3-åring som ikke vil i barnehagen. Andre som har erfaringer de vil dele?

[AnonymBruker]

Begynte egentlig for noen måneder siden. Det er jeg som vekker, kler på og kjører de to små til barnehagen om morgenen. Mens så når vi var ferdige på badet med morgenstell, kosekluter var lagt tilbake i sengen, så begynte 3-åringen (eldst) å hyle og skrike når vi skulle ned trappen for å kle på sko, jakke og lue og gå i bilen.

Og dette begynte å skje omtrent hver dag. 3-årstrass tenkte jeg, og bet det i meg, fikk kledd på de og gått til bilen.

Når vi nærmet oss barnehagen, kunne han si "vil ikke i den store barnehagen, vil i den lille" (De byttet i fjor sommer, fra en småbarns barnehage med en avdeling til en stor med fire avdelinger).

Og her for ca 3-4 uker siden fortalte han meg på kvelden at "mamma, jeg vil ikke i den store barnehagen, jeg liker meg ikke der...!" Når jeg spurte hvorfor fortalte han at en stor gutt slår og skremmer han.

Det gikk så langt at vi en dag var hjemme fra barnehagen fordi han utagerte så voldsomt på morgenen, at jeg rett og slett ikke klarte å levere han der.

Vi har nå tatt det opp med pedagogisk leder, som nå er veldig bevisst på hvem han havner i lek med både ute og inne.

Det virker som han trives når han først er der, min mann som henter de sier at de ofte ikke vil hjem på ettermiddagen. Og han har heller aldri opplevd denne trasset på morgenen, eller hørt han si noe om at han ikke vil i barnehagen. Noe som får meg til å føle meg skikkelig dårlig, hva er det jeg gjør feil?

Jeg trenger egentlig bare å få luftet litt tanker her, og takker deg for at du har lest så langt.

Om du har lignende erfaringer, vil jeg gjerne høre.

Hva gjorde dere?

Anonymous poster hash: aff4d...342

Anonymous poster hash: aff4d...342

[Gjest Magdalene]

Hvor gammel er den minste da? Er det nytt at lillebror/lillesøster går i bhg?

[minister-mio]

Det er betryggende at han ikke vil hjem når han blir henta. Det tyder jo på at han har det bra der. Om morgenen kanskje han helst vil bli hjemme, som egentlig de fleste voksne også føler timen etter de har stått opp. Men han uttrykker det på sitt 3-åringsvil... Kanskje

[Gjest chiki]

Mi er også slik, bare at hun slår seg først vrang når jeg skal gå. Hun sier av og til at det ikke er gøy der.

Men hun storkoser seg når hun blir hentet, og hun har flere venner. Hun og to av guttene er ett skikkelig trekløver som er mye sammen.

Veldig fortvilende å levere henne når det er slik. Men vi er veldig bevisste på å prste positivt om barnehagen og vennene der.

Hun også sier av og til at ene kompisen slår henne, men ingen i barnehagen har sett noe. Vet ikke om det stemmer, hun sier jo av og til til wndre at jeg også slår henne, mn det har jeg selvføglelig aldri gjort.

[AnonymBruker]

Minsten er 2 år, så de har gått i barnehage sammen i over 1 år når, og de byttet samtidig.

Det som gjør det litt vanskelig er at 3-åringen ikke har så godt begrep på tid. Alt som har skjedd før blir omtalt som "i går" selv om det kanskje var ett år siden.

Jeg vet dessverre at det er et faktum at det er en gutt i barnehagen som slår andre, da jeg har sett det selv to ganger. Den ene gangen slå han minsten i hode mens jeg stod rett ved siden av og den andre gangen slo han meg på rompen. Jeg vet barnehagen har taushetsplikt, men mens de har avvist at noen av de andre guttene slår, har de ikke gjort det for denne.

Jeg prøver selvfølgelig å snakke positivt om barnehagen, fokusere på det som er kjekt. Men jeg tenker det er en fin balansegang der fordi at om det er tilfelle at han ikke trives der, så er det fryktelig om han ikke skal bli hørt på det.

TS

Anonymous poster hash: aff4d...342

[Gjest Magdalene]

Da hadde jeg tatt en prat med de ansatte, og bedt de observere ekstra om det er fakta at han blir plaget.

