Sex og følelser

[Ms.Fia78]

Jeg lurer litt på hva andre tenker om sex og følelser i ekteskap? Hvis man ikke lenger har ønske om sex eller om man ikke tenner på sin partner vil det si det samme som at man ikke elsker den andre lenger? Er det et tegn når de fysiske behovene blir borte og kanskje har vært det en stund at kjærligheten er borte? og evnt bare et vennskap er tilbake?

[Enyya]

For meg henger disse to tingene sammen. Når jeg mistet følelsene for eksen min så forsvant også sexlysten.

[Wiola]

Enig med Enyya. Følelser henger sammen med sexlyst. Jeg mener det kan være et tegn på mangel av følelser dersom de fysiske behovene er borte over lengre tid. Men mangel på fysiske behov trenger nødvendigvis ikke å bety mangel på følelser dersom det kun er over en kortere periode. Ting som kan spille inn er jo f.eks. mye stress på jobb eller andre krevende hendelser i livet (bl.a. dødsfall) som kan gjøre at man mister det fysiske behovet i en periode.

[Ms.Fia78]

Hvordan tar man tak i slikt når man i utgangspunktet ikke er uvenner. Samarbeidet rundt barn og det daglige går greit og på ren rutine. Men det lille ekstra er borte. Og ved et brudd vil han bli knust da hans følelser er store i forhold til mine. Føler det heller jævlig å ikke klare å gi like mye kjærlighet og ønske om sex tilbake.

[Ms.Fia78]

Så og si aldri føle ønske om sex....eller følelsen i kroppen som betyr at du tenner på din kjære.

[Wiola]

Kan det skyldes for mye "hverdag"? Jeg mener, finner dere noen gang på noe kun du og mannen din? Kanskje dere kan bli flinkere til å gjøre ting sammen bare dere to? Få en barnevakt, også stikker dere ut å gjør noe gøy sammen, evt. en weekend tur en eller annen plass slik at dere får tid til å pleie romantikken mellom dere. Kanskje det kan hjelpe litt på gnisten?

[Ms.Fia78]

Ja det er prøvd. Å det hjelper og komme unna hverdagen. Men det er jo fortsatt lite lyst og hente. Når det kommer til sex så begynner jeg aldri med å ha "brennende lyst". Den har jeg ikke kjent på på lenge. skal det nevnes her at vi har vært sammen i 20 år! Fra jeg var relativt ung. Jeg tror i tillegg at han er veldig avhengig av meg, sikkert andre veien og på sitt vis, men jeg føler at jeg kveles litt av all denne kjærligheten som han overøser meg med etter 20 år.

[Cascade]

Vanskeligt, varierer sikkert fra par til par og person til person.

Her har vi vært sammen i 20 år, hun sier hun elsker meg noen ganger, men hun tar aldrig på meg, hun inviterer aldrig til sex og hun liker ikke jeg skal se henne naken pga komplekser. På ferie er det litt noe annet, da har jeg lov til å massere hele kroppen hennes.

Hun elsker oppmerksomhet fra andre, lever på det, men ikke fra meg. Mine kommentarer og meninger betyr ingenting. Jeg har fortalt henne en million ganger hvor flott hun er, og hun vet at hun tenner meg nesten hver dag men jeg er luft for henne.

Sex er alltid i samme posisjon hver gang, hun får sitt og til slutt får jeg mitt, ferdig. Det må gå fort. Det kan skje hver måned om jeg er heldig.

Jeg hjelper henne med alt jeg klarer, hun sier hun ikke kan klare seg uten meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør alt, jeg føler meg ikke elsket. Gjør det vel fordi jeg i det minste kan se henne hver dag.

Ja, vi har det vel litt her som dere har det tror jeg.

Her er det jobben hennes der ødelegger alt, veldig krevende, liten tid til noe som helst.

Endret 11. februar 2014 av Cascade

[Ms.Fia78]

Hva tenker du Cascade om fremtiden da? Tenker du på at slikt skal det være resten av livet? Jeg personlig tror vi har vokst fra hverandre. Men det er så mye rundt en familie. Ikke bare oss to som par. Hvordan takler man slikt da? Føles som man skal miste alt om man velger å gå hvert til sitt! Og det ønsker jeg jo ikke. Skjønner selvsagt at man ikke kan få både pose og sekk. ...

