meg, som jeg har gjort for han. Ja da kan jeg ta han tilbake, men ikke før- TS Anonymous poster hash: 22af7...7b7 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #9 Skrevet 12. februar 2014 Det han har prestert de siste fire ukene er hans "gi maks modus". Det blir garantert ikke bedre, bare dårligere Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor i alle dager du fremdeles har det minste kontakt med denne taperen.Anonymous poster hash: 1e492...3d6 1
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2014 #10 Skrevet 12. februar 2014 Det han har prestert de siste fire ukene er hans "gi maks modus". Det blir garantert ikke bedre, bare dårligere Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor i alle dager du fremdeles har det minste kontakt med denne taperen.Anonymous poster hash: 1e492...3d6 Ikke jeg heller.
79kreps Skrevet 12. februar 2014 #11 Skrevet 12. februar 2014 Bare å komme seg videre, glemme ham så raskt du kan. Du er bedre enn ham, han fortjener ikke nydelige deg.
Bernardette Skrevet 12. februar 2014 #12 Skrevet 12. februar 2014 Sett deg selv i respekt Slutt å ha sex med en som har så store psykiske problemer
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #13 Skrevet 12. februar 2014 Han våger fordi han respekterer deg ikke, fordi du har ingen respekt for deg selv. Hvordan kan du la noen behandle deg som dritt? Og kutt ut det "jeg elsker han"-pratet, han elsker ikke deg. Ingen mann med snev av respekt eller kjærlighet for dama si hadde gjort noe av det han gjorde uansett hva som skjedde, uansett om kusina døde, eller noe som helst annet. Jeg tror ikke det hadde vært så dumt for deg å snakke med en psykolog. Ikke frekt ment,men er bare et velment råd. Ingen normal person med en sunn psyke hadde latt seg behandle slik som du gjør. Anonymous poster hash: 26f96...299 2
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #14 Skrevet 12. februar 2014 Men hvordan sette seg i respekt? Jeg har jo bare gitt fordi jeg har elsket han. Har jo bare prøvd å være en god kjæreste. Det burde vel være nok til å få respekt. Uansett sårer det å høre at jeg burde gå til psykolog. Skal jeg selv tro jeg sliter, kommer jeg i hvertfall til å gjøre det. Han sier at han tror han er skyld i at jeg sliter såpass mentalt. Samtidig sier han at han må forlate meg av samme grunn. "Han kom, han dreit, og dro". Rett og slett. I motrgen ringer han sikkert og ber om unnskyldning, som vanlig. Har ikke vært bare god den siste tiden. Siden oktober har jeg vist en helt annen side av meg selv. Jeg har hatt ekstreme humørsvingninger. Jeg "glefser", analyserer mye. Jeg er snart 33. Veldig kjipt å bli single og alene nå. For en dag! TS TS Anonymous poster hash: 22af7...7b7
Alina X Skrevet 12. februar 2014 #15 Skrevet 12. februar 2014 Du er dum som blir. Du elsker han ikke,det er bare en illusjon. Samme illusjonen har jeg selv hatt da jeg mente i en alder av 17 at jeg ikke kunne leve uten eksen,hahahaha..... 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #16 Skrevet 12. februar 2014 Men hvordan sette seg i respekt? Jeg har jo bare gitt fordi jeg har elsket han. Har jo bare prøvd å være en god kjæreste. Det burde vel være nok til å få respekt. Uansett sårer det å høre at jeg burde gå til psykolog. Skal jeg selv tro jeg sliter, kommer jeg i hvertfall til å gjøre det. Han sier at han tror han er skyld i at jeg sliter såpass mentalt. Samtidig sier han at han må forlate meg av samme grunn. "Han kom, han dreit, og dro". Rett og slett. I motrgen ringer han sikkert og ber om unnskyldning, som vanlig. Har ikke vært bare god den siste tiden. Siden oktober har jeg vist en helt annen side av meg selv. Jeg har hatt ekstreme humørsvingninger. Jeg "glefser", analyserer mye. Jeg er snart 33. Veldig kjipt å bli single og alene nå. For en dag! TS TSAnonymous poster hash: 22af7...7b7 Hvordan sette seg i respekt? Ved å ikke la seg tråkke på! Det at du har blitt hos en som behandler deg dårlig er å ikke respekterer seg selv, og da respekterer ikke andre deg heller. Du får ikke denne mannen til å respektere deg! Ikke sjans! 