Må jeg si opp eller kan jeg bare flytte?

[Solstråle1978]

Jeg er 40 år og mor til to barn. Jeg har ikke hovedansvar, jeg har helger og ferier. Økomien min har vært veldig trang de siste 2 årene og for 1 1/2 år siden sa jeg opp leiligheten, pengene mine strakk ikke til og flyttet inn hos min bror uten å måtte betale husleie så jeg kom meg ovenpå igjen.

Jeg bodde litt der, hos vår mor og ett vennepar frem til i høsten i fjor.

Jeg går på AAP grunnet panikk-angst, generell angst og fybromialgi.

Min bror sa opp sin leilighet i Oslo, hvilket betydde at jeg også måtte flytte.

Jeg var hos moren vår på besøk og hun hadde funnet en leilighet igjennom bekjente. Vi dro og så på den og broren min og jeg bestemte oss for å leie sammen i hjembyen vår.

En helg rett før jul skulle vi alle sammen på ett arrangement, jeg hentet den miste på torsdag og spurte min bror om hun kunne være over (hun liker veldig godt å være hos sin onkel, de trives) til lørdag. Jeg hadde lovet ektepar-vennene mine å vaske ned huset dems mens de var på 14 dager ferie og hadde utsatt det littt for mye, så minsta ble hos min bror mens jeg vasket.

Min eldste, snart 13,kom på bussen på fredagen og dro til min bror i leiligheten vår. Vi skulle alle i familie-selskap søndag.

Når jeg kommer ned til leiligheten i 19:00tiden er min eldste ikke i stuen, hun er på rommet mitt. Jeg går inn og spør om noe er galt.

Hun fortalte at min bror hadde skreket og dyttet til henne fordi hun ikke ville hjelpe til på kjøkkett med maten min bror lagde til selvskapet dagen etter.

Jeg har aldri sett min bror skrike til noen av ungene, men han var sliten etter å ha laget mat til 50 stykker og kan jo ha mistet kontrollen over seg selv.

Min bror sin versjon er at han ba henne om hjelp, hun svarte ikke og at han deretter tok fra henne datamaskinen hun satt på, hans maskin. Hun ble sint og stormer igjennom leiligheten mens hun skriker at hun hater ham og at han ikke kan bestemme over henne. Dørklinka (som manglet en skrue, skulle ikke mye til) datt av og han sa til henne at hun ikke fikk oppføre seg slik mot ham og at hun betaler ikke husleie og hvis noe blir ødelagt er det han som må betale.

Hun sa at hun ikke ville være sammen med sin onkel og blir med meg og overnatter hos ekteparet som jeg skal hente tidlig neste morgen.

Minste på 9 vil være hos onkel.

På lørdagen drar jeg tidlig til Gardermoen, min mor henter den eldste og kjører henne til byen så hun kan shoppe litt. Hun skal og går deretter til leiligheten vår og jeg skal hente dem alle senere, måtte bare sove ut litt etter å ha stått opp så tidlig.

Når jeg kommer i 16:00 tiden så er min eldste igjen på soverommet og jeg går igjen inn og ser at hun ikke er i særlig humør og spør hva det er.

Hun sier min bror har sagt til henne at hun er lat, dum og ubrukelig.

Jeg går og snakker med min bror som forteller at, lørdag når hun kom tilbake etter byen gikk min bror og åpnet opp og ville gi henne en klem som han alltid gjør når de kommer. Hun svarte ikke hei eller noe sa han og hun dyttet ham unna og satte seg i stuen og surmulte.

Han sa at han tok fra henne dataen og internettet fordi hun ikke hverken hilste eller svarte når han snakket til henne. Da da fikk hun jo ingenting å gjøre der nede og måtte bare sitte der i stillhet.

Jeg må jo tro igjen tro mitt eget barn.

Hun vil ikke bo sammen med sin onkel mer og da kan jo heller ikke jeg bo der. Jeg har snakket med moren vår og hun har sagt ja til at jeg kan flytte til henne.

Jeg har vært mest der og i går sa jeg til min bror at bo-arrangetmentet nok ikke kom til å fungere når min eldste føler det sånn.

Han avfeide meg med at jeg ikke kan flytte bare fordi en ungdom ikke vil bo her og at vi nettopp har flyttet inn og at han ikke har råd til å bo her alene. Han tjener dobbelt så mye som meg så det vet jeg at han klarer.

