åååååååh, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[Alja]

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe. Jeg er helt på bånn rett og slett. Kjæresten kom hjem fra forsvaret rett før julaften, og han har gjort en mini innsats for å få seg jobb. Han sitter oppe hele natten og gamer, og på dagtid sitter han stort sett foran pc'n.

Jeg merker dette tærer ekstremt på forholdet vårt. Han kan ikke være sammen med meg mer enn max èn time før han må sette seg på dataen for å "ta en mix" på css. Han er fullstendig avhengig, og jeg føler meg utrolig nedprioritert.

Det at han sitter oppe om nettene til langt på morgenkvisten nesten hver eneste natt i ukedagene inkludert helgene gjør at dette går kraftig utover min døgnrytme og nattesøvn siden han sitter og prater i det forbanna headsettet.

Jeg har prøvd å si i fra tusen og nitti ganger, men jeg føler han rett og slett driter langt i det. Jeg er så utrolig umotivert for skolen, og jeg klarte meg helt fantastisk før han kom hjem. Jeg har tidligere slitt med mye depresjoner, og kjenner det kommer sakte men sikkert tilbake. Det at han ikke har arbeid går også kraftig utover økonomien. Jeg sitter med alt, og må betale på alt. Har måttet bruke av skolepengene mine også denne måneden.

Jeg har mest lyst å bare kaste han ut, men det greier jeg ikke. Jeg hadde jo en fantasi om hvordan det skulle bli når han kom hjem igjen fra forsvaret, og det er ikke nærheten av hva jeg trodde. Dette er et mareritt. Kan han være deprimert?

[AnonymBruker]

Horfor greier du ikke å kaste han ut? Mulig det er sparket han trenger for å komme igang.

Anonymous poster hash: 02120...1cd

[Alja]

Han er jo kjæresten min og har vært det snart to og et halvt år. Og jeg har sittet i et år og gledet meg til å endelig kunne bo sammen igjen. Hele situasjonen er helt håpløs..

Horfor greier du ikke å kaste han ut? Mulig det er sparket han trenger for å komme igang.

Anonymous poster hash: 02120...1cd

[Erazor]

Man trenger ikke å være deprimert for å bruke mye tid på gaming. Men det går an å finne en balanse og ta ansvar, noe kjæresten din tydeligvis ikke gjør.

Dersom du vil gjøre noe med det, har du i grunnen ikke noe annet valg enn å sette foten ned, gi ham klar beskjed om hva som må forandre seg, og så kan han bestemme seg for hva som er viktigst.

Du får det verre av å tilbringe tid med ham, og du har også et ansvar for deg selv og din egen lykke. Om dere ikke klarer å finne noe dere begge kan leve med, så er det dessverre ikke mye grunn til å fortsette å bo sammen.

[Alja]

Det er vel bare hardt og innse hva som må gjøres. Jeg luftet det jo for han at enten må han flytte til sin mor igjen ellers må han kutte ut gamingen på natten, men at det er ok i helgene. Da sa han bare "ok"... Han er umulig og kommunisere med.. Han sa bla at han syntes det var latterlig at jeg skulle diktere han om hva han fikk gjøre og ikke. Baaaahhh!

[Erazor]

Det er vel bare hardt og innse hva som må gjøres. Jeg luftet det jo for han at enten må han flytte til sin mor igjen ellers må han kutte ut gamingen på natten, men at det er ok i helgene. Da sa han bare "ok"... Han er umulig og kommunisere med.. Han sa bla at han syntes det var latterlig at jeg skulle diktere han om hva han fikk gjøre og ikke. Baaaahhh!

Nja, da kan du jo si at det er latterlig at han skal leve på dine penger.

[Gjest]

Det er vel bare hardt og innse hva som må gjøres. Jeg luftet det jo for han at enten må han flytte til sin mor igjen ellers må han kutte ut gamingen på natten, men at det er ok i helgene. Da sa han bare "ok"... Han er umulig og kommunisere med.. Han sa bla at han syntes det var latterlig at jeg skulle diktere han om hva han fikk gjøre og ikke. Baaaahhh!