[Majott]

Ja det er prøvd. Å det hjelper og komme unna hverdagen. Men det er jo fortsatt lite lyst og hente. Når det kommer til sex så begynner jeg aldri med å ha "brennende lyst". Den har jeg ikke kjent på på lenge. skal det nevnes her at vi har vært sammen i 20 år! Fra jeg var relativt ung. Jeg tror i tillegg at han er veldig avhengig av meg, sikkert andre veien og på sitt vis, men jeg føler at jeg kveles litt av all denne kjærligheten som han overøser meg med etter 20 år.

Når en har vært sammen i mange år, så opplever vel svært få å ha brennende lyst på partneren sin? Det er vel noe en har det første året ++. Så skal en prioritere den følelsen, må en bytte partner jevnlig.

En kan pleie lysten med å være intim, dele opplevelser, kose i hverdagen osv. Det opprettholder den fysiske nærheten, og gir mer lyst på sex.

Du kan gjøre en innsats for å få det lille ekstra tilbake. Det har jeg gjort også, og det funker.

Det er lett å få tanker om å gå fra hverandre når hverdagen har tatt overhånd, og en føler en bare fungerer sammen, og er gode venner. Men tenk over hva du gir avkall på hvis du går fra han. Ikke bare de muligheten du får til å oppleve lyst igjen, eller mulighet til å finne en "bedre" mann. Men også at barna må pendle mellom to hjem, dere må rive opp alt dere har bygd opp, og du mister faktisk en du kan stole på og som er en bestevenn.

Du er forresten veldig heldig som har en mann som har bevart kjærlighetsfølelsene til deg i så mange år. Tror du skal lete lenge før du finner en ny en som gjør det.

Jobb heller med kommunikasjon og nærhet i forholdet ditt. Gjør du en innsats der, så kan det bli bedre igjen.

Kjærlighet er mer enn sexlyst, så det kan være en sterk kjærlighet mellom dere selv om du ikke føler noen lyst på sex. Hvordan hadde du f.eks reagert om han 2 mnd etter bruddet hadde funnet seg en ny kjæreste? En som ble stemor til dine barn, og som kanskje hadde barn selv? Hvordan vil det være for deg om du ikke var viktig for han lenger, men at han istedet øste sin kjærlighet på en annen? Er det greit for deg å vite at du ikke kan regne med han i livet ditt lenger, ikke som venn og støtte, men bare en som du samarbeider med om samvær med barna?Tenk over det en stund, så vet du kanskje svaret.

[AnonymBruker]

Enig med Enyya. Følelser henger sammen med sexlyst. Jeg mener det kan være et tegn på mangel av følelser dersom de fysiske behovene er borte over lengre tid. Men mangel på fysiske behov trenger nødvendigvis ikke å bety mangel på følelser dersom det kun er over en kortere periode. Ting som kan spille inn er jo f.eks. mye stress på jobb eller andre krevende hendelser i livet (bl.a. dødsfall) som kan gjøre at man mister det fysiske behovet i en periode.

Feil. Jeg har så avsolutt sexlyst til tross for at jeg ikke har følelser for den jeg evnt har sex med. Jeg mistet sexlysten med min ex.vi vsr både kosete og intime på andre plan men sexlysten forsvant etterhvert. Jg trodde det vat noe galt med meg og tenkte kanskje det hadde med p- pillene å gjøre. Da det ble slutt fant jrg ganske raskt ut av at jeg absolutt hadde sexlyst men jeg tente bare ikke på han lenger, til tross for kos, intimitet og at jeg var glad i ha

Anonymous poster hash: 92bf8...448

[Ms.Fia78]

Ja jeg har jo sex lyst jeg og. Men hadde vært supert å kjenne det med min mann. Men når det kommer til sex der så blir lysten borte. Prøver å "konsentrere meg" og slik at jeg får fokus men klarer det sjelden. Det er jo ikke slik at vi ikke tar på hverandre eller noe sånt. Vi er fysiske og gir hverandre klemmer og sitter i arm kroken.

