AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #1 Skrevet 12. februar 2014 Og for hvem sin skyld? Ungene?felles venner? familien? Sitter og lurer på om jeg har møtt veggen i ekteskapet mitt etter bare fire år. Det er faktisk dødt. Vi er venner, og kollegaer i familien&co. Etter haugevis av samtaler uten bedring, hva gjør man da..? Skal man bare gi opp og svikte alle rundt seg for sin egen del ? Selvom det er det jeg vil hver dag, så klarer jeg ikke, pga unger og familie.. når kommer man til den grensa??? Anonymous poster hash: 22c83...bce
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #2 Skrevet 12. februar 2014 Du svikter deg selv dersom du blir i et forhold som gjør deg ulykkelig. Anonymous poster hash: f1944...0f8 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #3 Skrevet 12. februar 2014 Dra til samlivsterapaut sammen. Funker ikke det så er det greit å skille seg, da vet du iallefall med deg selv at du ikke bare ga opp. Anonymous poster hash: 814b3...0d0 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #4 Skrevet 12. februar 2014 Vi gikk til familierådgivning i 1 år, før jeg ga opp. Her var det snakk om spilleavhengighet, noe han nektet for. Og løy og sviktet hele tiden, satte oss i stor gjeld. Derfor gikk jeg tilslutt og, for jeg forsto at han aldri ville endre seg. Men samtidig føler jeg at jeg ga det et forsøk, at jeg virkelig prøvde. Og hadde han innrømmet spilleavhengigheten sin, sluttet å lyve hele tiden, så hadde jeg tilgitt. Og kjempet for oss. Anonymous poster hash: 03cc8...628
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2014 #5 Skrevet 12. februar 2014 Du kjemper mye for barna, du kjemper litt for deg selv, men du kjemper ikke i det hele tatt for noen andre. Man må alltid gjøre et forsøk når man har gått til det steg å gifte seg, men for unge barnløse mener jeg det ofte kan være like greit å gå videre mens man fortsatt har mulighet til å starte på nytt.Anonymous poster hash: 2709c...124
Steinar40 Skrevet 12. februar 2014 #6 Skrevet 12. februar 2014 Du kjemper mye for barna, du kjemper litt for deg selv, men du kjemper ikke i det hele tatt for noen andre. Man må alltid gjøre et forsøk når man har gått til det steg å gifte seg, men for unge barnløse mener jeg det ofte kan være like greit å gå videre mens man fortsatt har mulighet til å starte på nytt.Anonymous poster hash: 2709c...124 Helt enig med deg faktisk. Mindreårige barn må først og fremst tas hensyn til. Men folk som ikke har mindreårige barn syns jeg kan velge akkurat som de selv vil hvis forholdet ikke fungerer. Uavhengig av alder. Forutsatt at man virkelig har prøvd å få det til å fungere selvfølgelig.
Catlin Skrevet 12. februar 2014 #7 Skrevet 12. februar 2014 Jeg skulle gjerne kjempet for ekteskapet mitt. Men hva hjelper det så lenge min eksmann ikke ville. Så lenge begge er innstilt på å kjempe så synes jeg man bør gjøre et forsøk. Men det nytter jo ikke når hvis det er bare den ene parten som jobber for å få det til å fungere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå