hvordan takle negative familie medlemmer?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg er sliten og at jeg blir tappet av min nærmeste familie for energi siden de er negative av natur. Alt er det noe negativt med og er det ikke det så finner de noe negativt i det.

Jeg anser meg selv som et positivt og reflektert menneske som velger å se på verden med et positivt blikk. Jo da jeg har mine negative øyeblikk jeg og som de fleste andre men jeg lar det ikke styre hverdagen min.

Først må jeg nok innrømme at jeg måtte flytte hjem til mine foreldre igjen som 29 åring. Det var ikke det jeg ville men når man ikke har penger til depositum til leilighet og ingen godtar nav garanti lenger valgte jeg heller det enn å bo på gata. Det har nå gått et år og jeg har fremdeles ingenting å sette av til depositum. Jeg går på aap og får utbetalt ca 10000. 8 til 9000 går til utgifter blandt annet grunnet gammel kreditt kort gjeld. Så de som skriver til meg at jeg må flytte så har jeg liten mulighet til det akkurat nå.

Jeg bor sammen med en psykisk utbrent mor jeg aldri vet hvor jeg har enn, en far som er nedlatende og temperament full og en søster som tar etter hennes far. Jeg blir sliten veldig ofte av de.

Feks så har min far kommentert at jeg bruker mobilen min her hjemme. Den bruker jeg til flere ting. Blandt annet bruke internett eller snakke med kjæresten min på skype. Vi bor et stykke unna hverandre men har daglig kontakt via nett. Jeg kan feks si at holder jeg på med mobilen så kommer faren min med kommentarer som .. legg vekk smokken din da..

Det er totalt unødvendig og nedverdigende.

Jeg driver også å prøver og slanke meg og har derfor begynt å trene og legger om kosten gradvis. Jeg sier nei takk til brød pga insulin resistens og spiser heller ting med mindre karbo i. Det er også galt i mine fars øyne. Han sier.. det er bare tull det du driver med. Du klarer ikke å gå ned noe uansett. Det er demotiverende å høre og i desember orket jeg ikke trene i det hele tatt for mista motivasjon.

Jeg har også opplevd at jeg har dratt fram en potetgull pose og spist et par flak og han kommenterer da at kom deg heller ut å gå en tur. Jeg spiser sjeldent potetgull kanskje en gang i året maks to. Og da er det noen flak ikke hele posen.

Av og til er det ikke hva som sies som sårer meg men tone fallet det sies i. Han er veldig aggressiv i tonen og tenner på plugga for det minste. Virker ikke tv så banner han og sverter og ikke måte på.

Jeg kan også nevne en annen ting. I går sa han til meg at jeg rett og slett ikke brydde meg om kattene mine. Jeg tenker på dyra mine daglig jeg og koser med de men jeg er ikke tilstede 24.7 eller. Om jeg ikke brydde meg om de så hadde jeg vel ikke brukt flere tusen på å få den ene katten min frisk når den var syk.

Jeg jobber nå i tiltak via nav et par ganger i uka. Målet er å få en normal jobb på sikt men akkurat nå for meg er det nok med deto dagene. JJeg har ikke energi til mer pga forholdene hjemme. Jeg prøver så godt jeg kan å ignore det negative men jeg merker jo at det går en grense for meg. Jeg blir sliten og deppa.

Jeg flytter sammen med kjæresten min til høsten men i mellom tiden må jeg holde ut her. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal klare det uten å gå på en smell i mellomtiden. Jeg er veldig sliten nå...

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[AnonymBruker]

Vil også legge til at verken moren eller faren min ser ut til å forstå mine interesser. Jeg har venner og kjæreste jeg bruker tid til og det forstår de. Jeg har også tiltaks plass og studerer også på deltid på nettstudier. Jeg hjelper til i hjemmet. Men når jeg ikke har noe annet å noe annet å gjøre så foretrekker jeg gjerne å sitte på pc å se film eller spille. Da får jeg høre den... du Gjør aldri noe annet.

Det er ikke så spennende å se på tv sammen med mora og faren min altså. Jeg har mitt eget liv. Nei da kan jeg løse kryssord da får jeg høre noe jeg ikke har særlig interesse for. Hadde det Vært sånn at jeg prioriterte pcn foran det virkelig liv hadde jeg jo forstått det men dette er ting jeg gjør som alene tid hvor jeg ikke har noe annet å gjøre..

De forstår meg virkelig ikke..

