Mistanke om at lillesøster blir seksuelt misbrukt

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente i slutten av tenårene som bor hjemme med foreldre mine og søsteren min i tidlig grunnskolealder. Hun har klaget over smerte ved urinering og generell smerte i underlivet i det siste, ikke ofte, men av og til. Når jeg hørte dette igjen i dag, begynte alarmklokkene mine å ringe. Jeg prøvde å snakke med henne privat, og spurte om noen hadde tatt på henne på en upassende måte. Hun ble veldig klagete plutselig, og ville ikke snakke med meg lengre. Jeg spurte om noen hadde tvunget henne til å holde det hemmelig. Da ville hun i hvertfall ikke snakke, og forlot rommet. Hun var tydelig ukomfortabel og sint, uansett hvor varsomt jeg forsøkte å gå med dette.

Jeg lot henne gå, jeg ville ikke presse henne mer enn nødvendig. Hun er ofte sint og har utrolige sinneutbrudd. Hun pleier av og til å kle av seg offentlig når hun vet hun ikke skal det, spesielt foran broren min sine venner. Hun er ganske innesluttet, men snakker høyt og vil ha oppmerksomhet hele tiden, negativ eller positiv. Hun er også veldig irritabel.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så redd. Mamma mener det ikke er grunn til bekymring og ble attpåtil sint(!) da jeg prøvde å snakke med søsteren min. Hvis noen vet hva jeg skal gjøre ville det vært veldig hjelpsomt. Er det grunn til bekymring?

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[snusmumriken]

Uff, det høres ikke greit ut Vi som leser det du skriver har egentlig ingen forutsetning for å si deg om det er grunn til bekymring eller ikke - det du beskriver kan bety både ja og nei. Men spesielt siden det er snakk om et barn så syns jeg du bør gjør noe i tilfelle noe har skjedd. Mitt første råd ville vært å snakke med mor - men det har du allerede forsøkt. Er det en annen voksen du stoler på? Andre i familien, en helsesøster på skolen, fastlegen din?

[AnonymBruker]

Det første som slo meg var egentlig uvi. Kanskje hun rett og slett ikke vet hvordan man tørker seg ordentlig? Jeg håper det er uvi.....

Anonymous poster hash: d8e6f...2da

[AnonymBruker]

Mulig det er uvi, håper så inderlig det, jeg også. Men når jeg setter hele bildet sammen så er det kanskje en grunn til at hun er som hun er og gjør som hun gjør. Hun er en veldig sinna og voldelig jente.

TS

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Når jeg ble utsatt for seksuelt overgrep i min barndom så reagerte jeg med å bli sint og utagerende...Men det var ingen som forsto det, så det fortsatte helt til jeg flyttet fra byen som tenåring. For meg var det en ekstrem skam at dette skjedde og jeg var livredd for at noen skulle finne ut av det...Så vet du det iallefall...

Anonymous poster hash: cb913...c71

[Blod]

Det beste er vel å være helt sikker. Du burde ta kontakt med noen som hun kan snakke med..

[AnonymBruker]

Når jeg ble utsatt for seksuelt overgrep i min barndom så reagerte jeg med å bli sint og utagerende...Men det var ingen som forsto det, så det fortsatte helt til jeg flyttet fra byen som tenåring. For meg var det en ekstrem skam at dette skjedde og jeg var livredd for at noen skulle finne ut av det...Så vet du det iallefall...

Anonymous poster hash: cb913...c71

Jeg beklager at du måtte gå gjennom det. Virkelig forferdelig at noen kan gjøre slikt mot barn.

Hvis du kunne gått litt nærmere i detalje så hadde det vært til veldig stor hjelp. Hva skal jeg se etter, annet enn dette? Hvordan ta det opp med henne så hun vil snakke til meg? Har noen tvunget henne til å ikke si noe, om dette skulle være tilfellet?

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Det beste er vel å være helt sikker. Du burde ta kontakt med noen som hun kan snakke med..

Ja, jeg kan ikke bare la det forbipassere umerket i hvertfall. Jeg vet ikke hvem hun kan snakke med. Mamma avfeier det og pappa er ikke veldig kjærlig mot henne, som trolig er et resultat av den voldsomme oppførselen hennes. TS

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Men hvem er det som kan ha misbrukt henne i så fall?