Hvorfor skulle det være latterlig at du får "diktere" det han skal gjøre når du betaler for hus, mat og ellers alt som må betales for? Ser han for seg at han kan sitte der som en forvokst drittunge og bare ta imot og la seg oppvarte?

Han må bidra! Så lenge han ikke gidder å bidra, så har han ikke krav på noe som helst.

Bidra med penger, bidra med tilstedeverelse, bidra emosjonelt!

Nettopp siden du er i faresonen for psykisk dritt kan du ikke la han tråkke på deg!

Du har mer enn nok med andre problemer i livet ditt!

God klem til deg!

[Anders42]

Gaming er bare sorgen , jeg vet at ganske mange sitter hele natta og gamer, det går uten tvil utover det sosiale, det går utover intellektet , det går utover menneskene rundt. Man kan si det er like ille som alkoholisme . Det er min mening. Jeg ser resultatene av dette hver dag , folk orker knapt å komme på jobb, langt mindre er de særlig "oppegående" etter dårlig søvn over tid.

Jeg mener du MÅ sette ned foten før dette også ødelegger for deg , det er ikke ok å sitte oppe hele natta i helgene heller, dette gjør nemlig at man hver eneste helg kommer ut av døgnrytme.

Jeg syns i tillegg at det er utrolig frekt ovenfor deg . Noen mener å kunne game "litt" ... Jeg mener gaming er en håpløs passiv greie , det ødelegger folk.

Beklager om jeg høres negativ ut altså, men jeg har sett mye drit som handler om gaming og den avhengigheten , passifiseringen og de tragiske ringvirkningene dette meningsløse greiene utløser.

ET råd : Følg din egen fornuft.

[Alja]

Takk for gode svar. Jeg har jo begynt å lure på om jeg er urimelig. Men sannheten er den at jeg er såååå lei! Blir helt knekt av dette opplegget. Han har null tid til oss. Gamingen skaper problemer for alt. Økonomi, forholdet, det sosiale, døgnrytmen min, psyken min.

Men jeg er også veldig redd for å miste han. Jeg er redd for å sette ned foten. Jeg vet hva jeg må gjøre for min egen del, men for forholdets del aner jeg ikke.

[frksølekopp]

Jeg og min samboer har hatt det på samme viset! Første han gjør når han står opp er den forbanna pcen og det siste han slår av på kvelden. Har mange ganger fantasert om å diskre ødelegge pcen eller skru av nettet. Haha.

Han også gjør en liten innsats til å begynne å jobbe, og det sliter! Hvorfor skal han sitte hjemme å kose seg mens du/vi er på jobb/skole å sliter ræva av oss for å få endene til å møttes?

Har dessverre ingen råd da jeg trenger det selv. Men jeg vurderer å gi ham et ultimatum, skal vi bo sammen MÅ du få deg jobb NÅ, eller vartfall vise en innsats.

Håper det hjalp at du er ikke alene i verden i en slik situasjon

Lykke til!

[frksølekopp]

Det spillet de spiller kan $@#%&¥₩, roten til alt vondt hadde det ikke vært for gamingen hadde det vært bra ;p

[Erazor]

Gaming er bare sorgen , jeg vet at ganske mange sitter hele natta og gamer, det går uten tvil utover det sosiale, det går utover intellektet , det går utover menneskene rundt. Man kan si det er like ille som alkoholisme . Det er min mening. Jeg ser resultatene av dette hver dag , folk orker knapt å komme på jobb, langt mindre er de særlig "oppegående" etter dårlig søvn over tid.

Jeg mener du MÅ sette ned foten før dette også ødelegger for deg , det er ikke ok å sitte oppe hele natta i helgene heller, dette gjør nemlig at man hver eneste helg kommer ut av døgnrytme.

Jeg syns i tillegg at det er utrolig frekt ovenfor deg . Noen mener å kunne game "litt" ... Jeg mener gaming er en håpløs passiv greie , det ødelegger folk.