Min mor har sagt at hun kan be min bror på middag til uken og imens kan jeg hente de viktigste tingene så det ikke blir noe bråk.

I og med at min hele familie ikke kan være der grunnet hans oppførsel så mener jeg også at jeg ikke bør betale husleie noe mer, at jeg ikke behøver å gi 3 måneders oppsigelse. Det er jo ikke vår skyld at vi ikke kan bo der.

Må jeg gi oppsigelse eller kan jeg bare flytte når det er hans feil?

[AnonymBruker]

Ærlig talt, du er nødt til å følge det som står i kontrakten, det at du har en humørsyk tenåring har ingenting å si. Broren din har ikke gjort noe galt sånn som du skriver

Anonymous poster hash: ef940...64d

[Løvefrøken]

Det kommer an på hvordan kontrakten er stilet. Står dere begge som leietakere må du si opp på vanlig måte. Huseier har jo ikke skyld eller ansvar for deres interne forhold.

[QueenOfTheSidewalk]

Du må si opp og betale 3 måneders leie.

[Surriball]

Men kjære deg, er det virkelig nødvendig å flytte pga. at en tenåring er sur på tenåringsvis? Slik jeg forstår det er det kun snakk om et par episoder i løpet av en helg, det kan da umulig være nødvendig å begynne å flytte og styre på grunn av det?

[Tante-Sofie]

Hva har du tenkt å gjøre når tenåringen din får en ny raptus og nekter å være hos din mor da? Har du virkelig tenkt at tenåringen din skal få bestemme hvor dere skal bo?

[Gjest Blondie65]

Hva å fortelle din datter hvordan det er forventet at man oppfører seg? Hva som er vanlig folkeskikk, og at alle må bidra? Hva med å slutte å være en hønemor som gjør sine barn en vanvittig bjørnetjeneste ved å la de bølle seg til viljen sin. Hva med deg og de forpliktelser du har påtatt deg vedrørende husleie sammen med din bror?

[AnonymBruker]

Herregud, er dette virkelig noe å måtte flytte for? Enten har jeg mistet et vesentlig poeng i innlegget ditt, eller så er jenta di rett og slett tenåringstrass!! Hun er mye sammen med onkel, og ser på han som en trygg person (og "tør" da å utagerer mot han også)....

Om du flytter er det normale regler iht leiekontrakt som gjelder..

Anonymous poster hash: ba687...ea8

[Solstråle1978]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

[QueenOfTheSidewalk]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

Det er jo ingen unnskylding for å bryte kontrakten, du kan ikke oppføre deg sånn uten konsekvenser. Du kan enten si opp på vanlig vis, betale frivillig 3 måneder eller betale via tvang om han går til sak mot deg.

[Gjest Violetta]

Jeg er samboer med en som ikke er mitt barns far. Dersom de begynner åkrangle, skal jeg flytte da? Løs problemene i stedet for å stikke av. Lær datteren din at hun ikke kan rømme med en gang hun møter motgang, men heller må snakkeseg ut av problemene.

[AnonymBruker]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

Da tar du deg en prat med datteren og sier at sånn er det bare, og det må hun tåle. Oppfordre hun til å ta seg en prat med onkelen sin og sånn at dem får ordnet opp.

Virker som om du prøver å komme med en unnskyldning til å flytte. Ta deg en prat med broren din om hvordan dere har det sammen og hvordan dere føler situasjonen er, lag noen kjøreregler sånn at dere begge føler dere hjemme. Om du allikevel er bestemt på å flytte så prat med han uansett, og for alle del, ikke bare flytt, betal ut oppsigelsestiden!

Anonymous poster hash: ef940...64d

[AnonymBruker]

Både du og din datter er utakknemlige. Du burde prise deg lykkelig over at han har hjulpet deg såpass som han har gjort, da skulle det bare mangle at jentungen kunne rive seg løs fra datamaskinen hans og hjelpe til litt. Det er ikke rart hun utagerer sånn når du åpenbart ikke irettesetter henne når hun oppfører seg ille.

Anonymous poster hash: 6faaa...dcb

[AnonymBruker]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

Og hva skjer når din tenåringsdatter ryker i tottene på din mor? Pga. av hun (tenåringsdatteren) ikke kan oppføre seg. Fordi ingen setter grenser for henne Flytter dere videre?

