Tispa vår angriper hannhunden.

[melanzana]

Hei!

For et par uker siden, var vi ute og gikk tur med hundene, da vi gikk forbi en annen hund. Hundene mine ble litt opphisset, ville hilse og dro i båndet. Vi hadde dem i hanefot bånd. Plutselig angriper tispa (1.5 år gammel Dansk Svensk Gårdshund) gutten vår (4 år gammel Dvergpinscher). Jeg måtte ta han løs fra båndet og han hylte stakkars liten.

Han fikk ingen skader heldigvis.

Så skjedde det igjen når vi var inne en annen dag, jeg sto i gangen, og plutselig hører jeg et voldsomt leven, og må springe å skille dem, og trøste Dvergpinscheren som er helt skjelven og forfjamset..

I går skjedde dette IGJEN! Jeg sitter på stua, og plutselig angriper hun gutten, og jeg må enda engang skille dem, og han blir livredd og helt underdanig.

Hun er aldri aggressiv mot oss eller datteren vår, og egentlig veldig snill og rolig ellers.

Så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun angriper han gjentatte gangen, og hva i alle dager vi kan gjøre for å forhindre dette..

Noen som har opplevd lignende, eller har noen innspill?

Tusen takk!

[AnonymBruker]

I første situasjon høres det ut som hun blir stresset og omdirigerer frustrasjonen på ham. Hun er av en rase som gjerne er veldig høyintens, og sånne ting kan lett skje om egenskapene ikke er korrekt balansert.

Sannsynligvis må du trene mye lydighet med henne slik at du kan gi beskjed om at hun skal la være, men du bør også gjøre noe med årsaken til at hun reagerer sånn. Det kan det godt hende du bør få en adferdsekspert/instruktør til å se på på en privattime.

Jeg ville postet innlegget på Canis med ca sted, og bedt om tips til flinke adferdsfolk i ditt område.

Foreløpig holder du dem adskilt så hannen ikke blir offer for flere urettferdige angrep. Mulig de kan gå tur sammen, men ikke i hanefot, det blir for nært. Og vær føre var i møte-/stressituasjoner.

Anonymous poster hash: 17ca5...399

[AnonymBruker]

Nei, unnskyld. Jeg byttet på rasene, og har ingen forutsetning for å si om DSG er særlig intense. Men resten av innlegget står.

Er hun forresten noe stresset, skeptisk eller redd for noe?

Anonymous poster hash: 17ca5...399

[melanzana]

Hei! Tusen takk for svar!

Hun er kanskje litt skeptisk av seg til andre hunder, vi har hatt henne med på hundetreff og i begynnelsen trekker hun seg tilbake og hopper opp etter bena vår, men etterhvert går det seg til. Om det kommer fler hunder på en gang mot henne trekker hun seg også tilbake og kan si ifra med noe knurr/glefs.

Ser hun kanskje kan ha noe fryktaggresjon mot andre, ukjente hunder, men jeg føler jo selv vi har sosialisert henne godt, og hun går veldig godt med alle hunder som hun allerede kjenner fra før.

Hun bjeffer også på andre hunder når vi går tur, som igrunn er en annen sak, men det kan jo meget godt hende det har en sammenheng. Vi har prøvd å ta henne opp når vi møter andre hunder, bare for å se, og dvergpinscheren bjeffer da ikke, men når hun bjeffer begynner han også.

Hun har ikke hatt noen traumatiske opplevelser så langt vi vet, fikk henne når hun var ca 4 måneder.

Hun er også veldig mild i gemyttet, om hun har gjort noe hun ikke har lov til, og jeg sier navnet hennes med streng tone og ber henne gå å legge seg, så ruller hun seg ned på ryggen og underkaster seg skikkelig.

Ja, jeg tror nok vi skal ta kontakt med en ekspert på hundeatferd. Stakkars lille gutten fortjener ikke å bli angrepet slik, og hun har jo tydeligvis problemer selv siden hun gjør dette. Og kanskje vi kan få råd om problemet med bjeffingen på tur også.