Beklager om jeg høres negativ ut altså, men jeg har sett mye drit som handler om gaming og den avhengigheten , passifiseringen og de tragiske ringvirkningene dette meningsløse greiene utløser.

ET råd : Følg din egen fornuft.

Synes det er trist med det negative synet du har på gaming. Gaming har fått et ufortjent dårlig rykte av enkelte, ikke minst på grunn av negativt vinklede artikler. Heldigvis har det i den siste tiden blitt mer seriøs spilljournalistikk som hjelper til å balansere bildet noe.

Gaming både stimulere det sosiale og det intellektuelle, og det er blitt en profesjon som sysselsetter en god del mennesker. Klart noen har problemer med å begrense seg, men slik er det på mange områder.

I dette tilfellet er det først og fremst kjærestens mangel på ansvar som er problemet. At han gamer er egentlig uvesentlig. Det kunne like gjerne vært noe annet han hele tiden brukte tid på eller som fikk ham til å sitte oppe om nettene - problemene ville likefremt ha vært der.

Takk for gode svar. Jeg har jo begynt å lure på om jeg er urimelig. Men sannheten er den at jeg er såååå lei! Blir helt knekt av dette opplegget. Han har null tid til oss. Gamingen skaper problemer for alt. Økonomi, forholdet, det sosiale, døgnrytmen min, psyken min.

Men jeg er også veldig redd for å miste han. Jeg er redd for å sette ned foten. Jeg vet hva jeg må gjøre for min egen del, men for forholdets del aner jeg ikke.

Det vil være urimelig å forlange at han slutter med all form for gaming. Først og fremst er det viktig at han innser at han må ta sin del av ansvaret for deres økonomi og for at forholdet skal fungere. Det betyr at han må få seg en inntekt og at han må klare å finne en balanse der han kan game men samtidig opprettholde et sunt forhold til deg.

Det er normalt å være redd for å miste ham, men hva er det egentlig du har? Du har et forhold som ikke fungerer, en person som snylter på deg og som ødelegger din døgnrytme og gjør ditt liv vanskeligere. Da har du egentlig ikke mye å tape på å sette ned foten.

[AnonymBruker]

Synes det er trist med det negative synet du har på gaming. Gaming har fått et ufortjent dårlig rykte av enkelte, ikke minst på grunn av negativt vinklede artikler. Heldigvis har det i den siste tiden blitt mer seriøs spilljournalistikk som hjelper til å balansere bildet noe.

Gaming både stimulere det sosiale og det intellektuelle, og det er blitt en profesjon som sysselsetter en god del mennesker. Klart noen har problemer med å begrense seg, men slik er det på mange områder.

I dette tilfellet er det først og fremst kjærestens mangel på ansvar som er problemet. At han gamer er egentlig uvesentlig. Det kunne like gjerne vært noe annet han hele tiden brukte tid på eller som fikk ham til å sitte oppe om nettene - problemene ville likefremt ha vært der.

Det vil være urimelig å forlange at han slutter med all form for gaming. Først og fremst er det viktig at han innser at han må ta sin del av ansvaret for deres økonomi og for at forholdet skal fungere. Det betyr at han må få seg en inntekt og at han må klare å finne en balanse der han kan game men samtidig opprettholde et sunt forhold til deg.

Det er normalt å være redd for å miste ham, men hva er det egentlig du har? Du har et forhold som ikke fungerer, en person som snylter på deg og som ødelegger din døgnrytme og gjør ditt liv vanskeligere. Da har du egentlig ikke mye å tape på å sette ned foten.

what he said

Anonymous poster hash: fe5ce...054

[Gjest]

Bytt passord på nettet og si han får det når han kan betale for seg, altså når han får seg en jobb og ikke bare dasser hjemme og ødelegger søvnen for andre som faktisk har et ansvar.

Hadde ikke klart å finne meg i noe slikt og ville tatt en skikkelig alvorsprat. Evt. Dratt det så langt at jeg ville lage mat kun til meg etc.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kast han ut, og håp på at han får en oppvekker da. Han høres ikke særlig moden ut!

