sliten

[AnonymBruker]

jeg har et barn på 8 måneder.

hun er verdens fineste for meg. og jeg elsker hun høyt.

Men jeg kjenner at jeg er så utrolig sliten om dagen.

jeg har ingen energi og orker ingenting. har mest lyst å sove.

jeg er hjemme i mamma permisjon og burde jo ha allverdens tid til å lage middag til mannen og gjøre husarbeid. men jeg er tappet for energi og bruker alt jeg har på barnet.

jeg får dårlig samvittighet ovenfor både mannen og barnet for at jeg er så sliten hele tiden. mannen hjelper utrolig mye til. og jeg er kjempe takknemlig.

men han jobber jo og er mye borte også.

og han er jo derfor også sliten når han kommer hjem.

når han kommer hjem så kjennes det så deilig å overlate barnet til han.

jeg løper bort og nermest kaster barnet i armene hans.

jeg har ikke bil eller førerkort og bor ikke midt i sentrum derfor er jeg og barnet som regel hjemme hele dagen. fordi jeg syntes det er så tungvindt og komme seg rundt med barnet. og vet heller ikke hva vi skulle funnet på.

det hender vi går noen turer men neppe mer. det er dager vi knapt er utenfor døra når mannen ikke er hjemme.

jeg ser sjeldent veninner for de er på jobb og er opptatt med andre ting.

jeg kjenner jeg er misunnelig på mannen som kan være borte hele dagen å slippe å ha ungen oppå seg hele tiden.

jeg ammer og syntes dette er så slitsomt blitt. (spiser fast føde også)

jeg har lyst til å rømme vekk.

samtidig som jeg elsker familien min høyt og bare vil være her med de.

jeg føler meg som den sutrete dama.

har jo egentlig ingenting å klage på.

men.. sånn er det nå da.

jeg vet jeg må ta meg sammen.

men det er ikke bare bare..

noen dager føler jeg meg nermest deprimert.

føler jeg har mistet meg selv littegrann kanskje.

er det noen som har følt det slik selv der ute? og hva skal jeg gjøre med dette?

det skal sies at barnet har det bra. og vi leker hjemme og hun ser ut til å kose seg det meste av tiden. selvom det jo også er en del surving. men det hører jo med.

Anonymous poster hash: 7e1fe...cde

Anonymous poster hash: 7e1fe...cde

[AnonymBruker]

Vet du hva? Den perioden du er i nå, er ganske slitsom! Det er normalt å være sliten og "tappet" nå. Og det er mye som gjør det. Barnet er større, det krever mer av deg. Dine lagre begynner å bli tomme etter amming, husk du har jo vært "vert" for et annet menneske i 17 måneder!! Ikke rart du er trøtt. I tillegg er mange av oss slitne på denne tida av året. Vi lengter etter sol, mangler både C og D-vitaminer etter mørketida. Et lite tips kan være å ta en tur til legen og få sjekket jernlager for å være på den sikre sida.

Og du? Det går over altså! :-)

Anonymous poster hash: 05261...614

[83`]

Skriver under på denne. 8-mnd alderen er slitsom; den tidligere så rolige babyen er nå begynt å røre på seg. Krabber kanskje rundt, og putter alt i munnen. Og amming tar på. Og viss dette er første er jo alt helt nytt, og du må bli vandt til både det å gå hjemme uten sosial kontakt OG stelle med et barn.

Men sier som over her; det går over. Gjerne når barnet slutter å amme, og sover bedre på natten. Og denne "jeg vil bare sove" perioden du er i nå, tror jeg de fleste småbarnsmødre har vært gjennom.

Mine tips: kom deg ut og møt folk. Selv om det virker som et slit før du kommer deg avgårde, så får du mer energi av det etterpå. Selv om veninnene dine er på jobb på dagtid kan du vel avtale et møte på ettermiddag/kveld? Gå på kino, møtes hjemme, eller bare gå en tur ute.

Og ikke føl at du må trille tur hele dagen viss du ikke orker. Det gir jo også mye energi når du kommer inn igjen, men føler du heller for å sove når barnet skal sove, så gjør det med god samtittighet.

Lykke til, det blir bedre

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar:)

ja det er første barnet.

setter så stor pris på svarene.

var godt å høre at det går over og at dette er vanlig.

skal prøve å komme meg litt mer ut og kanskje ta en tur til legen og sjekke jernlager.

Igjen,tusen takk!

Ts

Anonymous poster hash: 7e1fe...cde

[AnonymBruker]

Syntes også permisjonen var tung, særlig etter 6 mnd. Jeg hadde avtale med meg selv om å komme meg ut hver dag. Laget avtaler og var ofte ute hele dagene, husvask og matlaging ble tatt litt pø om pø når det passa. Noen dager ble det bare kort tur til butikken, mens andre dager var det besøk, babysang, barselgruppe, babysvømming etc (er heldig og bor sentralt). Lytta også til lydbok mens jeg gikk lange turer for å få litt annen innputt. Men ut hver dag var alltid et mål!

Anonymous poster hash: 592a4...cad

[Gjest Santa Barbara]

Kjenner meg igjen. Min er 1 år på øyeblikket og de siste 2 mnd har jeg vært helt tappet. Samboeren har til og med hatt permisjon i denne perioden, så vi har vært 2 om å passe baby og stå opp annenhver dag med han, men likevel er jeg konstant trøtt og sliten. Har egentlig gått greit med meg frem til 10 mnd alderen, men etter det sa det virkelig stopp. Føler babyen bare trenger mer og mer underholdning, så her er det ikke så mange pust i bakken i løpet av en dag. Merker jeg gruer meg veldig til samboeren avslutter permisjonen om en uke.

Jeg ammer også enda. Kanskje jeg blir ekstra tappet for energi pga av det.

[Medusa13]

Ingen grunn til dårlig samvittighet. Jeg har lest et sted at det å være hjemme å ta seg et barn tilsvarer 135 % stilling. Du kan iallefall se det som en fulldags jobb på lik linje med den mannen din har. Jeg synes derfor du skal ofre all den tid du har på barnet, så kan heller du og mann dele på oppgaver med hus og mat. Hvis ikke du hadde tatt deg av hans barn, hadde han ikke kunnet jobbe heller.

Nyt småbarnstiden, og ikke slit deg ut på ting som ikke er så viktige