Merkelig brudd, hva skjedde her? kjærlighetssorg :(

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har så fryktelig kjærlighetssorg nå og vet ikke hvordan jeg skal takle det..noen som har noen gode ideer? Jeg fikk panikk den første uka hvor jeg bare gråt og gråt, knakk sammen, spiste ikke, sov ikke...kun angst. Så flyttet jeg ut og bort til en venninne, der fikk jeg spist og pratet ut, til og med sovet litt...nå har det gått enda noen dager, og jeg gråter sjeldent..men tenker konstant, føler meg tom, liksom ingen gleder lenger....er redd for tilbakefall som blir så mye værre, f.eks hvis jeg møter han eller hører noe om han.

Det som skjedde er at hna gjorde det slutt med meg for en uke siden da han sa han var usikker på oss, hans egne følelser, om det var riktig....han sa at han hadde det stort sett veldig bra med meg, og at vi hadde opplevd mye sammen, så det var ikke noe han savnet eller noe han kunne sette fingeren på..men ,kun at magefølelsen sa det var slik. Den ene kvelden ville han at vi skulle fortsette fordi han ikke ville kaste bort alt, men neste dag så hadde han bestemt seg for at vi måttte bryte...og da raste det sammen for meg. Jeg føler det er så feil og at han kommer til å angre. Kjenner han så godt og føler at jeg kan kjenne på meg hva som vil skje...jeg tror han er stresset og har tatt et forhastet valg, noe som er helt forferdelig. Det var altså ikke et stygt brudd, men veldig trist.

Vi bodde sammen, så jeg pakket tingene mine øyeblikkelig og sa jeg ville forsvinne fort....dette ville han ikke, han sa jeg kunne bo der til jeg fant noe annet og ikke måtte stresse, han ville heller ikke kutte all kontakt eller aldri ses..han sys det var vanskelig nok fra før. Jeg syns ikke handlingene hans harmonerer med det han står for...derfor tror jeg at han vil angre,

Og om han gjør, ønsker jeg så kalrt at vi skal fortsette å gi det mer tid for å se om vi kommer dit vi ønsker..jeg syns det er altfor mye bra til å la det forsvinne,

Noen som har ordnet opp i en slik situasjon, har noen erfaringer? noen det har gått bra for?

Anonymous poster hash: 5ecb4...777

[Gjest Makemeloveit]

Gi han litt tid, det er mitt beste råd. Ikke ring han, ikke send meldinger. Lat som du har det kjempe bra, da vil han lengte til deg og bli nysgjerrig på hvorfor du har det så bra. Da blir du interessant igjen. Ønsker deg lykke til og sender deg en klem

[AnonymBruker]

Det er jeg godt igang med...sa at jeg kom til å bryte all kontakt, så jjeg pakket to kofferter og dro når han ikke var hjemme, slik at vi ikke fikk sagt hadet..så la jeg bare igjen en lapp om at noen kom til å hente flyttelasset i nærmeste fremtid. Har fått en meldign i ettertid og det var nå på søndag hvor han skrev at han syns det var tris,t og at han var glad i meg, brydde seg om meg og at han ønsket meg alt godt, og takk for alle fine minner osv... ikke positivt i mine øyne.

jeg svarte iallefall aldri på meldingen.... så lurer på hva som skjer videre. Han virket bestemt men samtidig vt jeg at han også syns det er såpass mye bra der at han blir nok usikker på om han har tatt rett valg, og det vil man jo merke etter en stund fra hverandre vel?

Anonymous poster hash: 5ecb4...777

[chikako]

Det som skjedde er at hna gjorde det slutt med meg for en uke siden da han sa han var usikker på oss, hans egne følelser, om det var riktig....han sa at han hadde det stort sett veldig bra med meg, og at vi hadde opplevd mye sammen, så det var ikke noe han savnet eller noe han kunne sette fingeren på..men ,kun at magefølelsen sa det var slik. Den ene kvelden ville han at vi skulle fortsette fordi han ikke ville kaste bort alt, men neste dag så hadde han bestemt seg for at vi måttte bryte...og da raste det sammen for meg. Jeg føler det er så feil og at han kommer til å angre. Kjenner han så godt og føler at jeg kan kjenne på meg hva som vil skje...jeg tror han er stresset og har tatt et forhastet valg, noe som er helt forferdelig. Det var altså ikke et stygt brudd, men veldig trist.

