Så såret..

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette kort.

Vi hadde våre problemet i forholdet. Han hadde aldri tid til meg og ljugde og flørtet med andre, så jeg ble nok litt masete og snobbete pga dette. Han gjorde slutt.

Han forlot meg i mitt livs værste periode. Han tråkket kraftig på meg etter bruddet og behandlet meg helt forferdelig.

Jeg prøvde å redde forholdet, jeg var veldig glad i ham tross alt. Men til ingen nytte..han flyttet bort.

Nesten to år senere tar han mot til seg og sier han ønsker meg tilbake. Han er lei seg for sånn han har behandlet meg og hvordan han ikke stilte opp, og har virkelig lært hvordan man skal behandle dama si og alt det der..Når jeg traff han sist var det mange fine ord, og jeg trodde ham, men sa jeg også måtte se handling. Han kysset meg også, hadde ventet på dette så lenge sa han.

Han skulle komme til meg på besøk, starte med blanke ark og bli kjent på nytt. Hører ikke noe fra han..Han tar kontakt og forteller meg at broren har vært i en alvorlig ulykke. Jeg har forståelse for at det passer dårlig å komme nå, såklart. Han måtte være på sykehuset med han pga operasjoner osv.

Han var fraværende og jeg bekymret, så jeg tok en titt på profilen til broren og faren hans på Facebook. Det viser seg at denne ulykken har skjedd en god stund tilbake..Da har det plutselig vært to ulykker..han er dårlig på å ljuge, og jeg vet når han gjør det siden det har vært mye.Hvorfor han ikke har fortalt noe vet jeg ikke..

Jeg konfronterer han med at jeg vet, og at jeg har fått nok av ljuginga hans.

Her starter helvetet..Nå er det jeg som et drittkjerring fordi jeg har snoket. Jeg har ikke forandret meg og absolutt ingen andre ville gått inn på en profil og sett sånn mener han. Han mener at jeg har store problemer med meg selv og at jeg skal la hans liv være. Dette er ting som alle kan lese..og det var ingen snoking fra min side, var ikke ute etter å ta han på noe..

Lurer på om han faktisk mener at dette er min feil, eller om det er et slags forsvar..?

Var en lang og komplisert historie bak mente han..Han hadde hatt en veldig personlig uke på sykehuset med ei venninne, og var der hele tiden. Han mener han måtte ljuge om broren fordi at jeg ville blitt sur ellers..

Jeg ville ikke blitt sint for det, det er jo en fin ting å gjøre. Men er det så rart at jeg er skeptisk til disse venninnene hans når han er opptatt av hva slags undertøy dem har på seg, inviterer dem på besøk og ljuger om det osv..?

Er det okei å ljuge sånn fordi han har mistanke om ubehagelige spørsmål..? Et det okei oppførsel når han vil vinne meg tilbake..?

Han hadde ikke tid til telefonsamtaler med meg denne uken..han var for sliten av alt med broren. Og han har altså valgt å ljuge om ei venninne, være der hele uken, ikke komme på besøk til meg (dette var også pga broren),

Jeg har blitt nedprioritert og satt bakerst i rekka helt siden starten, og kjenner jeg er litt lei av det..Dette sårer veldig. Hvorfor prøve å få meg tilbake igjen når du bryr deg så lite..?

Skal selv inn å operere idag. Jeg har nå bedt han la meg være, så jeg kan vel ikke forvente noe lykke til. Samtidig så skuffer det litt at han er der for venninner men ikke meg..

Er jeg helt urettferdig her?

Han har nok en gang såret meg og fått meg til å føle meg totalt verdiløs..det er vondt.

Ble litt rotete, men håper det finnes noen som står på utsiden av dette som har en mening. Det er bestandig jeg som sitter igjen og har gjort feil, og jeg begynner å lure på om det ikke stemmer..Han får meg til å føle det sånn.

Og hvordan kan jeg glemme han? Kan jo ikke ha det sånn som dette..konstante skuffelser. Og mye ljuging. Enda er jeg glad i han..vil også være der for han..Men hva med meg? Når er det min tur..?

Huff..Trenger å få fred i sjelen etter snart 4 år med disse følelsene...Begynner å lure på om han bare bruker meg..om jeg i det hele tatt kjenner han..Han er jo egentlig snill, så jeg forstår ikke hvorfor han vil gjøre meg så vondt alltid..Hadde jeg ikke betydd noe så hadde han vel ikke tatt opp kontakt..Hadde jeg betydd noe så hadde han vel behandlet meg med litt respekt..

Forvirret, sliten og såret...

Anonymous poster hash: 0de69...0b8

[AnonymBruker]

Det er også veldig sårt at han vil ha blanke ark, men gir ikke meg dem..Bare forventer at det skal være som før..

Frustrerende at han ikke klarer å se at han er hovedgrunnen til mine "issues".,

Urettferdig...og det mener han at han såklart ikke er.

Går ikke Ann å rikke på meningen hans..og jeg er lei meg for at jeg skal sitte her å føle meg sånn når det er han som gjør feil.

Og jeg er lei meg for at jeg nå skal dra inn for operasjonen min. Ingen unnskyldning, ingen telefon, ingen sms, ikke noe.. Bare viten om at han sitter der å tror(vet) at jeg har gjort noe som ikke stemmer, noe han har bestemt.