[AnonymBruker]

Aldri skjønt hva som er så attraktivt med slike "menn" jeg ..noe må det være men nå er ikke jeg et kvinnemennske heller så.

Anonymous poster hash: a0a03...191

[Alja]

Takk for svar alle sammen! Jeg får gro meg noen baller og sette foten ned.

[AnonymBruker]

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe. Jeg er helt på bånn rett og slett. Kjæresten kom hjem fra forsvaret rett før julaften, og han har gjort en mini innsats for å få seg jobb. Han sitter oppe hele natten og gamer, og på dagtid sitter han stort sett foran pc'n.

Jeg merker dette tærer ekstremt på forholdet vårt. Han kan ikke være sammen med meg mer enn max èn time før han må sette seg på dataen for å "ta en mix" på css. Han er fullstendig avhengig, og jeg føler meg utrolig nedprioritert.

Det at han sitter oppe om nettene til langt på morgenkvisten nesten hver eneste natt i ukedagene inkludert helgene gjør at dette går kraftig utover min døgnrytme og nattesøvn siden han sitter og prater i det forbanna headsettet.

Jeg har prøvd å si i fra tusen og nitti ganger, men jeg føler han rett og slett driter langt i det. Jeg er så utrolig umotivert for skolen, og jeg klarte meg helt fantastisk før han kom hjem. Jeg har tidligere slitt med mye depresjoner, og kjenner det kommer sakte men sikkert tilbake. Det at han ikke har arbeid går også kraftig utover økonomien. Jeg sitter med alt, og må betale på alt. Har måttet bruke av skolepengene mine også denne måneden.

Jeg har mest lyst å bare kaste han ut, men det greier jeg ikke. Jeg hadde jo en fantasi om hvordan det skulle bli når han kom hjem igjen fra forsvaret, og det er ikke nærheten av hva jeg trodde. Dette er et mareritt. Kan han være deprimert?

Slutt å vær så umoden. Voks opp og ta ansvar for ditt liv. Få fyren ut!

Anonymous poster hash: fc14d...908

[DoomCake]

Gaming er bare sorgen , jeg vet at ganske mange sitter hele natta og gamer, det går uten tvil utover det sosiale, det går utover intellektet , det går utover menneskene rundt. Man kan si det er like ille som alkoholisme . Det er min mening. Jeg ser resultatene av dette hver dag , folk orker knapt å komme på jobb, langt mindre er de særlig "oppegående" etter dårlig søvn over tid.

Jeg mener du MÅ sette ned foten før dette også ødelegger for deg , det er ikke ok å sitte oppe hele natta i helgene heller, dette gjør nemlig at man hver eneste helg kommer ut av døgnrytme.

Jeg syns i tillegg at det er utrolig frekt ovenfor deg . Noen mener å kunne game "litt" ... Jeg mener gaming er en håpløs passiv greie , det ødelegger folk.

Beklager om jeg høres negativ ut altså, men jeg har sett mye drit som handler om gaming og den avhengigheten , passifiseringen og de tragiske ringvirkningene dette meningsløse greiene utløser.

ET råd : Følg din egen fornuft.

Dette var jo bare helt utrolig unyansert.

Nå er ikke jeg noen ekstremgamer, men det er gøy å slenge seg ned foran skjermen av og til, på samme måte som det er godt med en pils av og til. Gjør det meg til en alkoholiker?

I TS sitt tilfelle har det tydeligvis gått over stokk og stein, og jeg mistenker at hun er sammen med en drittunge som bare har byttet ut morens skjørtekant med hennes. Problemet her er ikke gamingen i seg selv, det er holdningene til guttungen. Han eier jo ikke skam, og jeg hadde vert flau over å kalt noe sånt kjæresten min.

Slå opp, og gi det etpar uker, så kommer du nok til å lure på hva i all verden du tenkte på.

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal følge rådet du fikk av Orakelet jeg!

Anonymous poster hash: 1606a...a8e