Hjelpe meg, dette høres veldig ut som måten jeg gjorde det slutt med min ex på. Vi snakket sammen lenge om hvilke vanskeligheter jeg hadde med å fortsette forholdet, men endte den samtalen med at det ville være dumt å gi opp noe vi hadde lagt så mye arbeid i - men jeg la meg med tungt hjerte den kvelden, og jeg merka at selv om jeg hadde snakket ut om alt jeg kom på som gjorde det vanskelig, ble ingenting lettere eller mer klart etter den samtalen, det føltes bare enda tyngre og vanskeligere. Så jeg lot det gå noen dager hvor jeg hadde en konstant uro i hele kroppen før jeg tok mot til meg og sa at forholdet måtte avsluttes. Det føltes barnslig og dårlig gjort der og da, men i ettertid har jeg ikke angret, jeg har bare tenkt at jeg skulle ønske alt det vanskelige hadde blitt klarere for meg før.

Gi ham litt tid, han opplever et brudd og har kjærlighetssorg, han også. Han kommer kanskje til å angre, men det kan hende han kommer fram til at bruddet var til det beste. Gi det tid til å synke litt. Kanskje var det overilt, men kanskje var det all tida han trengte for å vite hva som var riktig for ham. Jeg ble forbauset selv over hvor lite jeg angret. Jeg møtte ham igjen etter ca. en måned og tok en lang prat. Da hadde ting falt mer på plass og jeg var mye bedre rustet til å ta en ordentlig samtale hvor jeg fikk fortalt ham hvorfor det var rett for meg. Og hvem vet, kanskje finner du også ut av at bruddet var til det beste for dere begge to. Den som gjør det slutt har hatt større mulighet til å forberede seg, så sjokket kan gjøre et brudd sårt selv om det er til det beste

Og sist men ikke minst:

[AnonymBruker]

Hjelpe meg, dette høres veldig ut som måten jeg gjorde det slutt med min ex på. Vi snakket sammen lenge om hvilke vanskeligheter jeg hadde med å fortsette forholdet, men endte den samtalen med at det ville være dumt å gi opp noe vi hadde lagt så mye arbeid i - men jeg la meg med tungt hjerte den kvelden, og jeg merka at selv om jeg hadde snakket ut om alt jeg kom på som gjorde det vanskelig, ble ingenting lettere eller mer klart etter den samtalen, det føltes bare enda tyngre og vanskeligere. Så jeg lot det gå noen dager hvor jeg hadde en konstant uro i hele kroppen før jeg tok mot til meg og sa at forholdet måtte avsluttes. Det føltes barnslig og dårlig gjort der og da, men i ettertid har jeg ikke angret, jeg har bare tenkt at jeg skulle ønske alt det vanskelige hadde blitt klarere for meg før.

Ja det hørtes faktisk veldig likt ut....jeg tror han ble mer stresset av å være ien usikker situasjon hvor han ikke fant svaret på problemet med en gang, derfor gjorde han det heller slutt fordi det er noe hådfast og lettere å stå i på en måte? Men samtidig kan jo ting være veldig i "ilden" der og da..og lettere å kjenne på det når det har gått litt tid uten hverandre

Og jeg er klar over at det kan gå begge veien...føler bare jeg kjenner han såpass godt at jeg tror han kommer til å føle det er feil. Men om det er riktig, så er det jo bra det skjedde nå...når tror du at det vil passe å ta en prat med han? og om han sender meldinger til meg, tror du det betyr noe..selvom jg har sagt han ikke skal det? i og med at du var i samme situasjon. Ønsket du mest mulig fred? var det en lettelse?

Anonymous poster hash: 5ecb4...777

[AnonymBruker]

noen andre som kan dele sine gisotier om brudd, hvor det ordnet seg igjen? hva kan man gjøre?

Anonymous poster hash: 5ecb4...777

[AnonymBruker]

Gå videre du ! :-)

Det er det smarteste. Ta vare på deg <3

Anonymous poster hash: 51955...178

[AnonymBruker]

Det er sikkert det smarteste, fordi man kan starte et nytt kapittel med en ny gutt som ikke er usikker. Men hva om det ikke er det man vil? det er ikke bare å gå videre da..Alt jeg ønsker er å ha mitt liv med denne gutten, og alt vi hadde sammen Ønsker og håper at han også kanskje vil det.

Anonymous poster hash: 5ecb4...777