Oppgitt.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[AnonymBruker]

uff.. du virker som en dritt unge!

din skyld at du har skaffet deg kredittgjeld og ikke kan bo vekke fra far og mor i en alder av 29 år!!!

dermed får du ta de små kommentarene og svelge de!

du sier du ikke har energi til å jobbe mer pga foreldrene dine hjemme.

altså.. det er vel ikke sånn det fungerer er det vel??

JOBB å flytt ut slik du vil!

jobber du mer,tjenerdu mer penger, tjener du mere penger får du flyttet ut fortere, får du flyttet ut fortere blir du lykkeligere. så jobb mer!

da er du også borte fra de så du slipper å høre på disse kommentarene.

mulig jeg er litt kvass i meningene mine her nå. og du kan jo så klart ha dine grunner, men...

Anonymous poster hash: eb52f...2e1

[AnonymBruker]

Jeg går ikke på aap pga forhold hjemme. Jeg går på det pga en personlighets forstyrrelse som gjør at jeg har vanskeligjeter for å enten få eller beholde jobb. Det er ikke noe jeg har valgt selv å få. Så går på aap grunnet psykisk lidelse. Så det å be meg skaffe meg jobb høres nok veldig enkelt ut men det er ikke det pga det psykiske hos meg. Jeg skulle gjerne ha fungert jeg som alle andre gjør men når jeg vet at jeg ikke gjør det prøver jeg å gjøre det beste ut av det jeg har.

Kan også presisere at jeg hadde hatt råd til å bo for meg selv og at jeg har prøvd å søke leiligheter i over ett år. Men det er enten ingen nav garanti eller ikke dyr eller begge deler. Jeg hadde aldri klart å pælme kattene mine ut på gata kun for å bo et sted.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[AnonymBruker]

Få deg en jobb og flytt ut.

Anonymous poster hash: b1ce8...1f9

[AnonymBruker]

Ja kreditt kort gjelda er min egen feil. Det skal jeg innrømme. Tråden handler fremdeles ikke om det. Den handler om hvordan takle negative mennesker.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[AnonymBruker]

Tror du virkelig at jeg ikke vil? Pga personlighets forstyrrelse makter jeg ikke en fulltids jobb. Jeg har emosjonelt ustabil personlighets forstyrrelse samt angst og tidvis depresjon. Jeg har ikke valgt å få dette i det hele tatt.

Få deg en jobb og flytt ut.

Anonymous poster hash: b1ce8...1f9

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[Gjest Eurodice]

Ja kreditt kort gjelda er min egen feil. Det skal jeg innrømme. Tråden handler fremdeles ikke om det. Den handler om hvordan takle negative mennesker.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

Er din mor blitt utbrent sånn helt uten videre? Hva gjør du for henne? Gjør dere noe hyggelig sammen? Jeg synes du er på nivå med en tenåring, meg og meg og meg...

[Gjest Eurodice]

Jeg går ikke på aap pga forhold hjemme. Jeg går på det pga en personlighets forstyrrelse som gjør at jeg har vanskeligjeter for å enten få eller beholde jobb. Det er ikke noe jeg har valgt selv å få. Så går på aap grunnet psykisk lidelse. Så det å be meg skaffe meg jobb høres nok veldig enkelt ut men det er ikke det pga det psykiske hos meg. Jeg skulle gjerne ha fungert jeg som alle andre gjør men når jeg vet at jeg ikke gjør det prøver jeg å gjøre det beste ut av det jeg har.

Kan også presisere at jeg hadde hatt råd til å bo for meg selv og at jeg har prøvd å søke leiligheter i over ett år. Men det er enten ingen nav garanti eller ikke dyr eller begge deler. Jeg hadde aldri klart å pælme kattene mine ut på gata kun for å bo et sted.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

Men å slite på foreldrene dine er ok, synes du? Ser du ikke splinten i ditt eget øye?

Endret 11. februar 2014 av Arabella

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt at jeg ville bo her. Men det var det alternativet jeg hadde eller gata. Hva velger man da?

Min mor ble utbrent pga jobb for femten år siden. Hun har aldri fått ladet batteriet igjen. Noen dager har hun greit med energi. Andre dager er alt dritt og hun liggfr i senga hele dagen. Om vi gjør hyggelige ting. Hender vi spiser sammen lørdag kveld.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[AnonymBruker]

Velger å oppdatere tråden med at jeg er i tiøtak hos nav for at de skal kunne finne ut hva slags jobb jeg kan ha med tilrettelegging sånn at jeg kan fungere i en normal jobb ettervært pga min lidese.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[Gjest Eurodice]

Velger å oppdatere tråden med at jeg er i tiøtak hos nav for at de skal kunne finne ut hva slags jobb jeg kan ha med tilrettelegging sånn at jeg kan fungere i en normal jobb ettervært pga min lidese.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

Det er positivt .