[Ms.Fia78]

Jeg har og trodd p-piller har hatt litt av skylden men vet nå at det er det ikke.

[Cascade]

Hva tenker du Cascade om fremtiden da? Tenker du på at slikt skal det være resten av livet? Jeg personlig tror vi har vokst fra hverandre. Men det er så mye rundt en familie. Ikke bare oss to som par. Hvordan takler man slikt da? Føles som man skal miste alt om man velger å gå hvert til sitt! Og det ønsker jeg jo ikke. Skjønner selvsagt at man ikke kan få både pose og sekk. ...

Majott skriver og forklarer det veldig bra. Her i huset føler jeg meg som en tøffel, jeg er ikke høyt utdannet som hun er, jeg er bare en simpel romantisk sjel. Her er der ingen familie, bare et par venner, vi lever ganske så isolerte, men trives med det.

Jeg har tenkt mye i det seneste, er egentlig klar for å ta en jobb langt borte en stund, men innerst inne tjener det ikke noe formål.

Hun kan, og har alltid fint kunne leve uten sex i det hele tatt, hun synes det er litt sånn syndigt og grisete. Jeg ser helt motsatt på det, som en naturlig ting.

Vi kan fint bli gamle sammen, ikke noe problem, jeg er bare frustrert fordi hun ikke har lyst og aldrig, aldrig kjærtegner meg.

Og som Majott skriver, om jeg reiste og hørte hun hadde funnet en ny venn ville jeg bli knust. Om jeg hadde en ny veninne ville hun ikke bry seg, det er jeg helt sikker på.

Man vet hva man har, ikke hva man får, hmmm.

Endret 12. februar 2014 av Cascade

[Ms.Fia78]

Jeg er veldig usikker på om jeg hadde reagert så på det....klart det ville være rart om vi ikke skulle være sammen og feire høytider og reise på ferie sammen. Men på en annen måte så er det jeg som ordner alt da når vi skal på ferie. Til jul. Tar ansvar for det meste til og med økonomien. Og når jeg alene skal ha ansvaret for alt praktisk så blir det til tider mye. Jeg prøver å diskutere økonomi og få til en dialog OG få han til å ta ansvar for egen økonomi. Det er mye i tillegg til over som jeg ikke vil gå inn på her. Ting som har skjedd igjennom årenes løp. Ingen utroskap og sånne ting men andre hendelser som har innvirkning. På da blant annet på følelser og sexliv.

[Ms.Fia78]

Og Cascade; Du har rett i at man vet hva man har og ikke hva man får.

[AnonymBruker]

Føler vi er i sammen situasjon. Vi har "bare" vært sammen i ti år, gift i to.

Jeg har ingen interesse av mannen, og har ikke hatt det på flere år. Men er livredd for å bli alene, da vi på en måte er "vokst sammen". Vi har felles økonomi, felles hus og et barn sammen. Går vi fra hverandre står jeg igjen med nesten ingenting, lite nettverk har jeg også.

Hverdagen fungerer greit, selv om jeg kjefter en del. Nesten alt han gjør irriterer meg. Han går i veien, labber rundt i bare bokseren hjemme- og da føler jeg bare avsky over å se kroppen hans, den finnes ikke sexy- ikke har han ambisjoner om noe som helst og trives godt med den ene hobbyen sin.

Jeg prøver så hardt å finne tilbake til de gamle følelsene, men de er bare ikke der.

Jeg er, som jeg skrev, livredd. Vil ikke at dette skal ende med skilsmisse, men samtidig tror jeg han ville fått det bedre med ei anna dame som kunne tenke seg å være kjæresten hans, ikke bare en å dele utgiftene med...

Anonymous poster hash: fda35...d2e

[Ms.Fia78]

Når en har vært sammen i mange år, så opplever vel svært få å ha brennende lyst på partneren sin? Det er vel noe en har det første året ++. Så skal en prioritere den følelsen, må en bytte partner jevnlig.