Anonymous poster hash: 61163...8c5

[Jade]

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Så fordi broren er grei og betaler mer enn deg, så føler du at han fortjener at du bryter leiekontrakten?

[AnonymBruker]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

Alt dette er fullstendig irrelevant. Du er 35 og har en datter på 13. Det er sjokkerende at du fortsatt oppfører deg som en fjortis.

Anonymous poster hash: 4e82b...2f8

[AnonymBruker]

I og med at min hele familie ikke kan være der grunnet hans oppførsel så mener jeg også at jeg ikke bør betale husleie noe mer, at jeg ikke behøver å gi 3 måneders oppsigelse. Det er jo ikke vår skyld at vi ikke kan bo der.

Må jeg gi oppsigelse eller kan jeg bare flytte når det er hans feil?

Ser du virkelig ikke hvor feil det jeg har uthevet er?

Du bør være en smule mer ydmyk og faktisk takke ham for alt han har gjort. Din datter bør også takke ham for at hun har fått lov til å låne datamaskinen hans. Hadde jeg vært broren din kan jeg love deg at du kunne ha sett langt etter hjelp om du skulle trenge det ved en senere anledning.

Anonymous poster hash: 6faaa...dcb

[AnonymBruker]

Vi står begge på kontrakten, men, det er nå over en måned etter og min eldste vil enda ikke bo der og jeg ser ikke noen endring i nærmeste fremtid og jeg må jo ta hennes følelser og meninger alvorlig selv om hun bare er 13.

Vi er jo mest med min mor, jeg er nesten ikke der, mest hos moren min, og det ser ut som om min bror trives best alene.

Han betaler jo alt der alene, tv og internett, jeg betaler ingen av delene, kun halv husleie, og føler ikke at dette er min leilighet og særlig ikke når det ble som det ble..

Hos min mor slipper jeg husleie og jeg kan ta med barna på mye mer turer og sånt når jeg har dem.

Jeg mener, og min mor også, at det er til det beste om at jeg bor der en stund. Jeg sliter med depresjon og angst og får mer alenetid til å slappe av hos min mor (hun har hus med kjeller-leilighet, enn jeg gjør der min bor bror.

Det igjen gjør at jeg får mer overskudd når barna kommer på besøk og kan være der for dem mye mer.

Du lærer dine barn å oppføre seg dårlig, husk du skal gå foran som et godt eksempel, så gjør opp for deg ang leiligheten, enten ved å betale eller bo der ut oppsigelsestiden. Og, ikke minst, ta tak i oppdragelsen av datter di, snakk med henne på en ordentlig måte, for det er helt tydelig noe hun sliter med når hun oppfører seg sånn. Du er mor, du har et stort ansvar. Få skikk på livet ditt, oppsøk den hjelp du trenger for å bli frisk, få deg en egen leilighet og jobb, så skal du se barna dine får det bedre også.

Anonymous poster hash: 12daa...712

[Gjest Linneah2013]

Jeg er 40 år og mor til to barn. Jeg har ikke hovedansvar, jeg har helger og ferier. Økomien min har vært veldig trang de siste 2 årene og for 1 1/2 år siden sa jeg opp leiligheten, pengene mine strakk ikke til og flyttet inn hos min bror uten å måtte betale husleie så jeg kom meg ovenpå igjen.

Jeg bodde litt der, hos vår mor og ett vennepar frem til i høsten i fjor.

Jeg går på AAP grunnet panikk-angst, generell angst og fybromialgi.

Min bror sa opp sin leilighet i Oslo, hvilket betydde at jeg også måtte flytte.

Jeg var hos moren vår på besøk og hun hadde funnet en leilighet igjennom bekjente. Vi dro og så på den og broren min og jeg bestemte oss for å leie sammen i hjembyen vår.

En helg rett før jul skulle vi alle sammen på ett arrangement, jeg hentet den miste på torsdag og spurte min bror om hun kunne være over (hun liker veldig godt å være hos sin onkel, de trives) til lørdag. Jeg hadde lovet ektepar-vennene mine å vaske ned huset dems mens de var på 14 dager ferie og hadde utsatt det littt for mye, så minsta ble hos min bror mens jeg vasket.

