Jeg hater rot og han er totalt likegyldig...

[AnonymBruker]

Blir til at jeg går og rydder hele tiden mens han aldri bidrar. Nå ser huset ut som en katastrofe og han sitter i stua og ser på OL. Flere med rotete ektemenn?? Hva gjør dere??

Anonymous poster hash: 77f03...f2f

[Gjest Chloe87]

Oh yes! Men han har blitt bedre

[AnonymBruker]

Omvendt her

Han som hater rot, mens jeg "ser" det ikke. Jeg har ingenting imot rot

Så her er det han som rydder mest. Men heldigvis har jeg blitt litt bedre til å rydde da.

Anonymous poster hash: e5200...358

[skreppamedleppa]

Om du rydder og vasker som om du er med i en konkurranse og ønsker å vinne pokal for det ryddigeste huset i Norge mens han er mer laidback så må jo dette ha kommet frem før dere flyttet sammen. Og hvorfor forventer du da at han forandrer seg sånn over natten?

Her hjemme er det sånn at ingen av oss har noen tvangsmani på dette med rydding, vi gjør begge vårt men om det er fint vær ute, det er et skirenn en av oss ønsker å få med seg på tv, så kan ting bare stå, det er ingen innbruddstyv som tar oppvasken fra oss, himmelen detter ikke i hode på oss selv om noe blir satt på vent en periode.

Men selvsagt om den ene gjør alt og den andre er som en tenåring hele tiden "jaa da masa skal gjøre det etterpå" som vil si om 3 uker så ser jeg jo selvsagt irritasjons barometeret stige på rødt ofte.

Hva med å lage liste, "dette gjør du i løpet av uken og dette gjør jeg i løpet av uken",

Noen ser rot mer enn andre, noen prioriterer en støvdott mer enn andre, jeg tenker at om den ene er slik og den andre er sånn på ytterskalaen er det viktig å finne en mellomting, begge må yte noe.

[AnonymBruker]

Her er det motsatt. Det er han som rydder og svinger moppen i hverdagen. Jeg er mer på den typen rydding som skjer når boden må organiseres og på den type vasking hvor listene skal taes og tven støvsuger. Så alt i alt er det jo egentlig ganske bra.

Anonymous poster hash: 0079e...c0e

[DoomCake]

Å herregud, ja!

Det ødela alt. Etter nesten to år som samboere der jeg hadde prøvd alt fra å la det ligge, ta bare mitt, rydde på trass, klage for å gi ham dårlig samvittighet og hylgrine uten at det affiserte ham engang, sa jeg at han fikk flytte ut. Det ble vel noe sånt som: "dra deg til helvete hjem til moren din og ta driten din med deg, kanskje hun gidder å organisere for deg".

Da var jeg fryktelig lei av å snakke om "mine følelser og behov" ift. dette -for det dreit jo han i. Han så bare søppel som forsvant og klær som dukket opp rene i skapet på magisk vis.

Etter det skjerpet han seg betraktelig. Og jeg fikk bekreftelse på at jeg ikke bare var praktisk å beholde som kokk og hushjelp. Skulle jo sagt ifra to år tidligere..

[AnonymBruker]

Selv er jeg kvinne og håpløs på rydding. Men det er vel fordi jeg er ganske giddeløs og ikke orker å ta ordentlig tak i livet mitt. En mild depresjon. Men heldigvis går det ikke utover noen andre, for jeg bor alene.

Anonymous poster hash: 51ae3...436

[Athene]

Han er passe ryddig. Jeg er nok ryddigere, men innser at man må møtes på midten. For å illustrere - jeg setter fat og glass inn i maskinen med en gang jeg har spist, han setter det inn samme dag som han har spist, men det kan gå noen timer.

Men nå er det OL, og unntakstilstand. Jeg styrer unna TV stua og lar han kose seg. Han rekker ikke å rote noe særlig heller så lenge han sitter klistrert til skjermen

[Belle89]

Her hjemme er han flink til å gjøre husarbeid dersom jeg ber om det (han ser det ikke før hybelkaninene går av seg selv), men jeg holder på å klikke totalt av alt rotet hans.... Nå må det sies at jeg er ganske manisk, men når smørebord og ski har stått på stua i 2 uker (jaaada, han skal sette det i boden...) og han stadig bygger nye klestårn på spisestuestolene sprekker all min tålmodighet! Da blir det sånn at jeg enten klikker og hiver alt rotet inn i skapet hans eller rydder opp i sinne fordi jeg rett og slett ikke klarer mer.

Det som er så typisk er at masing og kjefting gjerne har motsatt effekt - da vil han i alle fall ikke rydde! Og da får jeg gjerne bare en tale om at "ingen er perfekte" - og vi må ikke glemme at det er verre å ikke lukke dører og ikke slukke lys på tomme rom slik jeg gjør

Så hvis noen har et godt råd for å få ham til å rydde så del gjerne med meg!

edit: skrivefeil

Endret 8. februar 2014 av Belle89

[Alvina]

Rot er greit, og noe annet enn en en skitten kåk. Kunne ikke bodd sammen med noen som irriterte seg over litt rot over lengre tid. Det eneste rotet jeg kan irritere meg over er mitt eget. Verktøy og hans datadingser er liksom ikke mitt ansvar så jeg ser det ikke (erfaring fra tidligere samboerforhold). Gjør meg heller ikke noe om kjøkkenbenken blir oppbevaringsted for par skitne kopper og fat en stund.