Er det lov til å hate kompisen til kjæresten?

8. februar 2014

Her er saken: samboeren min har besøk av en kompis fra en annen by denne helga. Jeg har møtt vedkommende tidligere, og finner ham ekstremt irriterende.

Han snakker og snakker og snakker, han holder rett og slett aldri kjeft. Som oftest om flymodeller, biler, verdensrommet og andre obskure ting som ikke interesserer meg. Historiene har ALDRI noe poeng, han bare snakker i det evige om det for å vise kunnskapen sin om emnet.

Han nevner aldri noe han liker, ikke liker, noe han leste i en avis her om dagen eller en opplevelse han har hatt. Jeg finner ham rett og slett bare helt utrolig personlighetsløs og kjedelig. Problemet er at det kjedelige går i det uendelige, til jeg blir så irritert at jeg tror jeg eksploderer.

Eksempel: "når jeg var i USA nå nettopp fikk jeg superrabattkoder på leiebil fordi jeg har sånn gullkort her og der og så fikk en sånn svær dodge med 15 seter og en million hestekrefter, men jeg måtte bare levere den tilbake fordi jeg synes det var waste av bil", bare at "historien" hans er mye lenger og inneholder mange flere tekniske spesifikasjoner. "How fucking interesting, why don't you tell me more about it? No, please don't..."

Eksempel 2: i går prøvde han å fortelle meg om de tekniske spesifikasjonene til allværsjakka hans. Han snakket vel i sånn ca et kvarter, hvorpå jeg ikke gadd late som jeg hørte etter en gang, og prøvde å finne ut hvordan jeg skulle klare å ikke ta livet av meg selv, eller han.

Han har ingen personlige meninger what so ever, og virker veldig lett å overtale - han kopierer så og si kjæresten min (som jeg vil si jeg oppfatter som denne kompisens store forbilde) i alt han gjør. Kjæresten min sier "jeg har prøvd dette en periode nå, og det var skikkelig kult, jeg har fått god effekt av det osv.", og kompisen begynner med det samme umiddelbart, uten å sjekke noe rundt det selv, han bare tar det for god fisk.

Selv er jeg en person med sterke meninger i en eller annen retning, jeg er aldri i "midten" hvor jeg ikke mener noen ting. Kan det være derfor jeg hater ham, fordi han er min rake motsetning?

Nå har denne kompisen bestemt seg for å flytte til samme by som oss. For å studere det samme som kjæresten min. Jeg spurte ham, "hvorfor ønsker du å studere dette studiet?", og han svarte "jeg vet ikke jeg. Fordi A har snakket så varmt om det og det virker kult".

Han har altså bestemt seg for å flytte til en annen by og begynne på et studie han ikke vet noen ting om, fordi A har sagt at det er "kult". For et tafatt menneske, jeg blir gaaaal!

Hva kan jeg gjøre?

Jeg har nektet samboeren min å la ham bo her mer enn denne helga, for da blir det litt vanskeligere å unngå ham. Jeg klarer som oftest å undertrykke mitt hat for andre mennesker, men med akkurat ham kjenner jeg det prikker i tinningene når han snakker, og jeg jeg klarer ikke å holde meg fra å stille ekstremt kritiske (på grensen til krasse) spørsmål til det han snakker om, som han som regel ikke klarer å svare på, hvorpå jeg begynner å irritere meg enda mer, og rett og slett ikke klarer å være sammen med ham lenger, i frykt for at jeg kommer til å prøve å dytte ham ut i veien e.l.