er et barneønske et litt dumt krav når en søker partner etter fyllte 37?

[Meline37]

Hva synes dere...? Synes dere at jeg har et litt for stort krav med å søke en mann som ønsker barn, i henhold til min alder 37? Jeg vet jeg kan klare meg fint uten barn når jeg er så gammel som jeg er, men ønsker det fortsatt hvis jeg treffer en mann jeg trives med

[Heart]

Nei, jeg synes ikke det er dumt.

[AnonymBruker]

Hva synes dere...? Synes dere at jeg har et litt for stort krav med å søke en mann som ønsker barn, i henhold til min alder 37? Jeg vet jeg kan klare meg fint uten barn når jeg er så gammel som jeg er, men ønsker det fortsatt hvis jeg treffer en mann jeg trives med

Du har jo barn fra før? Og et litt betent forhold til din eksmann? Kanskje du skal prioritere de barna du allerede har? Og heller skaffe et kjæledyr?

Anonymous poster hash: c3b71...4c8

[AnonymBruker]

Hva synes dere...? Synes dere at jeg har et litt for stort krav med å søke en mann som ønsker barn, i henhold til min alder 37? Jeg vet jeg kan klare meg fint uten barn når jeg er så gammel som jeg er, men ønsker det fortsatt hvis jeg treffer en mann jeg trives med

Du har jo allerede to barn...hva skal du egentlig med flere?

Anonymous poster hash: 06871...e84

[Meline37]

Du har jo allerede to barn...hva skal du egentlig med flere? Anonymous poster hash: 06871...e84

Grunn til at jeg tenker på å fortsatt ha det med i kravene mine, det er at jeg ønsker å ha noe felles med den nye mannen og. Greit, jeg har to herlige barn, men jeg savner det å ha et skikkelig familieliv. Vet det kan aldri bli som det var. Det var eksen min som gikk. Men hvis jeg finner en mann som ønsker barn så er det en fin knytning mellom han og meg, mener jeg. Men de to barna jeg har er det viktigste å tenke på fremfor ny mann, men vurderer hele tiden å ha barnekrav eller om jeg skal bare ta kravet bort... Usikker på hva som er best for situasjonene.

[AnonymBruker]

nei synes ikke det.

Anonymous poster hash: bbb13...c7d

[Nettinettet]

Grunn til at jeg tenker på å fortsatt ha det med i kravene mine, det er at jeg ønsker å ha noe felles med den nye mannen og. Greit, jeg har to herlige barn, men jeg savner det å ha et skikkelig familieliv. Vet det kan aldri bli som det var. Det var eksen min som gikk. Men hvis jeg finner en mann som ønsker barn så er det en fin knytning mellom han og meg, mener jeg. Men de to barna jeg har er det viktigste å tenke på fremfor ny mann, men vurderer hele tiden å ha barnekrav eller om jeg skal bare ta kravet bort... Usikker på hva som er best for situasjonene.

Hvis du tenker at det vil styrke forholdet deres sånn at han føler seg mer knyttet til deg, så sier det mye om hvor masse ting du har å jobbe med FØR du går inn i noe forhold med noen.

For det er IKKE en god grunn til å få barn.

[Kamikatze]

For stort krav? Ikke i utgangspunktet. - Tikk takk, tikk takk. Snart er det slutt på eggene, og da er toget gått.

Barneønske er ingen dealbreaker for meg. At du allerede har en "ungeflokk" er det. Ikke bare dealbreaker men også en alarmbjelle. "Hvorfor er hun ikke hos barnefar nummer en, to eller tre", tenker jeg. "Er det et mønster her, som også vil sette mine barn i fare for å bli skilsmissebarn?" Jeg har ennå tilgode å se noen med flere barnefedre holde ut lenge med gubbe tre, fire eller fem. Selv om en ukjent forumsbruker kjenner noen som kjenner noen som har hørt om et unntak, er det like sannsynlig som at løvene i løvegården bestemmer seg for å bli vegetarianere akkurat den dagen jeg snubler ned dit. Det kan jo skje... Sagt på generelt grunnlag.

For meg er det et mål med et forhold at det skal yngles og at det skal vare. Men alt før to år har gått må regnes som prøveligging og samlivsprøving. Visse valg er for viktige til å tas i forelskelsesrus. Hvis jeg fremdeles mener du er den rette, og er en potensiell kandidat for fremtiden, er det bare å be klokkeren om å slenge seg etter snora.

