Hvor raskt dumpet du partneren etter utroskap?

[AnonymBruker]

Noen går på dagen, andre bruker betenkningstid og forsøker å jobbe seg igjennom sviket.

Dere som endte med å forlate den utro partnere, hvor lang tid brukte dere på å ta avgjørelsen?

Anonymous poster hash: af48b...e45

[Gjest Jessica-Oslo]

Ikke opplevd utroskap (som jeg vet), men tror jeg ville dumpet vedkommende ganske raskt. Det er et kjempesvik synes jeg.

[AnonymBruker]

Det tok lang tid, fordi jeg ikke kunne bevise utroskapet hans. Du befinner deg i en limbosituasjon da.

Anonymous poster hash: 7aadf...6f2

[AnonymBruker]

Jeg fikk melding av kona hans (!) da vi var på ferie. Hun hadde sett bilder av oss på face og lurte på hvem jeg var. Viste seg at han var gift i hjemlandet. Jeg konfronterte han men han nektet. Han var i tillegg utro med ei ung jente i hotellrommet ved siden av vårt.. Da jeg kom hjem så gjorde jeg det slutt. Kona hans tok selvmord etter det her. Har vært veldig vanskelig for meg, jeg visste jo ikke at han var gift, til og med hans beste venner visste ikke

Anonymous poster hash: 78054...700

[AnonymBruker]

tatt 3 år, og har ikke gått enda. Det er ikke tilgitt, ikke glemt. Jeg tror muligens det blir slutt, fordi jeg ikke kommer over det. Så, det kan ta tid.

Anonymous poster hash: 02d46...a7c

[AnonymBruker]

Fortsatt sammen etter ett år. Har tilgitt ham, men har desverre ikke glemt.

Før dette skjedde meg var jeg helt sikker på at jeg kom til å gå på dagen. Så lett var det ikke, og den dag i dag er jeg forsåvidt glad for det.

Anonymous poster hash: b429b...1ee

[AnonymBruker]

Vi bodde fra hverandre i 2 år etter utroskapet. I løpet av de årene fant jeg ut at jeg elsket ham fremdeles over alt på jord, at det vi hadde sammen betydde langt mer for meg enn sidespranget.

Nå 13 år senere er vi fremdeles gifte og har et godt liv sammen. Han er min mann og min aller beste venn på denne jord ... vi skal være sammen resten av livet.

Anonymous poster hash: 9e1f2...188

[AnonymBruker]

Han var det for et par uker siden nå, og jeg vurderer hver dag å gå mens jeg later som om alt er ok. Det er det ikke. Jeg kan bare ikke bevise det, men både han og jeg vet. Han tror derimot at jeg ikke vet. Hva er det som får mannfolk til å tro at de har "rett til" å være utro? Drittsekker hele gjengen.

Anonymous poster hash: f6d03...141

[Alina X]

Slo opp dagen etter, jeg sa jeg skulle tenke på det,men i virkeligheten dro jeg til en tidligere ff og overnatta der for jeg trengte litt trøst kan man si(hadde allerede bestemt meg for å slå opp). Ringte han og sa det ikke gikk mer,i flere uker om ikke måneder ringte han/sendte sms/møtte opp på døra osv, men jeg nektet å ha kontakt.

Møtte han her om dagen,hadde en hyggelig samtale, er jo ikke sur enda...det er tross alt litt over 6år siden,men da han prøvde seg nå fordi han trodde det kanskje var ok,fikk han avslag. Han mente at jeg var den eneste han virkelig hadde elsket, og jeg sa at jeg synes det da var rart å være utro mot den eneste du virkelig har elsket.

[AnonymBruker]

Jeg fornektet det først. Så det gikk et år før jeg innså at jeg ikke kunne leve sånn.

Bør vel legge til at vi var begge 20, og ikke bodde sammen ennå, men hadde begynt å vurdere å flytte sammen, men det ble heldigvis ikke noe av.

Anonymous poster hash: 8c4e2...e9d

[AnonymBruker]

Det tok meg vel ca to sekunder å fatte avgjørelsen. Jeg visste på forhånd godt at dette ikke var noe jeg kunne godta eller komme meg over om det skjedde meg, så tenkte ikke akkurat tenke på det. Svært fornøyd med den avgjørelsen.

Det tok imidlertid litt lengre tid før han fikk vite det, siden han ikke visste at jeg visste utnyttet jeg muligheten til å få han sparket fra jobben, fikk vennene hans til å vende han ryggen etc..

Anonymous poster hash: 2e0b0...08e