Trolig gravid...beholde barnet?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 31 år som nå tror jeg har klart å bli gravid med kjæresten min gjennom snart seks år. Jeg har tidligere tatt abort i samme forhold fordi partner ikke var klar, og slik er dilemmaet; jeg er innimellom veldig usikker på om dette forholdet er noe å satse på, han er mye deprimert, og det har til tider vært mye rus. (Lite nå, alkohol et par-tre ganger i mnd)Han er bilpoar(2), og fortsatt på medisinutprøving. Allikevel har jeg vært sammen med han lenge, og jeg er veldig glad i han, samtidig som jeg aldri har klart å forlate han. Ikke vet jeg om jeg vil heller...Familien hans er også helt fantastisk, og jeg vet moren og faren ville blitt supre besteforeldre. Jeg går på p-ring, men glemte å putte inn neste ring en uke over da jeg skulle gjøre det. Slik var det forrige gang og(tre år siden). Jeg er redd dette er mine sjanser, og jeg føler meg virkelig klar for et barn nå. Er det noen som har noen tanker? Vi bor sammen og har stabile jobber begge to.

Anonymous poster hash: 80d3d...18b

[Belima]

Vil først si at jeg er ingen motstander av abort. I ditt tilfelle ville jeg valgt å beholde barnet. Dere er begge i stabile jobber og siden mannen også er i jobb, så er han kanskje ikke så veldig syk. Noen blir jo uføre pga at de er bipolare.

Alderen din er flott til å få barn i, men du må kanskje regne med å ta mye ansvar alene i perioder. Det er vel noe du bør tenke over hvis du velge å beholde barnet.

Hvis forholdet ikke går etter barnet er født pga hans sykdom, så bør du da velge å gå din egen vei med barnet. Barnet skal ikke lide fordi far er syk.

Det er gode medisiner i dag, så når han finner de, så vil alt bli bedre for han og de rundt han.

Hva synes han da? Du kan jo spørre om han kunne tenke seg at dere får barn uten å si at du er gravid. Når han har uttalt seg, så kan du ta et standpunkt til hva du gjør.

Hadde vært "fint" om du skriver hva slags avgjørelse som blir tatt.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til med samtalen.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hvilke bivirkninger kan medisinene hans ha? Kan noen av disse være depresjon, slik at det er årsaken til at han blir deprimert?

Har han ruset seg noe mens du har vært sammen med ham? Akkurat det hadde vært totalt no-go for meg. Særlig om du skal få barn med ham bør han nok ha vært borte fra rusen over lang tid slik at han er stabil slik sett.

Ellers er det jo flott at han tester ut hvilke medisiner som kan fungere for ham. Jeg tror du bør holde deg oppdatert på hvilke medisiner han bruker, slik at du vet om mulige bivirkninger. Så vet du om det er han eller sykdommen som utgjør en situasjon, liksom. For øvrig har du jo ikke noe krav på å få vite denne informasjonen om han, men jeg tror det kan styrke forholdet deres.

Det er flott at han har en stabil jobb!

Jeg tror kanskje ikke det er smart å få barn med ham i alle fall før han har funnet noen medisiner som virker ordentlig. Men, har du snakket med ham og spurt om han ønsker barn?

Har du tatt en graviditetstest nå nylig siden du tror du er gravid?

Endret 11. februar 2014 av Mrs. Random Nick

[AnonymBruker]

dere har vært sammen i mange år og du vil ikke gå ifra han..

Hvis du ikke har tenkt og leve barnløs resten av livet syns jeg du skal få barnet.

Hvis det ikke skulle fungere og ha barn i hus sammen med han pga sykdommen så regner jeg med at du er tøff og voksen nok til og ta avgjørelsen om og flytte pga barnets skyld?

Anonymous poster hash: f667c...706

[AnonymBruker]

Det heter "kvinne" når man er over 30...

Anonymous poster hash: a43f2...078

[Gjest]

Tenk litt over at en del psykiske problemer oft har høg grad av arvelighet!

Ellers får du gå i deg selv og se for deg hva slags framtid du ønsker å ha.

En sånn mann hadde aldri vært aktuell som partner og far for mine barn, men vi er alle forskjellige.