[Gjest chiki]

Minsten er 2 år, så de har gått i barnehage sammen i over 1 år når, og de byttet samtidig.

Det som gjør det litt vanskelig er at 3-åringen ikke har så godt begrep på tid. Alt som har skjedd før blir omtalt som "i går" selv om det kanskje var ett år siden.

Jeg vet dessverre at det er et faktum at det er en gutt i barnehagen som slår andre, da jeg har sett det selv to ganger. Den ene gangen slå han minsten i hode mens jeg stod rett ved siden av og den andre gangen slo han meg på rompen. Jeg vet barnehagen har taushetsplikt, men mens de har avvist at noen av de andre guttene slår, har de ikke gjort det for denne.

Jeg prøver selvfølgelig å snakke positivt om barnehagen, fokusere på det som er kjekt. Men jeg tenker det er en fin balansegang der fordi at om det er tilfelle at han ikke trives der, så er det fryktelig om han ikke skal bli hørt på det.

TS

Anonymous poster hash: aff4d...342

3 åringen min sier også "i går" om ting som har hendt før, det er nok helt vanlig. Ville bedt om å få ett møte med barnehagen å prate irdentlig.

Mi jente er feks lettere å levere når hun kommer litt tidlig slik det ikke er mange barn og fullt kaos når hun kommer.

[AnonymBruker]

Min 3 åring er også sånn om morgenen.. Men når vi kommer dit så springer han inn og glemmer oss helt. Vil ikke bli henta og har det kjempekoselig når han først er der.

Tror det er normalt for noen. Alle kunne vel tenke seg å være hjemme og slappe av på morgenen?

Men føler at jeg må si at jeg er slik som voksen også... Gruer meg til å dra på skolen, men har det koselig når jeg er der:)

Anonymous poster hash: 96eea...4fa

[AnonymBruker]

Da min gutt ble 3 år opplevde jeg plutselig at han ikke ville i barnehagen og gråt ved levering, det hadde han aldri gjort før. Det var en liten ett-avdelingsbarnehage og han hadde da gått der siden han var ett år.

Prøvde å finne ut av om det var noe spesielt; han var alltid fornøyd med dagen sin dag jeg hentet ham, og aktiv i lek hele dagen.

Det som vi tror var tilfellet for vår gutt, var at han den høsten skulle slutte med bleier og han opplevde mye "mas" rundt å måtte gå ofte på do og skifte tøy når han hadde hatt uhell. Dessuten skal 3åringer være mer selvstendige med påkledning, smøring av mat osv, så han opplevde det nok slik at de mindre barna fikk mer oppmerksomhet enn ham (i form av hjelp til praktiske ting.)

Tok det opp med barnehagen, og fikk god hjelp. Fikk tips om å ikke ha altfor god tid om morgenen, altså ha nok tid til det man skal gjøre uten å stresse og skynde på ungene, men ikke god nok tid til at de kommer i gang med lek eller veldig kosing hjemme på morgenen. Så ble han tatt ekstra imot i garderoben og satt i gang med lek med en gang jeg leverte ham. Da fikk vi brutt mønsteret med gråting i leveringssituasjonen og ting gikk seg fint til.

3 ting: godt tips med levering litt tidlig så ikke alle ungene allerede er oppslukt i lek og han må jobbe hardt for å komme inn i leken.

At han sier "i går" om ting som har skjedd for lengre tid siden er helt normalt for alderen. "i morgen" er framover i tid, og 1 er 1, 2 er 2 og mer enn to er "mange". Ikke noe å bekymre seg for der altså.

Og at han gråter og protesterer til deg og ikke faren trenger ikke bety at du gjør noe galt. Det kan være fordi han har størst fortrolighet med deg og dermed slipper det ut.

Anonymous poster hash: abb8b...5d1

[SummerJoy]

Siden han ikke vil hjem og det virker som han trives når han først er der, så syns jeg det høres mest ut som testing av grenser. Han "syter og klager" til deg for å se om han kan bestemme at han skal være hjemme. Men bra de følger ekstra godt med i bhg for det kan jo også dreie seg om en kombinasjon av det nevnte + en uheldig episode eller to...