[AnonymBruker]

Da bør du iallefall skjerme henne/begge fra andre hunder, med mulig unntak fra de hun eventuelt kjenner og liker godt. Hver gang hun utagerer på tur, så forsterkes frykten hennes. Du bør ha som mål å holde tilstrekkelig avstand til andre hunder til at hun ikke må utagere. Det betyr gå i buer utenom, snu og gå andre veien, etc. Samtidig må du trene på å akseptere andre hunders eksistens - avtal gjerne med andre hundeeiere så du får trent akkurat slik du trenger. Start på en avstand der hun kan se på andre hunder, men ikke utagerer, og kan ta imot belønning. Belønn for å se på den fremmede hunden uten å utagere. Hold deg alltid under utageringsterskel. Beveg dere gradvis nærmere etterhvert som hun mestrer (over en periode på mange uker/måneder). Samtidig må hun kunne stole på at du sørger for at fremmede hunder aldri kommer bort til henne.

Jeg ville satt fart på treningen ved å melde på et (positivt!) passeringskurs.

Søk etter BAT (behaviour adjustment training), motbetinging, og look at that. Det ligger mye god info på Canis' nettsider, selv om det dessverre er litt vanskelig å søke etter noe der.

Skulle skrevet grundigere, men det blir for knotete på mobil.

Anonymous poster hash: 17ca5...399

[AnonymBruker]

Det er for øvrig litt vanskelig å si hva som er årsaken til at hun angrep inne, men det kan hende at det rett og slett skyldes forhøyet stress fordi hun er utrygg på tur. Generell rotrening, avslappende massasje og DAP kan muligens hjelpe litt. Men først og fremst ville jeg tatt tak i frykten hennes, da jeg vil tippe den er det underliggende problemet.

Med mindre hun har ressursforsvar på leker, liggeplasser, mat etc?

For øvrig er hun nå i rette alderen til at hun begynner å tørre å ta vare på seg selv, og for mange hunder er angrep beste forsvar når eier ikke forstår frykten og sørger for å holde hunden unna situasjoner den finner ubehagelig. Ut fra det lille du skriver vil jeg tro hun begynner å bli i fare for å angripe fremmede hunder som kommer for nært også, hvis hun blir stresset og ikke kommer seg ut av situasjonen selv. Så best å ta tak i dette så fort som mulig. Lykke til med passeringskurs og øvrig treningsprogram. Innhent referanser før du melder på, og havner du et sted som mener du skal bruke fysisk makt og straff, så tar du med deg bikkja og drar. Tvang og straff er livsfarlig å bruke mot frykt.

Anonymous poster hash: 17ca5...399

[AnonymBruker]

Må poengtere at de rådene jeg gir iallefall er garantert å ikke gjøre saken verre, men da jeg ikke har sett hunden kan det jo godt være helt andre ting du også burde ta tak i. Derav få hjelp av instruktør/adferdsekspert. Vær nøye på at den du velger har konkret utdanning i adferd, og ikke bare i simpel innlæring av øvelser. "jeg har hatt hund i 40 år" er heller ikke godt nok... Man betaler såpass for hjelpen at det minste man kan kreve er at instruktøren har gode referanser og har kostet på seg mange gode kurs.

Anonymous poster hash: 17ca5...399

[melanzana]

Tusen takk for utfyllende svar! Skal absoull følge rådene, skal lese mye på canis i kveld, når jeg er hjemme fra jobb.

Hun er ikke aggressiv ovenfor mat/bur/leker osv. Aldri vært aggressiv mot mennesker heller, kun hunder!

Men som sagt, jeg skal sette meg inn i info, og trene henne på dette med møte av andre hunder, og se om her finnes noen relevante kurs i nærheten av der vi bor!

Tusen takk!

[Alina X]

Kan hende hun er feminist? :-P

Hadde samme problem selv med hundene mine,den ene fløy på den andre støtt og stadig,glefset og knurrer når den andre skulle ha mat og var veldig dominerende. Jeg var redd for at jeg måtte omplassere den ene som var så aggresiv men fikk ordnet opp i det.

For meg ble løsningen at hver gang den ene angrep den andre,så tok jeg henne i båndet og hun måtte gå tett inntil meg imens den andre hadde mer bevegelighet. Dette fungerte da hun forsto at dette kom til å skje hver gang hun ikke oppførte seg,så det var ganske enkelt for meg.

Når hun begynte å knurre ba jeg henne legge seg og hun fikk ikke spise før den andre var ferdig. Det var egentlig ganske lett å få henne til å oppføre seg,men hunder er individuelle så kan ikke si den løsningen fungerer for alle:)