33 og singel er mye bedre enn å være sammen med en drittsekk! Og mye bedre enn å bli 34-35-36 og fremdeles være sammen med et totalt rasshøl! Dess før du kommmwr deg unna dess bedre. Her finnes ikke lys i tunellen. Du lurer på hvorfor du blir oppfordrer til å søke hjelp? Fordi du skriver her og lurer på ting som er helt åpenbare! Ingen vettuge mennesker lar seg behandle slik! Ingen med respekt for seg selv forblir sammen med en mann som oppfører seg slik du beskriver. Og ingen med hodet godt over vann vil lure på hva de skal gjøre i en slik situasjon: du skal komme deg så langt unna som mulig! Alle som har svart fortell deg det samme! Les, tenk og kom seh unna denne katastrofen! Nå!!Anonymous poster hash: 1e492...3d6 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #17 Skrevet 12. februar 2014 Men hvordan sette seg i respekt? Jeg har jo bare gitt fordi jeg har elsket han. Har jo bare prøvd å være en god kjæreste. Det burde vel være nok til å få respekt. Uansett sårer det å høre at jeg burde gå til psykolog. Skal jeg selv tro jeg sliter, kommer jeg i hvertfall til å gjøre det. Han sier at han tror han er skyld i at jeg sliter såpass mentalt. Samtidig sier han at han må forlate meg av samme grunn. "Han kom, han dreit, og dro". Rett og slett. I motrgen ringer han sikkert og ber om unnskyldning, som vanlig. Har ikke vært bare god den siste tiden. Siden oktober har jeg vist en helt annen side av meg selv. Jeg har hatt ekstreme humørsvingninger. Jeg "glefser", analyserer mye. Jeg er snart 33. Veldig kjipt å bli single og alene nå. For en dag! TS TS Anonymous poster hash: 22af7...7b7 Hjelpes. 33 år, drar på et jobbintervju og lar seg plages av en eks som vil ha nakenbilder, som helt viper deg av pinnen og påvirker jobbintervjuet ditt? Dette her er sånt som man opplever i tenårene fordi man ikke vet bedre. Ikke når man er voksen. Ja, jeg står på mitt når det gjelder psykolog. Det er som sagt ikke frekt ment, men du virker ustabil og forvirret og det skader uansett ikke å få profesjonell hjelp? Hvis du i en alder av 33 ikke har lært deg hvordan man setter seg i respekt eller lar andre behandle en med respekt, så tviler jeg på at noen av oss på et forum kan lære deg det. Som sagt, skaff deg hjelp med det, det finnes vel mange forskjellige psykologer/terapi å dra til avhengig av hva slags problem man har. Igjen,ikke ta det som en fornærmelse, det er bare et velment råd. Han er ikke problemet , problemet er at du lar noen behandle deg slik. Anonymous poster hash: 26f96...299
Cordelia Skrevet 12. februar 2014 #18 Skrevet 12. februar 2014 (endret) Herregud, vi er på samme alder, og jeg trodde du var i tenårene, eller begynnelsen av tjueåra. Du skal da ikke på noe vis unne den drittsekken noe oppmerksomhet. Hvor har du innbilt deg at dette er kjærlighet? Finn deg en psykolog og snakke med, for du sliter definitivt med noe som trenger opprydning. For din egen del, kjære deg. Endret 12. februar 2014 av Cordelia
Gjest Mupsi Skrevet 12. februar 2014 #19 Skrevet 12. februar 2014 Høres ut som du er i gang med prosessen av å ikke la andre tråkke på deg. Du tar vare på deg selv og du har begynt å sette grenser for hva andre kan tillate seg. Bra! Som andre her nevner virker du usikker og mye yngre ut enn dine 33 år. Å kontakte psykolog for å få litt fart på denne prosessen her tror jeg bare hadde vært positivt for deg. Denne mannen er vel strengt tatt ikke noe å samle på vel? Virker ikke som han kan gå mange mila før han begynner å klage?
Wonderbitch Skrevet 12. februar 2014 #20 Skrevet 12. februar 2014 Ikke ha sex med han, bry deg litt mindre. Så får tiden vise om det viktigste for han er kjærlighet eller sex. Men for å være ærlig synes jeg du bare skal droppe hele fyren. Det med at han ikke svarte når du ringte, over en lengere periode av hensyn til exen synes jeg skulle ha åpnet øynene dine. Hvis en er sammen med en ex, synes jeg det er enda viktigere å svare på kjærestens henvendelser av respekt for den andre og hensyn til sjalusi osv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå