Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har lenge hatt blandede følelser for kjæresten. På den ene siden er jeg utrolig glad i han og har sterke følelser for ham. Vi kan tulle og ha det gøy. Samtidig så er jeg usikker på om han er den rette for meg, for jeg føler meg så ulik han, og ofte tenker jeg at jeg trenger noe annet. En kjæreste som er litt "dypere", en jeg kan snakke med om alt mellom himmel og jord, i flere timer. En som har de samme verdiene, samme moral og noenlunde samme interesser her i livet. For selv om jeg er veldig glad i kjæresten min, så er det noe som ikke alltid stemmer. Noen som har hatt det på samme måte og kan komme med noen gode ord? Og hvordan kan man evt. "forberede" seg på å slå opp med en man er glad i? For slik det er nå et det for vanskelig å ta det steget. Jeg er både redd for å angre, og for at det ikke er noen der ute som passer bedre til meg.

Anonymous poster hash: ed30e...1d1

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen? Bor dere sammen osv?

Hvis dere har vært sammen lenge og han betyr mye for deg er dette som du påpeker ikke en avgjørelse du bør ta i hastverk, men du bør også ta følelsene dine på alvor. Du sier du har hatt blandede følelser lenge, vet ikke hva du mener med lenge. Det er jo vanlig å være i tvil iblant, men jeg syntes iallefall at hvis du har tenkt på det veldig lenge, at det ligger noe i det.

Det er veldig bra at man er glad i hverandre, men det er ikke alltid dette holder dessverre. Hvis det var meg ville jeg snakket helt åpent med han om det når dere er sammen og har god tid uten andre forstyrrelser. Fortell at du er utrolig glad i han, men syntes det er noe som ikke stemmer helt. Du kan jo se hvordan han reagerer, kanskje han føler det samme, eller at han er villig til å "jobbe" med forholdet. Kommunikasjon er alltid nøkkelen, og han fortjener å vite det.. Du kan jo prøve å tenke på hvordan du tror du hadde likt best at han hadde snakket med deg om det, og prøve å gjøre det mest mulig likt :)

Skrevet

Jeg er 22, han er 25. Har vært sammen i 3 år og bodd sammen i 8 måneder :) Har egentlig alltid hatt små usikkerheter ettersom vi har så ulik bakgrunn, men det har økt de siste månedene. Vi ble nok ikke sammen på det beste grunnlaget. Han røyket mye hasj da vi ble sammen og jeg var en ganske usikker jente (på innsiden, men det virket kanskje ikke slik). Fikk han til å slutte og han har endret seg en del, og det samme har jeg. Han vet at jeg har usikkerheter, men han sier selv at han ikke alltid vet hvordan han skal takle ting. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal formulere meg heller.

Anonymous poster hash: ed30e...1d1

Skrevet

Det er først når man flytter sammen at man ofte merker hva forholdet innebærer og ser sider ved personen man kanskje ikke har lagt merke til før. Virker på meg som om du begynner å irritere deg. Alltid vanskelig å overbringe slike beskjeder, og finnes vel egentlig ingen god måte å gjøre det på med mindre dere er enige begge to.

Hva med å ta dette gradvis. Begynn å gå mer ut med venner. Meld deg på noe kurs, trening o.l på kvelden slik at du er mer og mer borte fra hjemmet. Ta et studiefag du kan sitte å pusle med utover kveldene, les bøker.... Poenget er at du stadig gjør flere ting som fjerner dere mer mentalt fra hverandre. Legg deg enten før eller etter ham. Se om det er lettere å snakke med ham etter å levd et mer selvstendig liv en stund

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...