Bør/"kan" jeg få barn nå?

[Gjest solstråleen]

Heisann... Aah.. Jeg trenger deres hjelp..nå!

Kort og greit bor jeg og samboeren min sammen i en leilighet. Han har en sønn på 4 år fra før som vi har ca 40 (far)/60 (mor). Annenhver onsdag (hente i bhg) til mandag (leverei i bhg). Vi har en hund på litt over 2 år som er snill og grei, krever tur morgen og kveld noe som stort sett kjæresten gjør i mens jeg henger opp en maskin med klær, rydder på kjøkkenet osv. Vi har en grei fordeling på det meste som må gjøres her hjemme :-)

Forholdet vårt er veldig fint, vi har kun vært sammen i litt over ett år så mange tenker vi er nyforelsket og klare for alt. Sannheten er vel at året som har gått har vi kranglet litt fra oss og forlovet oss i November 2013 som et "symbol" på at det er oss to og at vil dette. Forholdet vårt har møtt på utfordringer fra dag én men nå har det virkelig løsnet og livet vårt kan begynne :-)

Han studerer og er ferdig på skolen om 1,5 år, sommeren 2015. Da har han en sikret jobb å gå til og en god inntekt. Jeg har fast jobb og en sikret inntekt så økonomien vår nå er bra, men blir toppers når han er ferdig med stuider. Fortiden studerer han fulltid og har deltidsjobb.

Spørsmålet mitt er at jeg er så innmari klar for en baby, og vi har bestemt oss for å få det. Vi begge vil skape en familie sammen, og hvertfall når vi ser at vi klarer oss utrolig bra sammen. Det eneste jeg tenker på er at vi kun har vært sammen i litt over ett år, han er student enda, vi leier leilighet enda (skal kjøpe iløpet av året) og at forholdet vårt har vært litt turbulent men har roet seg veldig siden i høst og vi har ryddet opp i problemene vi har støtt på samtidig funnet måter å løse ting på fremover, noe som har fungert bra frem til nå. Jeg er bare 20 år og VET jeg har hele livet mitt forann meg, men jeg vil leve det livet JEG vil, ikke hva andre anbefaler meg å gjøre. Jeg har sikret inntekt, god økonomi og en jobb jeg er trygg i. Så igjen, hvis du var meg/oss - hva hadde du tenkt angående å få barn?

I bunn og grunn er det jo opp til meg selv, det vet jeg jo. Men litt godt å få noen synspunkter på det fra andre :-)

Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese, hjelper meg masse

[AnonymBruker]

ja

Anonymous poster hash: 31c3f...7e5

[yxnyx]

Ærlig talt så høres det ikke så bra ut at du er så ung pluss at dere allerede har hatt masse turbulens i forholdet.

[Thorn]

Jeg ville ha ventet. Med tanke på at du fortsatt er så ung, dere bare har vært sammen et år og jeg forstår det sånn at mye/mesteparten av det året har vært turbulent så syns jeg det vil være lite fornuftig å prøve å bli gravid. Ville heller begynt å planlegge barn noen år frem i tid, f.eks. etter at han har fått fast jobb. Eller om bare ett år, når forholdet har fått ha stabilitet over tid.

[@laide^]

Ville ha ventet noen år, til dere kjenner hverandre bedre. Ungene kommer tidsnok, skjønner ikke hvorfor mange stresser slik med å få dem så tidlig i forholdet.

[Gjest Wei Wei]

Jeg villa ha

- blitt gift. Dere er jo forlovet allerede

- blitt ferdig med studiene

- fultidsjobb til mannen

- kjøpt bolig sammen

- planlagt barn

Da er det snakk om 1,5 - 2 år. Hvis dere virkelig er ivrige, så kan dere starte aktiv planlegging allerede sommeren 2015. Mens du er gravid, så kan dere ordne det som mangler.

[AnonymBruker]

Heisann... Aah.. Jeg trenger deres hjelp..nå!

Kort og greit bor jeg og samboeren min sammen i en leilighet. Han har en sønn på 4 år fra før som vi har ca 40 (far)/60 (mor). Annenhver onsdag (hente i bhg) til mandag (leverei i bhg). Vi har en hund på litt over 2 år som er snill og grei, krever tur morgen og kveld noe som stort sett kjæresten gjør i mens jeg henger opp en maskin med klær, rydder på kjøkkenet osv. Vi har en grei fordeling på det meste som må gjøres her hjemme :-)

Forholdet vårt er veldig fint, vi har kun vært sammen i litt over ett år så mange tenker vi er nyforelsket og klare for alt. Sannheten er vel at året som har gått har vi kranglet litt fra oss og forlovet oss i November 2013 som et "symbol" på at det er oss to og at vil dette. Forholdet vårt har møtt på utfordringer fra dag én men nå har det virkelig løsnet og livet vårt kan begynne :-)

Han studerer og er ferdig på skolen om 1,5 år, sommeren 2015. Da har han en sikret jobb å gå til og en god inntekt. Jeg har fast jobb og en sikret inntekt så økonomien vår nå er bra, men blir toppers når han er ferdig med stuider. Fortiden studerer han fulltid og har deltidsjobb.

Spørsmålet mitt er at jeg er så innmari klar for en baby, og vi har bestemt oss for å få det. Vi begge vil skape en familie sammen, og hvertfall når vi ser at vi klarer oss utrolig bra sammen. Det eneste jeg tenker på er at vi kun har vært sammen i litt over ett år, han er student enda, vi leier leilighet enda (skal kjøpe iløpet av året) og at forholdet vårt har vært litt turbulent men har roet seg veldig siden i høst og vi har ryddet opp i problemene vi har støtt på samtidig funnet måter å løse ting på fremover, noe som har fungert bra frem til nå. Jeg er bare 20 år og VET jeg har hele livet mitt forann meg, men jeg vil leve det livet JEG vil, ikke hva andre anbefaler meg å gjøre. Jeg har sikret inntekt, god økonomi og en jobb jeg er trygg i. Så igjen, hvis du var meg/oss - hva hadde du tenkt angående å få barn?

I bunn og grunn er det jo opp til meg selv, det vet jeg jo. Men litt godt å få noen synspunkter på det fra andre :-)

Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese, hjelper meg masse

Go for it, og meld deg på Unge Mødre samtidig!

Si meg en ting: Blir jenter bare dummere og dummere? Da jeg var 20 var det bare skliene som ble gravide, vi andre hadde vett nok til å bli voksne først.

Anonymous poster hash: 078bb...bb2

[Silfen]

Go for it, og meld deg på Unge Mødre samtidig!

Si meg en ting: Blir jenter bare dummere og dummere? Da jeg var 20 var det bare skliene som ble gravide, vi andre hadde vett nok til å bli voksne først.

Anonymous poster hash: 078bb...bb2

Det er vel du som er den dumme her, med slike svar.

TS: hadde jeg vært deg, så ville jeg ventet et års tid. Rett og slett for å være helt sikker på at endringene dere har gjort i forholdet er varige. Høsten er ikke lenge siden, gi det litt tid. Ellers så syns jeg det er helt kurant med baby etter hvert, også fordi barnet som din samboer allerede har ikke blir mye eldre enn kommende barn.

[AnonymBruker]

Det er vel du som er den dumme her, med slike svar.

TS: hadde jeg vært deg, så ville jeg ventet et års tid. Rett og slett for å være helt sikker på at endringene dere har gjort i forholdet er varige. Høsten er ikke lenge siden, gi det litt tid. Ellers så syns jeg det er helt kurant med baby etter hvert, også fordi barnet som din samboer allerede har ikke blir mye eldre enn kommende barn.

Så det er smart å få baby når man er 20 år, og er i et forhold som har vart i kun ett år OG som har vært litt turbulent?

Hvem er den dumme her, Silfen?

Anonymous poster hash: 078bb...bb2

[Silfen]

Så det er smart å få baby når man er 20 år, og er i et forhold som har vart i kun ett år OG som har vært litt turbulent?

Hvem er den dumme her, Silfen?

Anonymous poster hash: 078bb...bb2

Du er fremdeles den dumme. Så ti nå still.