Anonymous poster hash: 0ec57...07c

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med en voksen du stoler på. Lærer, helsesøster, tante, fastlege, en eller annen som kan ta denne saken videre og få klarhet i dette. Seksuelle overgrep er ofte veldig skambelagt, og man klarer ikke å ta tak i det selv før man nærmest blir tvunget (og ikke alltid da heller).

Anonymous poster hash: bad26...d02

[AnonymBruker]

Men hvem er det som kan ha misbrukt henne i så fall?

Anonymous poster hash: 0ec57...07c

Jeg vet ikke. SFO-arbeidere, lærere? Nekter å tro at det skulle vært noen i familien. Vi bor langt fra slektningene og ingen i min umiddelbare familie kunne funnet på noe sånt.

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med en voksen du stoler på. Lærer, helsesøster, tante, fastlege, en eller annen som kan ta denne saken videre og få klarhet i dette. Seksuelle overgrep er ofte veldig skambelagt, og man klarer ikke å ta tak i det selv før man nærmest blir tvunget (og ikke alltid da heller).

Anonymous poster hash: bad26...d02

Fastlege er kanskje det beste forslaget, men jeg vet at om jeg gjør noe eller sier noe vil de bli rasende.

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. SFO-arbeidere, lærere? Nekter å tro at det skulle vært noen i familien. Vi bor langt fra slektningene og ingen i min umiddelbare familie kunne funnet på noe sånt.

Anonymous poster hash: a3e08...a38

Lærer, noen i idrett eller musikk, faren til en venninne, slektning - det kan i teorien være hvem som helst. Man må ikke avfeie slike mistanker fordi man ikke har en potensiell overgriper i kikkerten.

Fastlege er kanskje det beste forslaget, men jeg vet at om jeg gjør noe eller sier noe vil de bli rasende.

Anonymous poster hash: a3e08...a38

Fastlegen kan kontakte barnevern, og det trenger ikke komme frem at det er du som har varslet. Dersom det stemmer at søsteren din blir misbrukt, tror jeg hun vil bli evig takknemmelig for at du bryr deg og prøver å hjelpe henne.

Anonymous poster hash: bad26...d02

[AnonymBruker]

Ikke sikket misbruk seksuellt. Men noe feil er det. Alle trodde jeg var det.

Det var "kun"omsorgssvikt".

Ta det alvorlig. Noe er feil!

Anonymous poster hash: fc366...f53

[AnonymBruker]

Ikke sikket misbruk seksuellt. Men noe feil er det. Alle trodde jeg var det.

Det var "kun"omsorgssvikt".

Ta det alvorlig. Noe er feil!

Anonymous poster hash: fc366...f53

Jeg vil nødig blande inn barnevernet. Begge foreldrene mine jobber i toppstillinger og har ikke så mye tid til å passe på eller gi omsorg til jenten, og jeg er redd for at min varsel kan bli uopprettelig og vil trekke henne ut fra familien. Dessutten er ikke familien problemet, men det som kommer utenifra.

Jeg skulle så gjerne hjulpet til, men jeg må trø varsomt også. En venninne av meg meldte inn til barnevernet og ba om å være anonym, men navnet hennes kom fram. Hvis dette er ingenting vil jeg ikke risikere å ødelegge forholdet til familien min.

Jeg tror, med denne tråden, at det jeg egentlig så etter var en quick fix. Men det finnes kanskje ikke konkrete ord å si eller sikre tegn. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis det kommer fram om ti år at hun virkelig ble misbrukt, vil jeg ikke kunne tilgi meg selv.

Trenger hjelp

TS

Anonymous poster hash: a3e08...a38

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Fortsett med å være der for søsteren din. Hva om du skriver et brev til henne? Det kan hun lese i fred og ro og reagere på som hun vil.

