Er rådløs... :(

[AnonymBruker]

Hei!
Skal prøve å gjøre det så oversiktlig som mulig.

Vært sammen med mannen min i ca 5 år, gift i 2
fikk 2 jenter sammen i fjor.

Hadde en del problemer i 2013 og jeg vurderte å dra fra ham og gi blaffen i alt, men så ble jeg gravid og valgte å bli med han.

Nå ca 4 mnd etter jentene er født så er alt forandret..

Han lever rett og slett ikke opp til forventningene mine som far og det ødelegger alt. Han deltar minimalt når det kommer til jentene, ser helst at han får kosen og jeg alt arbeidet. I begynnelsen så sov ikke jentene på natten og han nektet å hjelpe meg selv i helgene, fordi han ikke ville at helgen hans skulle bli ødelagt, men at hele uken min kollapset gjorde jo ikke noe.

Han skriker til de når de gråter på natten " Nå må dere holde kjææææft, er det ikke mulig å få sove her? Faen altså!!!, få no de ungene til å holde kjæft kvinne"!

Han vil ikke gå ut med barna og liker ikke at jeg tar de med meg ut, jeg kan telle på 1 hånd barna har vært ute. Han bestemmer alt.
Om jeg ikke føyer meg etter hans pipe, så blir det bråk.

Da driver han med psykisk terror ( snakker ikke med meg på dagesvis og overlater det lille han gjør med jentene helt og holdent til meg )

Nå i det siste har han blandet moren sin inn i forholdet vårt, hun bor i over etg, og hver dag bare tar han barna fra meg og leverer de til moren sin,han vil ha fred/fri. Uten å spørre hva JEG syns om det.

Når vi diskuterer, ender det alltid opp i en stor krangel, han klarer ikke å kontrollere sinnet sitt, han blir så fort sinna! han eksploderer for den minste ting!

Jeg fikk beskjed for noen dager siden å legge fra meg barnet så han kunne slå meg ( Han gjorde det ikke, men dog?! )
Han har tidligere slått meg forann moren sin, uten at hun reagerte noe nevneverdig på det.
Når han blir forbanna nok, tar han nøklene mine,mobilen min, datamaskinen... helt til jeg ber om unnskyldning for noe jeg ikke har gjort.

De siste ukene klager han på at han føler at han ikke får nok kjærlighet, at jeg gir alt jeg har til barna mine, ikke engang 1% får han, sier han.
Vi har ikke noe seksual liv lengre, pga hvordan vi har det. Han vil, jeg vil ikke.
Da klager han selvsagt på det.

Når vi er hjemme sammen så unngår jeg å prate så mye med han, jeg gjør det jeg skal/må gjøre og kommuniserer med han om husholdige ting.

Jeg har sagt at moren blander seg for mye i hvordan jeg behandler mine barn, men han tørr ikke å gi beskjed til moren. Hun trasser mine rutiner for mating, bading og legging.
Sier moren hopp, så hopper han. Sier jeg at han må høre på MEG og ikke HENNE når det kommer til våre barn, blir han forbanna og sier " Er du sjalu eller? på min mor?" Så lager han dårlig stemning utav det.

Jeg har rett og slett fått nok av dette!! Jeg orker ikke mer, men vi har jo barn sammen... så jeg må uansett forholde meg til dette krakylet av et menneske de neste 18årene, men hver gang jeg tenker " NÅ skal jeg si det til han, NÅ skal jeg ut av dette galskapet" så hekter han meg inn igjen"

" åååh vennen min, er du sliten du da jenta mi? skal jeg lage en fin middag til deg og så kan vi kose oss i sofaen med jentene og se en film? Hva med litt shopping jenta mi, du liker jo så godt det, åååh jeg er så glad i deg jenta mi, du er den beste, jeg er heldig som valgte deg til å være mor til mine barn,du er best du"

Nok engang.... sånn holder vi på, i åresvis...

what to do?

Anonymous poster hash: da322...6b9

[AnonymBruker]

Når han prøver å igle seg innpå igjen får du heller tenke at dette er unntaket enn regelen at han hjelper deg eller får deg til å føle deg bra. Jeg ville kommet meg ut så fort som mulig, mannen slår deg jo!

Anonymous poster hash: 6216c...205

[skruf]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt med meg barna og flyttet. Kan ikke fatte at du makter å bli værende i et så destruktivt forhold. Han gjør jo minimalt med barna fra før av, så om du blir alene med de tror jeg ikke har så mye til eller fra for deg. Kanskje du vil få mere overskudd når du slipper alt det styret hans.

Han driver jo psykisk terror når han tar fra deg ting og tvinger frem en unnskyldning, og bare det at han ber deg legge fra deg barnet så han får slå deg er hårreisende! Han har jo allerede slått tidligere skriver du. Hva når jentene blir eldre og opplever og forstår hva faren gjør og sier? Barna fanger nok opp den dårlige stemningen allerede nå selv om de er små.