[tussi84]

Det er ikke ok at foreldre behandler ts sånn. Det handler jo ikke om at ts er voksen. Det handler om å ha respekt for etannet individ. Uansett om det er datter eller en fremmed. Man trenger ikke være nedlatende ovenfor andre og tråkke på dem? Til dere som mener at ts må flytte og skaffe jobb. Hun har ikke mulighet per nå. Hun hadde neppe vært i denne situasjonen om hun hadde jobbet.

[AnonymBruker]

Det stemmer det tussi84.

Anonymous poster hash: cf1d5...0f3

[A.s]

Wow, her var det mye fæle kommentarer! Og det synes jeg ikke var fortjent! Jeg vet ikke konkret hvordan situasjonen er, og det vet ingen andre heller, men det kan være utrolig vanskelig og nedbrytende å være omringet av negative mennesker som ikke ser det positive i noe, veldig nedbrytende! Og det ser det ikke ut til at noen her går inn for å forstå!

Utenom det synes jeg en ting som er tatt fram her er viktig: du skal snart flytte sammen med kjæresten din, og har noe fantastisk å se frem til! Det er altså bare et semester du må holde ut, så som noen sier her hold ut og jobb, jobb, jobb! Og tren! Det gir glede og du har masse fint i din fremtid!

[Tanuki]

Din far virker veldig lik faren min, skjonner at det er slitsomt. Hedligvis bor jeg ikke hjemme saa jeg treffer ham maks 2 uker hver sommer og vinter. Er ikke helt sikker paa hvordan du skal takle det, har du provd a snakke med ham om hvordan holdningene hans saarer deg? Hvis ikke er el det beste a prove a ikke ta deg naer av det han sier inntil du kan flytte ut:/

[Gjest Missfixit]

HUff, negative mennesker kan virkelig tære på en. Det blir som en ond sirkel, og vanskelig å komme ut av.
Jeg kjenner igjen det du og noen andre beskriver om sin far her, for min del er det beste å ta en prat om det. Vær ærlig, men positiv. For å bryte det negative mønsteret neon mennesker forsurer atmosfæren med er det ofte greit å svare med motsatt mynt. D.v.s, vær over positiv.
Hadde en sur gammel sjef en gang, som ved hver eneste lunsj skulle prate om negative ting som sykdom og død etc. Plutselig en dag fikk jeg nok av det og sa bare;" ja, ja, best å ta en pistol og skyte seg i huet da, så er man ferdig med det". Skal si han ble stille, og pratet ikke så mye om sykdom etter det..

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvor frekke enkelte tillater seg å være her! Kan du ikke sette deg inn i situasjonen og komme med noe annet enn nedlatende piss, er det vel bare å la være å skrive noe?

Ts, har du prøvd å ta en prat med foreldrene dine om hvordan du føler det?

Evt. kan du jo ta kontakt me NAV og høre om de har noe de kan hjelpe med i forhold til bosituasjon, det hjelper deg jo på ingen måte å bo hjemme under slike forhold som du har nå.

Anonymous poster hash: ab21f...a0e

[AnonymBruker]

Ikke noen lett situasjon TS.

Skjønner virkelig ikke hvordan enkelte foreldre kan være så kritiske til barna sine,og da spiller det ingen rolle hvor gamle de er!

Tror neppe d e forandrer seg, så det er du som må finne en måte å forholde deg til det. Prøv å svar litt humoristisk når han mener du er avhengig av"smokken"og pc.

Ikke ta deg nær av det. Problemet er at du lar det gå innpå deg.

Generasjonen faren din er, reagerer ofte på mye bruk av mobtelefon og pc.

Det var ikke s å utbredt da foreldrene dine var unge. Så mange i hans generasjon reagere på mye bruk av det.

Hadde ei venninne som måtte bo hos faren sin etter skilsmisse. Hennes far reagerte også på bruk av dette.

Vet ikke om det var noe hjelp i dette.

Ellers får du bare tenke framover, og at du flytter inn med kjæresten "snart"!

Lykke til ihvertfall. Og overse de "pekefinger-innleggene her.

Anonymous poster hash: a5ba6...e4e

[AnonymBruker]

Vær ekstra positiv. Det smitter

Anonymous poster hash: 6f311...f3a