hvordan hjelpe 8-åringen å håndtere erting etc.

[AnonymBruker]

Morshjertet mitt har det ikke så bra i dag. 2. klassingen vår brøt sammen i går og gråt mens han fortalte at "ingen liker meg". Han hadde blitt ekskludert fra lek på skolen og blitt kalt en liten dust.

Han er en forsiktig og følsom gutt som gråter lett, enten han faller og slår seg eller opplever erting og lignende.

Dette er ikke første gangen dette skjer, og sikkert ikke siste. Vi og læreren følger nøye med på dette, men hvordan ruster dere andre deres barn for å håndtere slike ting? Noen forslag og tips? Hvordan bygger dere opp selvtilliten til barna deres?

hilsen bekymret mor.

Anonymous poster hash: ffe6f...d00

[NasseTussi]

Det er ikke lett å ruste noen mot ekskludering eller annen mobbing. Har han noen god venn eller venner ? Jobb med å invitere hjem eller med på aktiviteter en eller flere som han har en god tone med. Bli gjerne litt kjent med foreldre i klassen og legg frem att sønnen din ikke har så kjekke skoledager.

VIKTIG att foreldre jobber sammen mot mobbing. Og husk skolen står ansvarlig for det psykososiale miljøet ........ selvom de leker struts og stikker huet i sanden stort sett i de fleste slike saker

Lykke til !

[Tit]

Må først spørre; er dette noe som har skjedd over tid? Sårbare barn er dessverre ekstra utsatt for mobbing/erting/ekskludering. Det ligger (dessverre) i menneskers natur å undertrykke andre, og da har man gjerne minst å tape ved å gå løs på de svakeste.

Å bygge opp selvtillit er ikke enkelt. Tror det ofte har med medfødt personligheten å gjøre. Ser på mine to barn, som har hatt samme oppvekst: Den yngste er full av selvtillit, er populær, og et naturlig midtpunkt. Den eldste er forsiktig og sårbar, og har alltid vært mer utsatt for negative opplevelser i skole/barnehage. Tror der alltid kommer til å være forskjellige, merket det helt fra de var små babyer.

[AnonymBruker]

Han har ingen bestevenn, er litt med forskjellige på skolen, men nå i det siste forrteller han etter mye uthaling at de ikke er med ham lenger og at han mest er alene i friminuttene. De bare løper fra meg sier han. Vi ser at han nok ser seg lett avvist ettersom han er ganske følsom på dette etter dårlige tidligere erfaring fra barnehage hvor han til tider også hadde problemer med guttevennene. Han går fint sammen med jenter som jo ofte er endel roligere, men ser at alderen setter litt brems på dette med å leke med jenter, det er guttene han identfiserer seg med og det blir ikke alltid godtatt at han er med jentene lenger. Det bor ingen barn i gaten vår så utenfor skoletid er han mest med yngre søster evt. Med barn vi har invitert hjem. Men nå vil han ikke invitere heller, han er redd for å bli avvist. Fortvilende for ham og for oss foreldre, vi vet ikke helt hvordan vii løser dette på beste måte. Virker som de andre barna har dannet sine vennskap og ikke har behov for ham lenger på sett og vis.

Han driver med noen aktiviteter på fritiden, men er for eksempel ikke god i fotball og det er det som teller her vi bor.

Anonymous poster hash: ffe6f...d00

[Gjest Gjest]

Ungen skal ikke lære seg å håndtere noe som helst, det er du som er mor som må snakke med klassekontakt om hva som skjer.

[ViljaH]

Min gutt er veldig snill og ikke brautende/dominerende. Dette har fått noen uheldige episoder i bhg. Vi og bhg har jobbet mye med å styrke ham på områder hvor han trenger det. F.eks å stå opp for seg selv, si fra nei, jeg vil ikke gjøre det. Si fra hvis noen gjør noe han ikke liker. Og han har blitt mye bedre! Han har fått en hardhaus til lillebror, som også hjelper, da får han brynt seg her hjemme. Så vi øver og snakker om hva som er greit å gjøre. Hvis lillebror velter seg over ham, ville han får begynne å gråte og se på oss. Vi hjalp ham ikke, bare sa "kom igjen, fix det selv, det hjelper ikke å gråte". Tøffe ham opp litt. Og det har hjulpet! Han er ellers veldig god til å leke, det kan dere øve på med deres gutt. Barn med god lekekompetanse får venner. Samme med barn som er livlige, og ikke minst, deler leker og tar tur. Hvis fotball er viktig der dere bor, så øv fotball med ham! Styrk ham så han ikke føler seg så hjelpesløs i skolegårdens lek.