Det er bedre å være ensom alene enn ensom i et parforhold.

[Edvarda]

Vil du lære jentene dine at de skal leve sånn som du gjør, med en sånn mann? I så fall blir du værende.

Hvis du ønsker noe bedre for dem, får du skaffe deg hjelp til å forlate ham og skape et godt liv for dere tre. Veldig, veldig lykke til!

[Teriyaki]

Få hjelp til å pakke og ta med deg tingene dine + jentene på dagtid når han er på jobb, og så kan du ringe han og fortelle at du har flyttet ut og at du ikke vil ha mer av misshandlingen hans. Sett opp et møte på familievernkontoret for å ordne samværsavtale.

Hvis du ikke har familie du kan bo hos til du finner deg noe nytt, så må du bare finne et sted å leie før du flytter ut, men kanskje greit å ikke si noe om det til han.

Det kan tross alt hende at han eksploderer av sinne når han innser at smigeret hans ikke hjelper og han innser at du faktisk dumper han. Fyren er jo ustabil.

Dette MÅ du gjøre. Du kan IKKE la jentene dine vokse opp under slike forhold. Både fordi det vil være vondt og utrygt for dem å se mamma bli behandlet slik, de vil gå med en uro i kroppen fordi de aldri vet når det blir konflikter igjen. I tillegg så vil de ha mye større sannsynlighet for å selv ende opp med slike dårlige menn når de har vokst opp med en mor som ikke respekterer seg selv nok til at hun forlater et slikt forhold.

Så for deg OG dine døtre, kom deg vekk!

Endret 11. februar 2014 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg kan love deg at det vil bare gå nedover herfra, du kommer aldri til å bli lykkelig med han, og dine døtre vil ikke få det godt om du blir boende der. Gjør det som er rett for deg og barna dine, slutt å lag unskyldninger for han, dette er ikke verdt å kalle et forhold, dette er utnytting og psykisk mishandling. Jeg hadde bare dratt når han var på jobb eller noe, pakket alt, tatt med jentene og dratt hjem til mine foreldre i mellomtiden.

Anonymous poster hash: f183e...b4a

[AnonymBruker]

Ikke skriv mer her. Du vet utmerket godt hvs du må gjøre.

Anonymous poster hash: 8c23c...74c

[Gjest Mupsi]

Husk på at slik han behandler deg kommer ikke til å forandre seg. Etterhvert som jentene blir større vil de se dette og tro at det er slik man skal bli behandlet av sin mann. At han kan gjøre som han vil med dem, trasse, at han kommer først foran ALLE i familien, at en mann ikke trenger å respektere kona si eller hva hun sier og det å overkjøre henne er HELT greit.

[Gjest Magdalene]

Ungene dine er født i 2013, også kan du telle på en hånd hvor mange ganger de har vært ute?

[minister-mio]

Ta kontakt med et krisesenter. Barna dine er så små, stopp dette før mishandlingen hans preger dem for livet.

[AnonymBruker]

Dette er så sprøtt at jeg har lyst til å tro at det er tull. Det sier jeg ikke for å være slem, men for å gjøre deg oppmerksom på hvor dysfunksjonelt forholdet deres er. Ofte går det så gradvis at man blit vant til all galskapen.

Ta kontakt med krisesenter.

Anonymous poster hash: 12335...e18

[Kittykat]

Hadde alliert meg med familie på min side (søsken, foreldre, onkler og tanter) eller venninner, så hadde jeg pakket sakene til meg og barna mine og dratt min vei. Er du redd for at han skal stoppe deg, så får du hjelp til å komme deg ut. Forklar situasjonen og be familie/venner om å komme over, så kan de hjelpe deg og barna vekk fra drittsekken,

Han slår deg (også foran sin mor og hun løfter ikke en jævla finger for å stoppe han), han overlater barna deres til moren sin når enn det passer han, han bryr seg ikke om deg, han kjefter og skriker på barna deres som kun er 4 måneder! gamle og i tillegg til alt dette, så driver han også med psykisk mishandling. Varselslampene lyser rødt lang vei. Kom deg ut og helst i går! Du og barna vil få det så mye bedre uten han.

Allier deg med familie og venner, få dem til å komme bort til deg, sånn at de kan hjelpe deg med å håndtere han når du og barna drar fra han. Eller dere kan dra vekk mens han er på jobb.

Uansett så må du og barna bort fra han.

[Chia]

Hvorfor finner du deg i dette?

Du er verdt mer! du har rett til å være lykkelig! du har bare 1 liv!

Ta deg sammen! kom deg bort fra denne mannen! Han vil aldri forbedre seg..