Det hjalp:)

[Tit]

Har et barn i verste trassalder. Som unger flest, har hun tider hvor hun driver meg til vannvidd med protester, hyling og oppmerksomhetsbehov. Idag tidlig handlet det om at hun ville gå i barnehagen i pysj - og etter en natt med mye våk - kjente jeg at tålmodigheten var tynnslitt. Midt oppi det hele, kom jeg på et tips jeg har lest: Når det stormer som verst; tenk på følelsen du hadde da du fikk den lille bylten i armene dine første gang. Da vil du ofte kjenne at noe skjer med deg.

Jeg prøvde - og det hjalp! Mer enn jeg hadde trodd! Min datter er min fosterdatter, hun kom til meg 5 uker gammel. Jeg glemmer aldri følelsen jeg hadde den dagen beredskapsmoren bringte det lille nurket hjem. Hun var så nydelig der hun lå i bilstolen sin, i rosa lue og sparkedress. Jeg tok henne i armene mine - og jeg kjente med hele meg at jeg var blitt mamma. Et øyeblikk jeg aldri glemmer.

Nå har jeg et nyttig verktøy i stressede situasjoner. Bare et lite tips til andre mammaer!

[JamesHardy]

Det dynamiske forholdet mellom mennesker er sterkere enn man tror. Er man selv rolig og sentrert har det meget stor effekt på andre.

Det skal sies at det slettes ikke er en lett oppgave alltid, men det er som du sier iallefall verdt et forsøk å endre egen energi og se hvordan det affekterer andre.

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som får en overveldende lykkerusfølelse i det øyeblikket barnet blir født, selv om barnet var planlagt. Bare for å ha det sagt. Men fint at den følelsen hjalp for deg nå.

Anonymous poster hash: e538a...f02

[Tit]

Det trenger egentlig ikke handle om fødselsøyeblikket, det gjorde jo ikke det for meg. Men når babyen er 2-3 mnd. vil de fleste mammaer kjenne på en veldig sterk kjærlighet. Da kan man f.eks. spole litt tilbake den tiden og hente frem de gode minnene. Høres klisjeaktig ut, men selv om spedbarnstiden er travel, så har vi alle gode minner fra øyeblikk vi aldri glemmer. TS