Min eldste, snart 13,kom på bussen på fredagen og dro til min bror i leiligheten vår. Vi skulle alle i familie-selskap søndag.

Når jeg kommer ned til leiligheten i 19:00tiden er min eldste ikke i stuen, hun er på rommet mitt. Jeg går inn og spør om noe er galt.

Hun fortalte at min bror hadde skreket og dyttet til henne fordi hun ikke ville hjelpe til på kjøkkett med maten min bror lagde til selvskapet dagen etter.

Jeg har aldri sett min bror skrike til noen av ungene, men han var sliten etter å ha laget mat til 50 stykker og kan jo ha mistet kontrollen over seg selv.

Min bror sin versjon er at han ba henne om hjelp, hun svarte ikke og at han deretter tok fra henne datamaskinen hun satt på, hans maskin. Hun ble sint og stormer igjennom leiligheten mens hun skriker at hun hater ham og at han ikke kan bestemme over henne. Dørklinka (som manglet en skrue, skulle ikke mye til) datt av og han sa til henne at hun ikke fikk oppføre seg slik mot ham og at hun betaler ikke husleie og hvis noe blir ødelagt er det han som må betale.

Hun sa at hun ikke ville være sammen med sin onkel og blir med meg og overnatter hos ekteparet som jeg skal hente tidlig neste morgen.

Minste på 9 vil være hos onkel.

På lørdagen drar jeg tidlig til Gardermoen, min mor henter den eldste og kjører henne til byen så hun kan shoppe litt. Hun skal og går deretter til leiligheten vår og jeg skal hente dem alle senere, måtte bare sove ut litt etter å ha stått opp så tidlig.

Når jeg kommer i 16:00 tiden så er min eldste igjen på soverommet og jeg går igjen inn og ser at hun ikke er i særlig humør og spør hva det er.

Hun sier min bror har sagt til henne at hun er lat, dum og ubrukelig.

Jeg går og snakker med min bror som forteller at, lørdag når hun kom tilbake etter byen gikk min bror og åpnet opp og ville gi henne en klem som han alltid gjør når de kommer. Hun svarte ikke hei eller noe sa han og hun dyttet ham unna og satte seg i stuen og surmulte.

Han sa at han tok fra henne dataen og internettet fordi hun ikke hverken hilste eller svarte når han snakket til henne. Da da fikk hun jo ingenting å gjøre der nede og måtte bare sitte der i stillhet.

Jeg må jo tro igjen tro mitt eget barn.

Hun vil ikke bo sammen med sin onkel mer og da kan jo heller ikke jeg bo der. Jeg har snakket med moren vår og hun har sagt ja til at jeg kan flytte til henne.

Jeg har vært mest der og i går sa jeg til min bror at bo-arrangetmentet nok ikke kom til å fungere når min eldste føler det sånn.

Han avfeide meg med at jeg ikke kan flytte bare fordi en ungdom ikke vil bo her og at vi nettopp har flyttet inn og at han ikke har råd til å bo her alene. Han tjener dobbelt så mye som meg så det vet jeg at han klarer.

Min mor har sagt at hun kan be min bror på middag til uken og imens kan jeg hente de viktigste tingene så det ikke blir noe bråk.

I og med at min hele familie ikke kan være der grunnet hans oppførsel så mener jeg også at jeg ikke bør betale husleie noe mer, at jeg ikke behøver å gi 3 måneders oppsigelse. Det er jo ikke vår skyld at vi ikke kan bo der.

Må jeg gi oppsigelse eller kan jeg bare flytte når det er hans feil?

Begynte på et langt innlegg til deg, men gidder ikke skrive det fordi jeg tviler på du noen gang vil innse hvor dårlig du oppfører deg mot broren din som har hjulpet deg så mye.

[Medusa13]

For det første får du bare snakke med din bror og si at du ønsker å flytte. Om det er i orden for ham at du slipper 3 mnd. halv husleie er det greit. Hvis det ikke er greit, får du bare betale ut perioden. Din bror klarer sikkert å ordne opp med huseier når det gjelder å fortsette kontrakten alene.

Ellers synes jeg det virker som om du roter litt med livet ditt. De fleste kritiserer 13 åringen her. Jeg er ikke helt sikker på om jeg ville lagt all skyld på henne. Din bror kunne godt reagert på en litt annen måte han også.