venninne barnløs.

[AnonymBruker]

har ei veninne som ikke kan få barn.

iallefall ikke så lett. veldig liten sannsynlighet for at hun blir gravid uten hjelp.

hun er singel og leter etter en mann, og ønsker seg veldig barn.

jeg selv har et barn og kjæreste.

jeg forstår at det er vanskelig for hun at "alle" rundt hun får barn og stifter familie, samtidig som hun selv vet at hun ikke kan får barn så lett. og hun lengter veldig etter dette.

Men problemet er at jeg syntes til tider det er veldig vanskelig å forholde meg til henne. Når jeg var gravid slang hun ut den ene sårende kommentaren etter den andre. spesielt pga mitt barn ikke var planlagt og jeg ikke ønsket barn i utgangspungtet.(ikke med det første iallefall)

Men når jeg da ble gravid gledet jeg meg veldig over dette og ønsket den lille hjertelig velkommen.

Men siden jeg vet alt dette om hun, så svelget jeg det meste og prøvde å dempe gleden min over å skulle bli mamma. alt for å ikke "strø salt i såret hennes"

jeg tenkte at det er da det minste jeg kan gjøre. selvom kommentarene hennes såret.

nå har jeg vært mamma en stund og det ser ut til at hun venner seg mer og mer til det. kommentarene er ikke like hyppige lenger. heldigvis. men de kommer fortsatt. og hun ser ut til å misslike alle bekjente som får barn og MÅ si noe stygt om alle.

jeg forstår jo hvorfor det er sånn. men jeg syntes det begynner å bli vanskelig. det har det vært lenge egentlig.

jeg klarer heller ikke å ta det opp med hun fordi hun er så veldig nærtagen på alt.

og jeg vil jo ikke miste hun som venn heller.

jeg føler jeg må dempe min glede over å være mamma og det er virkelig ikke noe jeg ønsker!

hva skal jeg gjøre? og hvordan skal jeg forholde meg til hun?

hvis jeg nå MÅ ta det opp hvordan går jeg fram? jeg klarer ikke å si det rett ut desverre.

Anonymous poster hash: 468db...bc2

[AnonymBruker]

"Jeg skjønner det er sårt for deg at venninnene dine får barn når du selv sliter med det, men det gir deg ikke rett til å regelrett gå inn for å såre oss, for da kan det hende du ender opp venneløs itillegg."

Anonymous poster hash: bad47...837

[AnonymBruker]

hva mener du? mener du jeg skal si det rett ut slik til hun?

vel, det kommer ikke til å skje.

takk for svar likevel.

ts.

Anonymous poster hash: 468db...bc2

[AnonymBruker]

Ta det opp når hun sier noe stygt, på en fin måte?

F.eks Når du sier slikt, får jeg følelsen av at du har det så vondt med bekymringene om at du kan få problemer med å barn, at det føles ugreit for deg når andre får barn eller snakker om barna sine? Så kan hun betro seg hvis hun vil?

Anonymous poster hash: 8f914...bbf

[Gjest Trøffel]

Høres ikke ut som en god venn, som ikke unner andre å være lykkelige. Greit å være frustrert og kanskje også litt bitter inni seg, men å gå rundt og baksnakke alle andre er umodent og unødvendig. Jeg klarer ikke å omgås med slike baksnakkere, da tenker jeg bare på hvor mye dritt de snakker om meg når jeg ikke er tilstede.

Endret 8. februar 2014 av Trøffel

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er unødvendig i å komme med sånne kommentarer. Men jeg skjønner så godt hvordan hun har det, er i eksakt samme situasjon selv. Ingen mann som vil ha meg hvis jeg ikke drar til Thailand og kjøper en da. Jeg klarer ikke ha venninner som har barn en gang, det gjør for vondt. Ofte jeg gråter når jeg ser noen jeg kjenner har blitt gravid Det er vondt for det kommer aldri til å skje meg.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er unødvendig i å komme med sånne kommentarer. Men jeg skjønner så godt hvordan hun har det, er i eksakt samme situasjon selv. Ingen mann som vil ha meg hvis jeg ikke drar til Thailand og kjøper en da. Jeg klarer ikke ha venninner som har barn en gang, det gjør for vondt. Ofte jeg gråter når jeg ser noen jeg kjenner har blitt gravid Det er vondt for det kommer aldri til å skje meg.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

Men du skjønner at dette er det kun du som kan gjøre noe med? Verden kan ikke stoppe opp å få barn fordi det kan såre de barnløse..

Jeg kan forstå det er sårt og at man kan ha dårligere dager. Allikevel synes jeg folk har en tendens til å dra det litt vel langt, spesielt når man utelukker vennskap med folk som har barn. Gjør en innsats selv for å få følelsene under kontroll!

Hilsen en som har lengtet etter barn i snart 5 år og som også synes det er veldig sårt.

Anonymous poster hash: ce504...7cb

[AnonymBruker]

Men du skjønner at dette er det kun du som kan gjøre noe med? Verden kan ikke stoppe opp å få barn fordi det kan såre de barnløse..

Jeg kan forstå det er sårt og at man kan ha dårligere dager. Allikevel synes jeg folk har en tendens til å dra det litt vel langt, spesielt når man utelukker vennskap med folk som har barn. Gjør en innsats selv for å få følelsene under kontroll!

Hilsen en som har lengtet etter barn i snart 5 år og som også synes det er veldig sårt.