Det skal ikke ses bort ifra at menn også har ulike preferanser, så ønsker du barn, har du full rett til å ønske det. Det er alltid best å spille med åpne kort. Jeg tror for eksempel ikke at alenemødre som overaskelsespopper opp en unge eller to etter at deitefasen blir til preforholdsfasen uten at gubben beinflyr har innyndet seg så mye hos beileren at han plutselig godtar alt. Noen er avslappet i forhold til dette i utgangspunktet, og hadde trolig kjørt på uansett om barna sto nevnt i profilen eller ei. Andre stikker, enten fordi de ikke synes om andres unger i sitt forhold, atter andre fordi de innser at kan hun lyve om noe så vesentlig, er ikke ærlighet hennes sterkeste side.

Endret 10. februar 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Forstår godt at du vil ha et felles barn med en mann du vil tilbringe resten av livet med jeg

Anonymous poster hash: 598bb...69e

[Meline37]

Ikke i utgangspunktet. Tikk takk, tikk takk. Snart er det slutt på eggene, og da er toget gått.

Barneønske er ingen dealbreaker for meg. At du allerede har en "ungeflokk" er det. Ikke bare dealbreaker men også en alarmbjelle. "Hvorfor er hun ikke hos barnefar nummer en, to eller tre", tenker jeg. "Er det et mønster her, som også vil sette mine barn i fare for å bli skilsmissebarn?" Jeg har ennå tilgode å se noen med flere barnefedre holde ut lenge med gubbe tre, fire eller fem. Selv om en ukjent forumsbruker kjenner noen som kjenner noen som har hørt om et unntak, er det like sannsynlig som at løvene i løvegården bestemmer seg for å bli vegetarianere akkurat den dagen jeg snubler ned dit. Det kan jo skje...

For meg er det et mål med et forhold at det skal yngles og at det skal vare. Men alt før to år har gått må regnes som prøveligging og samlivsprøving. Visse valg er for viktige til å tas i forelskelsesrus. Hvis jeg fremdeles mener du er den rette, og er en potensiell kandidat for fremtiden, er det bare å be klokkeren om å slenge seg etter snora.

nå har jeg kun de to barna mine med samme mann. Jeg kunne ønske det hadde vart. Sa det til han i dag da vi pratet sammen om barna, men han sa at han ønsket ikke mer og at han savnet fortsatt ikke meg, men at han er glad for barna vi fikk. Jeg er gammeldags og jeg kunne selvfølgelig ønske at det var meg, faren til barna og barna våre. Men jeg får det ikke slik og savner et familieliv sammen med en mann. Men jeg liker heller ikke tanken på å få barn med en nummer to person. Men samtidig så må jeg videre og ønsker jo et familieliv, bånd. Vurderer å stoppe å ha det som krav, men det gjør jeg før eller siden.

[Meline37]

Forstår godt at du vil ha et felles barn med en mann du vil tilbringe resten av livet med jegAnonymous poster hash: 598bb...69e

ja godt å høre noen forstå. Selv om jeg har fått barn fra et tidligere forhold så er det slik at jeg ønsker et bånd med nye mannen og familieknytning. Men mest av alt at han går overens med barna jeg har fra før av. Vil aldri at de skal føle seg utenfor‼‼

[Nettinettet]

Forstår godt at du vil ha et felles barn med en mann du vil tilbringe resten av livet med jeg

Anonymous poster hash: 598bb...69e

Det er helt greit at man vil ha et felles barn, men alt for mange velger å få et barn fordi de da tror at de får beholde mannen.. man skal aldri få barn eller gifte seg for å redde et forhold eller prøve å styrke et forhold. Man skal få et barn fordi man er i et forhold som fungerer og begge har lyst til å oppdra et barn sammen.

[Kamikatze]

nå har jeg kun de to barna mine med samme mann. Jeg kunne ønske det hadde vart. Sa det til han i dag da vi pratet sammen om barna, men han sa at han ønsket ikke mer og at han savnet fortsatt ikke meg, men at han er glad for barna vi fikk. Jeg er gammeldags og jeg kunne selvfølgelig ønske at det var meg, faren til barna og barna våre. Men jeg får det ikke slik og savner et familieliv sammen med en mann. Men jeg liker heller ikke tanken på å få barn med en nummer to person. Men samtidig så må jeg videre og ønsker jo et familieliv, bånd. Vurderer å stoppe å ha det som krav, men det gjør jeg før eller siden.

Hei, jeg håper du skjønner at jeg ikke skriver dette for å disse deg, men at jeg skriver hva jeg som mann tenker når jeg leser (hvis jeg leste) kontaktprofiler.

Føyde til litt i innlegget mitt, for å få frem tydeligere hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Hva synes dere...? Synes dere at jeg har et litt for stort krav med å søke en mann som ønsker barn, i henhold til min alder 37? Jeg vet jeg kan klare meg fint uten barn når jeg er så gammel som jeg er, men ønsker det fortsatt hvis jeg treffer en mann jeg trives med

Mamma fødte sitt siste barn da hun var 43 år. Dette var ikke planlagt, men når hun ble gravid ønsket hun selvfølgelig å beholde. Jeg er glad hun gjorde, for idag er underet 18 år og skal være russ til våren.

