Å være avhengig av kjæreste som ødelegger deg

[AnonymBruker]

Jeg er 23, han 26. Vi har bodd sammen i 7 mnd. som har ødelagt meg.

Før var jeg ei blid jente, kjempe glad i å snakke med mennesker, alltid den som muntret opp andre og hadde det så å si bra med meg selv. Så ble jeg kjempe forelska, i en som virket så hyggelig. Svevde på en sky da jeg snakket med han å var med han.

Men så begynte kranglingen da vi flyttet sammen. Det var normal-krangling i starten. Så ble det verre, verre og verre. Han begynte å vise meg et sinne å aggresjon som skremte meg.

- Først gikk det utover møbler og gjenstander som fløy gjennom lufta å inn i vegger.
- Så gikk det utover meg. Han begynte å ta tak i meg, holde meg nede på alle mulige måter (tok tak i hodet mitt å presset det mot gulvet, vrei håndleddene mine mens han holdt meg nede så jeg ikke kom meg opp ++)

Mens dette foregikk da vi kranglet, hadde jeg det ikke bra ellers lengre heler. Han var psykisk voldelig mot meg. Da jeg kom hjem fra jobb krevet han at jeg hadde handlet og skulle begynne å stelle i stand med middag med engang. Å gå ut å treffe venner, nei det kunne jeg bare glemme, for da fikk jeg alltid en stygg melding om hvor forferdelig jeg var som ikke prioriterte han.

I dag sitter jeg igjen med så å si ingen rundt meg. Jeg har 1 venninne jeg treffer iblandt, som jeg har lovet meg selv å ikke fortelle noe til i frykt for å miste henne.

Han har kalt meg alt han kan kalle meg.
- Stygge fitte - Ufordragelige dritt kjerring - Satan selv - Dum
- Drittunge - Kjerring - Gærne kjerring - Hensynsløs - Stygg ++


- Jeg føler meg ikke bra. Jeg kjenner meg syk. Når jeg er på jobb gruer jeg meg til å komme hjem. Redd for kjeft, all ned snakkingen hans, den psykiske volden ... Og jeg har kommet frem til noe: jeg er blitt avhengig av han. For når han holder rundt meg om natten - sier han elsker meg - spiller med meg - er ute med meg - når vi rett å slett har det bra, har jeg knyttet meg så til han å tenkt at det er bare han jeg vil ha.. Men hva er det jeg tenker med? ! Hva er det jeg gjør mot meg selv?!

Jeg vil ikke bli en av de som blir sittende fast i et slikt forhold hvor man blir så psyket ned, og våkner dagen etter en forferdelig krangel å kjenner at armene har hovnet opp pga at han har slått/tatt tak i meg å blåmerker. Jeg klarer ikke mer! Jeg føler meg som et tomt skall, mistet meg selv.

Anonymous poster hash: 979d9...45a

[AnonymBruker]

Håper du kommer deg vekk. Ikke gjør som meg å bli i nesten 10 år...

Ikke kast bort tid på dårlige kjærester...

Anonymous poster hash: 945b2...808

[AnonymBruker]

Håper du kommer deg vekk. Ikke gjør som meg å bli i nesten 10 år...

Ikke kast bort tid på dårlige kjærester...

Anonymous poster hash: 945b2...808

Jeg lever i et slags "håp" om at det skal bedre seg.

Når jeg er på jobb kan jeg få meldinger som "Hei kjære. Utrolig glad i deg da, gleder meg til å se deg etterpå" og når jeg kommer hjem da er han som oftest i dårlig humør å lar alt gå utover meg..

Men det er så fælt, for jeg håper og håper... Og hele tiden har jeg dette ønsket om at han skal begynne å behandle meg bedre. Men føler meg jo som en idiot som håper på noe sånn

Anonymous poster hash: 979d9...45a

[Dolce]

Jeg vil ikke bli en av de som blir sittende fast i et slikt forhold hvor man blir så psyket ned

Anonymous poster hash: 979d9...45a

Du skriver konklusjonen selv.

Det er kun 1 mulighet for å ikke bli sittende fast. Kun 1. Og du vet selv at det er eneste løsningen. Flytt så fort som mulig. Jo lenger du venter, dessto verre - og vanskeligere - blir det.

[AnonymBruker]

Du mister ikke venninna di av å fortelle hvordan du har det. Du får en støttespiller.

Og vær så snill kom deg bort! Du er verdt så mye mer!

Anonymous poster hash: 3b093...bdb

[Dolce]

Sjansen for at han forandrer seg er forsvinnende liten. Og sjansen for at han ødelegger deg er mye, mye større.

[Puremercy]

Det kommer ikke til aa bli bedre. Slike menn/kvinner forandrer aldri! Det blir bare verre. Prat med noen naere deg og kom deg vekk derifra saa fort som mulig! Det blir vanskeligere og vanskeligere aa komme seg vekk desto lengre du venter! Fortell det til foreldrene dine, eller noen du kan stole paa, og la dem hjelpe deg. Ikke vaer alene med denne mannen naar du forteller han at du forlater han.

[AnonymBruker]

Få hjelp, betro deg til noen og gå fra han. Ha noen rundt deg som du føler deg trygg på, og ikke dra tilbake. Eventuelt kan du ta med politi til å passe på deg mens du henter sakene dine.

Vær så snill, jente. Ikke bli der. Kom deg ut. Gi noen andre sjansen til å gi deg kjærligheten og varmen du fortjener :-)

Anonymous poster hash: 87283...b36

[Gjest Lille-pus]

Jeg lever i et slags "håp" om at det skal bedre seg.

Når jeg er på jobb kan jeg få meldinger som "Hei kjære. Utrolig glad i deg da, gleder meg til å se deg etterpå" og når jeg kommer hjem da er han som oftest i dårlig humør å lar alt gå utover meg..

Men det er så fælt, for jeg håper og håper... Og hele tiden har jeg dette ønsket om at han skal begynne å behandle meg bedre. Men føler meg jo som en idiot som håper på noe sånn

Anonymous poster hash: 979d9...45a

Du skriver konklusjonen selv.

Det er kun 1 mulighet for å ikke bli sittende fast. Kun 1. Og du vet selv at det er eneste løsningen. Flytt så fort som mulig. Jo lenger du venter, dessto verre - og vanskeligere - blir det.

Dolce sier det akkuart slik det er, TS.

Du har bare ett eneste valg å ta: Å gå ,og møte resten av livet... eller å bli, og synke dypere og dypere ned i klisteret.

Det fåfengte håpet du har... det kan du glemme, - først som sist.

Det vil ikke komme til å skje.

Beklager, men det er tiden for at du får det fortalt i rene ord.

[Gjest Eurodice]

Ta kontakt med krisesenter først og fremst. Det er det tryggeste stedet for deg akkurat nå. Du kan bli hentet hvis det er vanskelig for deg å komme deg dit på egen hånd.

Krisesentre i Norge - Krisesentersekretariatet Endret 6. februar 2014 av Arabella

[Tarsan97]

Jeg har vert gift i 21 år og kan egentlig ikke huske vi har kranglet på ordentlig en eneste dag.

Det må være genuin respekt i ett forhold og det du forteller henger ikke på greip.

[Trymmir]

Flytt! Helst i går!
At han er snill og duller med deg er bare spill for galleriet fra hans side, han vet at det er den siden ved han som holder deg igjen og holder deg på gress med slike innfall iblant...det får deg jo, som han vil, til å leve i håpet om at ting blir bedre.

Du er ung og har mange muligheter til å treffe en som virkelig vet å verdsette deg, ikke la han stjele livet ditt!
Og fortell venninnen din hva du sliter med, du trenger en støttespiller. Få henne til å hjelpe deg med å flytte ut så snart den dårlige unnskyldningen av en mann er ute.
Ikke dra hjem etter jobben om du kan dra til noen andre, la han råtne i sin egen dritt.

[Barbiebabe]

Du må ta dette mer alvorlig, før du vet ordet av det så orker du ikke gå på jobb og blir sykemeldt, før du vet ordet av det så blir du så lei av dette at du kommer til å angre på all tiden du brukte med han,før du vet ordet av det blir du alvorlig skadet, får knekte ribbein, knust nese med mere, vil du det ? innerst inne vet du at du ikke vil det, han kommer aldri jeg gjentar aldri til å forandre seg når det har kommet så langt som nå, han skriver søte meldinger for han vet at det er det som gjør at du ikke forlater han.Han er en voldelig mann, han kan umulig elske deg, det er mulig han tror han gjør det, men han gjør ikke det, hvis han hadde gjort det hadde han ikke ødelagt deg på denne måten.

[AnonymBruker]

"Å være avhengig av kjæreste som ødelegger deg" - er emnet her.. Du vet hva du må gjøre. GJØR DET

Anonymous poster hash: 87283...b36

[AnonymBruker]

Jeg vet litt om dette. Aldri vært så ille min, han har vært utro og blir idiot på fylla, " bare". Joda, du mister venninner. Hvorfor vrt jeg ikke. Du mister de fordi de er lei av å høre om han uten at du gjør noe med det. De blir oppgitte og trekker seg til slutt unna. Eller så trekker du deg selv unna fordi du vet at de ikke aksepterer typen din, også føles det flaut å være tilbake i samme møkka for 10. gang når du vet alle tenker at du må være en idiot uten respekt for deg selv. Da blir det lettere å bare trekke seg selv unna for å slippe hele temaet. Sånn mistet jeg de vennene jeg hadde. Klem. Håper du klarer å ha det fint uansett hvor lenge du blir. Det er like slitsomt å ha kronisk dårlig samvittighet overfor seg selv, daglig våkne med skyldfølelse. Man vet ingen aksepterer en sånn mann, at det snakkes bak ens rygg, at foreldre kanskje får vite noe..og det å bli sett på som en stakkar, et offer og det verste er kanskje de som kritiserer deg fordi du blir. For de skjønner ikke hvordan du har det, bare de i en lignende situasjon forstår hvorfor det er vanskelig å trekje seg ut. Det med å skylde på codependence osv. Tror jeg ikke på. Det er mulig å elske en snill man like sterkt som nan elsker en til tider, slem mann. Og det er like vanskelig å forlate en man elsker eller er veldig glad i. Det er å sitte skikkelig i baret. Håper følelsene dine for han og respekten forsvinner.

Anonymous poster hash: 23eb8...864