Anonymous poster hash: ce504...7cb

Joda, unner folk å få barn jeg også, men jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til venninner med barn. Føler meg bare mislykka og at jeg bare kan forsvinne fra jordas overflate siden ingen vil ha meg. Kanskje ts burde ta en pause fra venninna si? Jeg holder meg bare til single venninner. takler dårlig at venninner har kjærester og ikke jeg. Kanskje det er sånn at like barn leker best. De som har barn har kanskje mer til felles med andre damer som har barn.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

[AnonymBruker]

Hva med å sette deg ned å ta en liten prat med henne. Start med å forsiktig spør om hun synes du f.eks. snakker for mye om barn og slike ting, fisk litt etter om hun synes det er veldig sårt (jeg vet du vet det men bare for å innlede samtalen) Si at du forsøker å ta hensyn fordi du kan forstå at det er leit for henne men at du også synes det er litt sårende når hun kommer med skarpe kommentarer.

Jeg tror jeg ville ha forsøkt det først iallefall. Stikk tåa litt uti for å kjenne på temperaturen og så ta det litt derifra.

Anonymous poster hash: ce504...7cb

[AnonymBruker]

Joda, unner folk å få barn jeg også, men jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til venninner med barn. Føler meg bare mislykka og at jeg bare kan forsvinne fra jordas overflate siden ingen vil ha meg. Kanskje ts burde ta en pause fra venninna si? Jeg holder meg bare til single venninner. takler dårlig at venninner har kjærester og ikke jeg. Kanskje det er sånn at like barn leker best. De som har barn har kanskje mer til felles med andre damer som har barn.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

Men man gjør det jo bare til en verre ting enn hva det er ved å stikke ifra ting og nærmest gjemme seg.

Du ødelegger først og fremst for deg selv. Og du ødelegger sikkert for de det gjelder også. Kan godt se for meg at de sitter igjen som spørsmålstegn.

Hva er det som gir deg grunn til å føle deg mislykka? Det er jo din egen sannhet du skapet. Du er langt ifra mislykket selv om du ikke har mann eller barn. Er det slik du ser på andre også? Du burde endre litt på tankesettet ditt. Se på mann og barn som en bonus som kan også skje deg en gang, Ikke noe man MÅ ha for å føle seg vellykket og lykkelig.

Anonymous poster hash: ce504...7cb

[AnonymBruker]

Men man gjør det jo bare til en verre ting enn hva det er ved å stikke ifra ting og nærmest gjemme seg.

Du ødelegger først og fremst for deg selv. Og du ødelegger sikkert for de det gjelder også. Kan godt se for meg at de sitter igjen som spørsmålstegn.

Hva er det som gir deg grunn til å føle deg mislykka? Det er jo din egen sannhet du skapet. Du er langt ifra mislykket selv om du ikke har mann eller barn. Er det slik du ser på andre også? Du burde endre litt på tankesettet ditt. Se på mann og barn som en bonus som kan også skje deg en gang, Ikke noe man MÅ ha for å føle seg vellykket og lykkelig.

Anonymous poster hash: ce504...7cb

Det er veldig vondt når det virker som om alle har mann og barn mens jeg aldri kommer til å få oppleve det. For meg er det derfor jeg sliter, og kan tenke meg at det gjelder venninnen til ts også. Jeg kommer aldri med stygge kommentarer da, jeg sitter bare hjemme og gråter når jeg ser folk på face som skal ha barn og sånt.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

[Biloba]

Det er veldig vondt når det virker som om alle har mann og barn mens jeg aldri kommer til å få oppleve det. For meg er det derfor jeg sliter, og kan tenke meg at det gjelder venninnen til ts også. Jeg kommer aldri med stygge kommentarer da, jeg sitter bare hjemme og gråter når jeg ser folk på face som skal ha barn og sånt.

Anonymous poster hash: 544c2...ff8

Er det helt sikkert at du aldri kan bli gravid? Det finnes menn som ikke vil bli fedre, eller som allerede har barn og ikke har behov for flere. Det finnes også menn som tenke seg å adoptere. Det finnes derfor muligheter til å få et parforhold, og evt barn som du kan være med og gi omsorg til, selv om du ikke skulle kunne føde selv. Og hold for all del på vennene dine :-) Jeg synes også at barn er superviktig og skal snart på assistert befruktning, men hvis det ikke går, må vi likevel gjøre det beste ut av de mulighetene som finnes i livet. Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Er det helt sikkert at du aldri kan bli gravid? Det finnes menn som ikke vil bli fedre, eller som allerede har barn og ikke har behov for flere. Det finnes også menn som tenke seg å adoptere. Det finnes derfor muligheter til å få et parforhold, og evt barn som du kan være med og gi omsorg til, selv om du ikke skulle kunne føde selv. Og hold for all del på vennene dine :-) Jeg synes også at barn er superviktig og skal snart på assistert befruktning, men hvis det ikke går, må vi likevel gjøre det beste ut av de mulighetene som finnes i livet. Lykke til :-)

Fysisk sett kan jeg bli gravid men jeg er katolikk så jeg MÅ være gift. Og møter bare useriøse tullemenn så da blir det hverken ekteskap eller barn Ikke har jeg penger til å adoptere heller. Vurderer å bli støttekontakt eller besøkshjem for fosterbarn da, om det går. Lykke til du også!

Anonymous poster hash: 544c2...ff8