Uansett, du er ikke for gammel til å få barn, men det er greit å få det før det er virkelig for sent, og før du mister mensen.

Anonymous poster hash: fcaa0...635

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker så ustabil og full av issues, at det siste du burde gjøre er å få et barn til.

Anonymous poster hash: 15772...8db

[Millimani]

Grunn til at jeg tenker på å fortsatt ha det med i kravene mine, det er at jeg ønsker å ha noe felles med den nye mannen og. Greit, jeg har to herlige barn, men jeg savner det å ha et skikkelig familieliv. Vet det kan aldri bli som det var. Det var eksen min som gikk. Men hvis jeg finner en mann som ønsker barn så er det en fin knytning mellom han og meg, mener jeg. Men de to barna jeg har er det viktigste å tenke på fremfor ny mann, men vurderer hele tiden å ha barnekrav eller om jeg skal bare ta kravet bort... Usikker på hva som er best for situasjonene.

Du vet jo ikke når du evt finner deg ny mann. Du kan da få skikkelig familieliv med en evt ny mann, selv om dere ikke får barn sammen? Ha noe felles, selv om dere ikke har barn av samme kjøtt og blod. Kanskje den nye mannen du finner allerede har barn, og mener at det er nok. I tillegg har du dine egne to barn som du forguder. Hva som er best for situasjonene finner du sannsynligvis ikke ut av før du har funnet deg en ny mann å dele livet med

[Meline37]

Jeg synes du virker så ustabil og full av issues, at det siste du burde gjøre er å få et barn til.

Anonymous poster hash: 15772...8db

ja du får synes det, men jeg sliter gjerne som mange andre her inne med enkelte ting jeg liker å skrive om, for øyeblikket... Foreks så sliter jeg litt med ting jeg har opplevd anngående mannfolk. Slikt kan føles sårt... men jeg ønsker et tryggt familieliv sammen med en mann. En blir litt sliten hvis en føler seg brukt som en hore .... mistet litt troen på menn... Men jeg ønsker å føle det trygge gode liv!

[Gjest Akiko]

Jeg stoppet litt på krav.. Har du virkelig en kravliste?

[Veggdyret]

Jeg ville tenkt meg om mer enn to ganger dersom jeg var mann og så en annonse med "dame 37 år, 2 barn, ønsker flere barn".

Du er 37 år allerede, det er ikke steingammelt men du har ikke altfor mange år på deg til å få flere barn. Dersom du møter en ny mann bør du (i mine øyne) bruke et par år til å bli skikkelig kjent med ham og gradvis introdusere ham for barna dine, og deretter bo sammen som en familie (deg+ham+eksisterende barn) et par år for å være sikre på at dette er et varig forhold og at det ikke vil poppe opp noen overraskelser som plutselig gjør deg til alenemor til 3....

Og da er du minst 41 år, hvis du møter en aktuell mann omtrent umiddelbart og alt går på skinner. Det sier seg vel selv at det lyser litt "desperasjon" eller "dårlig planlegging" ut av ditt barneønske - for enten må du finne en mann ASAP dersom du skal få tid til å teste ut forholdet før dere får et barn sammen, eller så må du droppe store deler av den (i mine øyne) obligatoriske veien beskrevet ovenfor og hoppe rett på babylagingen dersom det tar flere år å møte en passende mann.

Om jeg var deg ville jeg heller formulert det som "er åpen for muligheten for flere barn, men ingen nødvendighet". Og forsøkt å slå fra meg dette merkelige idealet om å få et siste "kjærlighetsbarn" når man møter "den rette".

Endret 11. februar 2014 av Veggdyret

[Nettinettet]

ja du får synes det, men jeg sliter gjerne som mange andre her inne med enkelte ting jeg liker å skrive om, for øyeblikket... Foreks så sliter jeg litt med ting jeg har opplevd anngående mannfolk. Slikt kan føles sårt... men jeg ønsker et tryggt familieliv sammen med en mann. En blir litt sliten hvis en føler seg brukt som en hore .... mistet litt troen på menn... Men jeg ønsker å føle det trygge gode liv!

Men som jeg har sagt til deg på privaten også, du får ikke det gode trygge liv av å få deg en mann. Du må selv skape det gode trygge livet for deg selv, og så vil den rette mannen dukke opp. Hvis alt annet i livet ditt fungerer, flott, men hvis det ikke gjør det så må du ta tak i de tingene som ikke fungerer FØR du leter etter mannen i ditt liv.