Blir helt ødelagt av dette..😢

Anonymous poster hash: 0de69...0b8

[AnonymBruker]

Du er altfor bra for ham, og han respekterer deg ikke i det hele tatt. Dette "forholdet" er ødeleggende for deg. Vekk med ham!

Anonymous poster hash: 89bb7...4f5

[AnonymBruker]

Uff, få han ut av livet ditt. Dette forholdet er utrolig usunt og ødeleggende for deg.
Han gir deg masse negativitet i livet ditt som du ikke hadde hatt om han ikke hadde vært der.

Få han vekk nå med en gang så du slipper å bli mer ødelagt. Det kommer aldri til å funke, så jo lenger du venter jo værre.

Anonymous poster hash: 7f71f...fed

[AnonymBruker]

Du ble snobbete?

Anonymous poster hash: d8323...c03

[AnonymBruker]

Snokete skulle det stå..Spurte om å få se på tlf hans og sånt.

Vet at dette også er veldig ødeleggende, men jeg hadde ikke hatt det behovet om han faktisk var ærlig med meg.

Jeg vil ikke være snoker eller masete, jeg er egentlig ikke på denne måten, og er trygg på meg selv. Det er bare ting han gjør som får frem det værste i meg, og får meg til å bli på måter jeg ikke vil være..

Han får meg til å tro at jeg er det store problemet her, men sånn jeg det det så burde det ikke vært nødvendig fra starten av å ljuge hele tiden..

Tusen takk for svar. Jeg vet at han et opphavet til mine såkalte "issues", og at det er han som må bort.

Må bare finne en måte å legge fra meg dette..det er så innmari vondt.

Jeg har også lyst på en unnskyldning, lyst til å forstå, lyst til at han skal forstå. Men har han ikke gjort det til nå så gjør han det vel heller aldri..

Forstår ikke hvorfor man behandler ei man visstnok skal bry seg så mye om på denne måten..😢

Og jeg forstår hvertfall ikke hvorfor han vil ha meg igjen om han mener jeg er så fæl.

Forstår igrunnen ingenting..og det hjelper lite når han bare legger det over på meg og er sint.

Nå sitter jeg å venter på operasjonen, ikke et pip...Er nok på tide å glemme han helt..må bare finne ut hvordan..

Anonymous poster hash: 0de69...0b8

[AnonymBruker]

Han er en ufølsom tulling, ikke kryp tilbake til ham, det ble slutt for en grunn! Dere passer ikke sammen, og du må respektere deg selv mer og innse at du fortjener bedre, et forhold skal ikke ha pskyisk mishandling som ''kanskje det er min feil, at han sårer meg og lyger til meg?''. tull, kom deg videre.

Anonymous poster hash: 3a217...a6f

[AnonymBruker]

Han mener at grunnen til at det ikke funket da var hovedsakelig helt feil tidspunkt, jeg er nok ikke enig der lenger..

Anonymous poster hash: 0de69...0b8

[AnonymBruker]

Selvsagt blir man snokete sammen med folk som lyver! Det er ikke noe feil i det. Feilen er bare å forbli sammen med dem. De endrer seg ikke.

Anonymous poster hash: 4384c...a60

[AnonymBruker]

Tydeligvis ikke.. Også er det alltid best å bare skylde på andre eller annet..

Han har også gjort en så alvorlig ting mot meg at jeg lett kunne anmeldt ham for det. Forstår da ikke hvordan du kan komme tilbake etter det å være så lei deg, for så å bare snu om og gi faen..?

Jeg ville aldri behandlet han som dette..Det gjør jeg ikke, og hvertfall ikke noen jeg bryr meg om. Jeg vil jo han godt, ikke vondt.

Og er det ikke den som har dumpet, hatt deg på gress, flyttet for så å "komme krypende" som isåfall burde oppføre seg ordentlig og gjøre litt for tilliten igjen? Han var villig til det, helt til jeg tok ham i løgn.

Tror neppe han tar kontakt igjen. La frem at jeg har fått nok, at han må innse at han er største delen av problemet,og at han skal glemme meg.

Jeg kan ikke la han kaste bort flere år..Jeg er glad i han, men det er på tide å innse at han ikke er like glad i meg.. Jeg er nok bare kjekk å ha, på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: 0de69...0b8

[AnonymBruker]

Ts, det er ingenting galt med deg. Det er han som er løgner og en skikkelig dust. Han manipulerer alle rundt seg.

Anonymous poster hash: c5c65...ad4

[AnonymBruker]

Takk til de som tok seg tid til å lese og svare.

Jeg har nok kommet frem til at den eneste rette er å ha han på så lang avstand som overhode mulig. Han skal flytte tilbake til min hjemby i løpet av et par måneder, og kommer sikkert til å prøve "å dra meg inn" igjen på en eller annen måte.

Får håpe han skammer seg såpass nå at han lar meg være bare. Må nok kutte tvert om det skal fungere, og det er fryktelig vanskelig..Ser ingen annen utvei lenger når han ikke forstår eller bryr seg om at det han holder på med er feil og galt. En unnskyldning kan jeg bare glemme..

Igjen, takk for svar!

Anonymous poster hash: 0de69...0b8