En kan pleie lysten med å være intim, dele opplevelser, kose i hverdagen osv. Det opprettholder den fysiske nærheten, og gir mer lyst på sex.

Du kan gjøre en innsats for å få det lille ekstra tilbake. Det har jeg gjort også, og det funker.

Ja dette har jeg prøvd. Jeg har i grunn prøvd det meste. Vi to har en lang historie sammen og vi har hatt oppturer og nedturer. Samarbeidet oss i mellom har vært både og i perioder, da han har vært veldig egoist i mange år. ( Ja jeg kaller det det når han setter seg og sine drømmer foran familien og deres, da spesielt barnas behov) Men ja jeg har prøvd. Men i disse årene har jeg fått minimalt med støtte fra den siden. Jeg har måttet dra lasset og det er tungt. Han har nå lært mye på sin veg til dit han er idag og ønsker ting ugjort eller annerledes. Men på de årene dette har tatt har mine følelser endret seg. Det er ikke lett å legge ting bort og være nær og "ta seg sammen" når man ikke har lyst. Man kan vekke lysten til sex, ja det vet jeg, men da er det kanskje en stor fordel og ønske å ha sex med mannen din da. Det har jeg ikke. Og jeg har prøvd...i mange år! Og tro meg, jeg er ikke den som gir opp med det første. Slettes ikke. Men akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Det og klare meg alene gjør jeg helt sikkert. Men overgangen fra to til en er uansett stor. Og ja jeg har tenkt på barna som er ganske store nå. Vil de forstå. Og kan vi evnt klare å gå fra hverandre uten å lage et helvete som jeg vet mange gjør. Jeg har alltid sagt at det vil jeg aldri gjøre og det står jeg ved. Jeg er jo fortsatt glad i mannen min og vil han bare vel. Og som nevnt over her så tror jeg faktisk ikke jeg vil bli sjalu om han skulle finne seg en ny dame. Jeg unner han egentlig og finne noen som elsker han og tenner på han slik at han får disse følelsene gjengjeldt. Det klarer ikke jeg pr dags dato.

[Cascade]

Ja, det er vanskeligt. Jeg har fortsatt vanvittig mye lyst på samboeren min, selv etter 20 år, vil bare massere føttene og kroppen hennes, slikke henne osv osv men jeg får ikke lov. Hun har blitt frigid, eller har vel egentlig alltid vært det.

Hun forteller meg hvilke skjorter og bukser jeg skal gå med, og jeg gjør det, jeg gjør rent, vasker opp, lager mat der er klar når hun kommer hjem, handler inn, ordner nettbank og vedlikeholder ting. Vi har vokst sammen ja og det er klart at hun ville få det meget vanskeligt, og travelt, om jeg dro min vei.

Hun er egentlig den jeg har ventet på 1/3 av livet mitt, derfor er det utrolig frustrerende ikke å føle seg verdsatt og elsket.

Jeg kan ikke forestille meg at jeg skulle være utro mot henne, men skal ikke legge skjul på det er vanskeligt ikke å være det om muligheten skulle oppstå. (Det gjør den ikke...tror jeg.)

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver TS. Vi hadde vel aldri noe spennende sexliv, og etter hvert foretrakk mannen min å sove. Forhold omkring økonomi gjorde ham sliten, og det forsto jeg. Jeg forsøkte, tok initiativ og gjorde det hyggelig. Han sa det ikke var min feil. Til slutt ga jeg opp. Jeg ønsket ikke sex med ham lenger.<br /><br />Tenkte at det ikke var så viktig, at livet var godt nok. Trygghet, verdens beste og omtenksomme venn. Vi var et pent par, og han viste at han var stolt av meg.<br /><br />I mer enn 10 år hadde vi ikke sex. Lysten min var der, men ikke på ham. Likevel var jeg ikke utro.<br /><br />I dag er jeg alene. Det var en mann jeg ble kjent med som fikk meg til å innse at jeg var blitt som en mor for min mann. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke brøt ut for lenge siden.<br /><br /><br />

Anonymous poster hash: b7833...6bd