AnonymBruker Skrevet 9. februar 2014 #1 Skrevet 9. februar 2014 Hei! Først vil jeg bare si at jeg er inne i en utrolig vanskelig periode i livet mitt og er deprimert. Vil skrive et innlegg om morsdag. Som er i dag - og alle skriver om det! Jeg har selv en mor som har vært snill og kjærlig. Hun har ikke alltid støttet meg, som da jeg ble mobbet fra barnehagealder til videregående. Hun har prøvd å trøste og støtte gjennom alt, men det har ikke vært nok for meg fordi hun ikke har skjønt hvor vanskelig det er å leve et liv der du hver dag får tilrop om hvor stygg, patetisk og hvor lite du fortjener å leve. Men jeg har sett hvor mye hun har prøvd, virkelig! Og det er jeg glad for. Jeg har også hatt det veldig tøft med kronisk sykdom og er nå i en tilstand som tilsvarer 100% arbeidsuførhet. Hun har prøvd å tørke mine tårer og lyttet til meg, men jeg har ikke følt at dette har vært tilstrekkelig. Fordi hun har vært oppgitt, sint og skuffet når jeg har måttet sove gjennom dagen og ikke orket noe. Hun viser slike følelser når jeg har det vanskelig og har det vondt. Da blir jeg lei meg når det er morsdag for jeg vil egentlig hylle min mor som har prøvd alt hun kan, men dessverre ikke har nådd dithen til meg at det har hjulpet i noen stor grad. Det er ikke bare derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg har også et veldig stort ønske om å få barn selv og bli mor. Men dette er veldig vanskelig når jeg er veldig syk og har en dårlig økonomisk situasjon. Jeg føler meg som en mor uten barn. For jeg har en stor omsorg og kjærlighet inne i meg som skriker ut at den vil slippe ut og omfavne barn jeg selv har skapt. Jeg har så lyst til å kjenne på den følelsen av et lite barn som ligger inne i magen og sparker fornøyd, den følelsen når barnet kommer og at en mor er den eneste som kan trøste sine barn, vite hvordan det er første gang barnet ditt sier "mamma" og første gang det smiler og tar sine første skritt. Har så mange venninner som har barn og er veldig misunnelig på dem. Jeg skulle gjerne fått oppleve det selv :/ Måtte bare få det ut! Anonymous poster hash: 877b1...4af
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2014 #2 Skrevet 9. februar 2014 Kanskje du kan få kontakt med barn på annen måte? Være støttekontakt eller på annen måte delta i frivillig arbeid? Evt. Skaffe deg en hund? Det blir ikke det samme, men det pleier å hjelpe mot depresjon. Det er bevist.Anonymous poster hash: 5fc58...8ee
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2014 #3 Skrevet 9. februar 2014 Jeg er ansatt som støttekontakt, men er for tiden sykemeldt pga sykdomsforverring og depresjon. Skal få hjelp hos DPS i løpet av våren. Har veldig lyst på hund, men sambo hater hunder. Vi skal få katt dersom vi flytter til høsten (der vi bor nå er det ikke tillat med dyr). Anonymous poster hash: 877b1...4af
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå