Gå til innhold

Mann her, usikker på de neste stegene med dama, 30årskrisa?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mann her, snart 30. Vært sammen med dama i 2,5 år, bodd sammen et halvt. Jeg er utrolig glad i denne jenta, hun er søt, snill, og behagelig å være rundt..sexlivet er veldig bra det også-. Ingenting vondt å si om fforholdet, annet enn at vi har hatt noen ups and downs. Vi har de samme interessene og trives godt sammen.

Men i det siste har jeg begynt å tenke litt fremover om framtida og sånn. Og jeg kjenner ikke den følelsen om at "dette er riktig" slik at jeg får den automatiske følelsen om å ta de neste stegene videre, som å gifte seg og få barn.

Er dette naturlig, eller betyr det at vi ikke er riktige for hvrandre? som sagt, utrolig glad i denne jenta, men den følelsen skremmer meg..i og med at jeg ikke helt vet hvordan det skal føles.Er det 30årskrisa? Hvordan skal man vite dette a? Kommer den følelsen av seg selv, eller blir man aldri helt klar?



Anonymous poster hash: 0736d...b31
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta en lengre ferie sammen til sommeren der dere kan møte litt utfordringer dere må løse. F.eks en rundreise i Asia.

Så når dere kommer hjem kan dere diskutere barn og bryllup til høsten.

Skrevet

Er du komfortabel med tanken om aa sex med kun henne resten av livet?

Vil dere begge ha barn? Ser du det for deg? Vil hun bli en god mor?

Loser dere kranglene greit og har god kommunikasjon?

Er hun baade en du tenner vilt paa og din beste venn?

Foler du at dere utfyller hverandre og ser opp til hverandre?

Ser deres venner og familie - de som bryr seg om dere - det samme som dere ser?

Flyter det bra eller foles forholdet som "arbeid"?

Jeg er ikke fan av aa kjore en rekke "tester" og se hvordan man bestaar. Dere kan feriere, bo sammen, krangle osv. men i et livslangt ekteskap vil det alltid vaere ting som tester dere - man kan rett og slett ikke forberede seg paa alt for "luke ut" fallgruver. Nettopp derfor er jeg imot ideen om at man skal 'teste' aa bo sammen for ekteskap for aa se hvordan det gaar. Menn ser som regel paa det som en test, kvinner som et steg mot ekteskap.

Man vil gaa sammen igjennom barnefodsler, problemer, dodsfall i familien, sykdommer, kanskje okonomiske problemer...Man maa bare vite at vedkommende er livsledsageren man velger og at man er innstilt paa aa bygge et liv sammen, samme hva som skjer. Det er ingen test du kan kjore for aa vite det.

  • Liker 2
Skrevet

Hm, tanken på sex med kun henne resten av livet er jeg forberedt på ja, har ikke noe behov for noen andre, men samtidig så drømmer man seg jo vekk av og til..regnerm ed det er naturlig.

Vi vil begge ha barn men ingen av oss vil ha det nå, og vi er nok litt redde ...

Vi har kranglet en del, og kommunikasjonen er vel det vi burde jobbet med..føler det av og til er vanskelig å snakke sammen, akkurat som det blir e slags sperre...men det er mer på vanlige ting. Vet ikke om dette er noe man kan løse.

Vi er jo bestevenner samtidig som vi har sykt bra sex...veldig god kjemi!

Venner og familie sier ofte at jeg er heldig som har funnet denne jenta, hun er så jordnær, ordentlig og utrolig pen osv...så de er veldig glad for at vi er sammen.

Siden vi har hatt noen stormer i forholdet, så føler jeg av og til at vi må jobbe litt me forholdet..det har jeg vanskelig for å akseptere..jeg liker å la det flyte fritt, men forstår jo at de fleste forhold må jobbes med, man må jo gi noe!

Ellers fungerer vi veldig bra når vi reiser sammen, har vært på mange lange turer, kun oss to..det er jop et godt tegn. Og som samboere også er det ikke store probleme, eannet enn det vanlige.

Så hva skal man tro? hvorfor denen usikre følelsen? Hilsen ts



Anonymous poster hash: 0736d...b31
Skrevet

Hm, tanken på sex med kun henne resten av livet er jeg forberedt på ja, har ikke noe behov for noen andre, men samtidig så drømmer man seg jo vekk av og til..regnerm ed det er naturlig.

Vi vil begge ha barn men ingen av oss vil ha det nå, og vi er nok litt redde ...

Vi har kranglet en del, og kommunikasjonen er vel det vi burde jobbet med..føler det av og til er vanskelig å snakke sammen, akkurat som det blir e slags sperre...men det er mer på vanlige ting. Vet ikke om dette er noe man kan løse.

Vi er jo bestevenner samtidig som vi har sykt bra sex...veldig god kjemi!

Venner og familie sier ofte at jeg er heldig som har funnet denne jenta, hun er så jordnær, ordentlig og utrolig pen osv...så de er veldig glad for at vi er sammen.

Siden vi har hatt noen stormer i forholdet, så føler jeg av og til at vi må jobbe litt me forholdet..det har jeg vanskelig for å akseptere..jeg liker å la det flyte fritt, men forstår jo at de fleste forhold må jobbes med, man må jo gi noe!

Ellers fungerer vi veldig bra når vi reiser sammen, har vært på mange lange turer, kun oss to..det er jop et godt tegn. Og som samboere også er det ikke store probleme, eannet enn det vanlige.

Så hva skal man tro? hvorfor denen usikre følelsen? Hilsen ts

Anonymous poster hash: 0736d...b31

Saa lenge alt det rasjonelle er paa plass saa er det bare du som har svaret dessverre. Naar jeg vil vaere med en mann bare vet jeg det. Er det tvil, saa er det et nei.

Skrevet

Er du komfortabel med tanken om aa sex med kun henne resten av livet?

Vil dere begge ha barn? Ser du det for deg? Vil hun bli en god mor?

Loser dere kranglene greit og har god kommunikasjon?

Er hun baade en du tenner vilt paa og din beste venn?

Foler du at dere utfyller hverandre og ser opp til hverandre?

Ser deres venner og familie - de som bryr seg om dere - det samme som dere ser?

Flyter det bra eller foles forholdet som "arbeid"?

Jeg er ikke fan av aa kjore en rekke "tester" og se hvordan man bestaar. Dere kan feriere, bo sammen, krangle osv. men i et livslangt ekteskap vil det alltid vaere ting som tester dere - man kan rett og slett ikke forberede seg paa alt for "luke ut" fallgruver. Nettopp derfor er jeg imot ideen om at man skal 'teste' aa bo sammen for ekteskap for aa se hvordan det gaar. Menn ser som regel paa det som en test, kvinner som et steg mot ekteskap.

Man vil gaa sammen igjennom barnefodsler, problemer, dodsfall i familien, sykdommer, kanskje okonomiske problemer...Man maa bare vite at vedkommende er livsledsageren man velger og at man er innstilt paa aa bygge et liv sammen, samme hva som skjer. Det er ingen test du kan kjore for aa vite det.

tro det eller ei, men å være i et forhold over flere år krever faktisk litt arbeid. ting kommer ikke av seg selv slik det gjorde i begynnelsen

Anonymous poster hash: eb321...d88

  • Liker 9
Skrevet

tro det eller ei, men å være i et forhold over flere år krever faktisk litt arbeid. ting kommer ikke av seg selv slik det gjorde i begynnelsen

Anonymous poster hash: eb321...d88

Selvsagt krever det innsats - jeg tror jeg har poengtert tydelig nok hvilke utfordringer man moter. Poenget mitt er at hvis man etter kun to aar foler at det er en jobb aa holde ting ved like, for lidenskapen har rent ut eller man har barn og bekymringer, saa er det noe galt. Mange som skriver her inne krangler ofte og foler at de er like mye paa 'jobb' hjemme som ute. Partnere skal ultimat sett stotte hverandre.