Anonymous poster hash: 99d31...a4b

[Pearl2.0]

Man skal være forsiktig med hva man spør om hvis man mistenker noe sånt. Det beste er å la profesjonelle ta seg av slike samtaler, da man kan komme til å legge ordene i munnen på noen så små som søsteren din. Eller gi dem ideer/tanker de egentlig ikke hadde. Man har en livlig fantasi i denne alderen. Jeg tenkte også uvi/sopp, det er ikke unormalt å få hos små jenter. Fortsett å være der for henne, men vær litt forsiktig med hva du snakker med henne om Lykke til

[Medusa13]

Skjønner sperren med å kontakte barnevernet. Iallefall uten at man sitter med en 100 % sikkerhet om at noe forholder seg ille. Man er redd for å få navnet sitt opp som melder, man er redd for å sette i gang noe som på grunn av mistanker det ikke er hold i.

Men jeg skjønner veldig godt din bekymring. At moren din reagerte med sinne, kan skyldes at hun ikke vil ha ødelagt sitt rykte. Eller er det noe hun lukker øynene for? Det jeg synes var ekstra bekymringsverdig her, er at hun kler av seg foran større gutter. Pleier ikke jenter i den alderen å være litt sjenerte?

Til fastlegen bør hun iallfall, på grunn av at det kan være urinveisinfeksjon. Det er kanskje her du bør prøve å bearbeide din mor også(og ikke buse rett på tanker om seksuelt misbruk). Har ungen uvi så er det åpenbart at hun må til lege. Du kan jo prøve å tilby deg å være med henne. Setter moren din seg i mot dette, ville jeg begynne å lure da hun ikke kan nekte ungen behandling.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, men flott at du bryr deg i hvert fall. Å melde fra til barnevernet skal du vel kunne gjøre helt anonymt?

Jeg skjønner at det er grunn til bekymring. Jeg ble selv utsatt for overgrep og var nokså utagerende hjemme, ellers var jeg "snill", men jeg drev også og kledde av meg i utide. Jeg ble ikke utsatt for voldelige overgrep, så jeg hadde ikke underlivsplager som sådan, men det var jo mange ting ved meg som ikke var normalt - og dessverre var det ingen som så det og ingen som trodde at den hyggelige og flinke broren min var overgriperen.

Anonymous poster hash: 483a1...f09

[AnonymBruker]

uufffff.. så leit. Jeg er enig med andre her at noe er feil...Veldig fint at du prøver å stille opp. Å kle av seg offentlig er dessverre ganske vanlig for barn som har vært utsatt for feil oppmerksomhet ift kroppen i form av overgrep i en eller annen form..

Jeg er enig i det noen her sier at ofte er det beste å la fagfolk ta seg av et "forhør". Samtidig- hvor skummelt er ikke det, for en gjennomsnittlig småjente, å evt skulle avsløre sin innerste hemmelighet for en fremmed voksen? Da kommer vel i alle fall redselen for at noe skal skje om hun sier noe? sanksjoner? å skilles fra familien?

Jeg tror, om jeg hadde vært deg, så hadde jeg tatt med søsteren min på noe der det bare er dere to. Noe hyggelig som dere gjør sammen, en aktivitet, men bare dere. Evt bare går tur sammen, ake? Også ville jeg sagt at hun må vite at du er utrolig glad i henne og aldri vil finne på å svikte henne og at om hun tenker på noe vondt, noe som plager henne, så må hun aldri nøle med å fortelle deg det, så du kan hjelpe henne. Samme hva det er og samme hvor vanskelig hun kan føle ting er så kan hun stole på deg. Gi henne en god klem og si at du er der hvis hun vil snakke.. "For eksempel, om noen er slem med henne eller gjør noe hun ikke liker, så er det ikke hennes feil og du vil så veldig gjerne hjelpe"...

Du sier at hun kler av seg for din brors venner, hvor gamle er de? Du skriver innledningsvis at du bare bor med søster og foreldre, så antar broren din har flyttet hjemmefra? Kan det evt være noen i vennekretsen til broren din? sfo-ansatte? Far til en venninne? Noen i det hele tatt hun er alene med av og til? Jeg antar du kjennner faren din godt nok til å vite at det ikke kan være ham. Viktig å være åpen i alle fall. man vet _aldri_ hva som bor i et menneske......

Atferden hennes er klassisk, et uttrykk for noe som ikke er som det skal, at hun sliter med følelser.

Anonymous poster hash: f342b...6eb