Skrevet

Selvsagt krever det innsats - jeg tror jeg har poengtert tydelig nok hvilke utfordringer man moter. Poenget mitt er at hvis man etter kun to aar foler at det er en jobb aa holde ting ved like, for lidenskapen har rent ut eller man har barn og bekymringer, saa er det noe galt. Mange som skriver her inne krangler ofte og foler at de er like mye paa 'jobb' hjemme som ute. Partnere skal ultimat sett stotte hverandre.

Trenger absolutt ikke være noe galt av den grunn.

Anonymous poster hash: 318d1...a61

  • Liker 6
Skrevet

Kan meget vel være 30-årskrisa, dette, ja. Jeg har ikke noe tips, annet enn å ikke gruble så veldig mye, og forøvrig se om du klarer å ta ting mer som de kommer. Det er ikke alle som opplever den helt store åpenbaringen om hva som er rett til enhver tid.



Anonymous poster hash: 821c7...54e
  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror det finnes mange "den rette" for alle, og at det uansett vil være sånne problemer som du nevner i de fleste forhold. Kanskje er forestillingen om den følelsen, at man skal være så veldig sikker på at én person er den rette å dele resten av livet med, litt påvirket av media, skjønnlitteratur etc? Jeg mener, forelskelse og kjærlighet er forskjellige ting, og etter hvert kommer kanskje forelskelsen kun som små glimt, mens man stadig blir mer og mer glad i hverandre. Kanskje får du aldri den følelsen, av at "dette er den rette", annet enn når du er ordentlig forelska ... og det ville vært slitsomt om en så sterk følelse skulle vedvart!



Anonymous poster hash: 02d4e...74c
  • Liker 1
Skrevet

Mann her, snart 30. Vært sammen med dama i 2,5 år, bodd sammen et halvt. Jeg er utrolig glad i denne jenta, hun er søt, snill, og behagelig å være rundt..sexlivet er veldig bra det også-. Ingenting vondt å si om fforholdet, annet enn at vi har hatt noen ups and downs. Vi har de samme interessene og trives godt sammen.

Men i det siste har jeg begynt å tenke litt fremover om framtida og sånn. Og jeg kjenner ikke den følelsen om at "dette er riktig" slik at jeg får den automatiske følelsen om å ta de neste stegene videre, som å gifte seg og få barn.

Er dette naturlig, eller betyr det at vi ikke er riktige for hvrandre? som sagt, utrolig glad i denne jenta, men den følelsen skremmer meg..i og med at jeg ikke helt vet hvordan det skal føles.Er det 30årskrisa? Hvordan skal man vite dette a? Kommer den følelsen av seg selv, eller blir man aldri helt klar?

Anonymous poster hash: 0736d...b31

Du skulle visst hvor mange som avslutter forholdet da de er rundt 30, og du skulle visst hvor mange som er single når de passerer 30 ...

Jeg syns ikke du skal stresse i det hele tatt, for det blir bare tull.

Du er heldig som i det hele tatt har funnet noen som du har det bra med, og nyt det uten å lage noe mer kluss. Ta heller ting som kommer.

Jeg er forresten 32, og jeg er singel, og jeg lurer selv på om jeg noen gang kommer til å møte noen, og om jeg får barn før jeg blir for gammel.

Men det nytter ikke stresse ... da blir ting bare værre!

Anonymous poster hash: b1314...232

  • Liker 1
Gjest Runforit
Skrevet (endret)

Ikke stress bare fordi du er 30 år. Kjenner mange 30 åringer som ikke er gift. Er ikke alle som er klar for det. Om du har det godt med denne jenta så nyt det. På et punkt så finner du ut om dette er jenta du vil dele resten av livet med. Så lenge dere begge har det bra nå og trives sammen så lev i nuet.

Endret av Runforit
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...