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet når forholdet er turbulent.

En baby setter forholdet skikkelig på prøve, å MANGE brudd skjer det første året etter babyen, å da snakker vi trygge stabile forhold som ryker. Å få en baby er dødsslitsomt på kropp og sinn og for ikke å glemme på forholdet. Dere kan omtrent glemme kjærestetid det første året.

Anonymous poster hash: da39c...cb7

[AnonymBruker]

Du er fremdeles den dumme. Så ti nå still.

Sier mer om deg enn meg.

Anonymous poster hash: 078bb...bb2

[Tahlia]

Vet du hva. Jeg har opplevd selv at det er mange halvløgne kommentarer av folk her inne. Hvorfor skal folk være spydige egentlig ? For lite liv eller?

Noen velger og få barn tidlig og er klar for det. Jeg fikk selv barn når jeg var 23 år. Så jeg var vel ung jeg også. Men vi hadde begge faste jobber, begge hadde bil-lappen, og vi hadde kjøpt egen bolig. vært sammen i 4 år og bodd sammen i 2 år.
Når man får sitt første barn har du ikke peiling på hva du egentlig går til selv om du tror det. Det gjelder både unge og eldre. Du må regne med at barseltiden er en stor utfordring for parforholdet ( det er den tiden da mest parforhold ryker). Nå var jeg jo uheldig ved at min datter hadde skevheter i kroppen og hun hadde mye vondt og skrek 24 timer i døgnet. Ikke alle har det sånn.

Jeg synes ærlig talt at du skal velge selv hva som passer for dere. Det er ingen oppskrift på når du skal få barn. Før i tiden var det faktisk vanlig og få barn tidlig.

Men når det er sagt er det jo sånn at utdannelse, lappen, huskjøp, faste jobber er viktig og fullføre før man velger og få barn fordi det blir vanskeligere når du har barn. For min del skulle jeg faktisk ønske at jeg hadde tatt fler utdannelse egentlig. Men i det øyeblikket var jeg ikke der og sånn er det jo man utvikler seg hele tiden og kjenner på nye ting man ønsker og gjør . sånn er det bare.

[Gjest Ciegus]

Jeg syns dere bør vente, rett og slett fordi dere bare har vært sammen ett år og har hatt et turbulent forhold. La også barnet hans få muligheten til å bli enda bedre kjent med dere, og slå dere litt til ro som en liten familie nå.

Dere har rett og slett ikke et stødig nok forhold, tenker jeg. Hvis alt endelig har løsnet mellom dere, så nyt den tiden! Bruk den tiden til å bygge et sterkt og solid fundament for forholdet deres, slik at dere kan bli trygge, gode foreldre når den tid kommer. Å få barn er utrolig utfordrende for et forhold, så da er det godt å ha litt mer erfaring sammen, som et par.

Skjønner at du er utrolig klar, det var jeg også da jeg var 20. Ekstremt. Men man må ikke lytte til alle lyster kroppen har! Det er nå 6 år siden jeg hadde ekstrem babylyst (vel, hadde en runde da jeg var 24 også), og selv om jeg er sammen med den samme mannen er jeg veldig, veldig glad for at det ikke ble noe barn den gangen. Forholdet vårt nå er mye, mye sterkere enn det var da, og vi har et MYE bedre fundament for å gi et barn en trygg oppvekst enn vi hadde da. Og vi har opplevd så mye flott siden da, som vi aldri kunne gjort om vi hadde barn.

[AnonymBruker]

På flere områder høres det jo ut som om dere er klare. Dere har allerede et barn i huset 4 dager annenhver uke, dere har ansvar for en hund og du er i fast jobb.

Men flere ting tilsier at dere bør vente. Dere har bare vært kjærester i ett lite år. Dere har allerede hatt store konflikter i forholdet, senest nå i høst (og det er ikke lenge siden). Samboeren din studerer og går ikke ut i jobb før om halvannet år.

Jeg tror dere lever på en liten lykkerus nå fordi forholdet deres har en real oppsving og dere ser lyst på fremtiden med giftemål, hus og god økonomi. Vel, ta noen av de stegene først da vel. Gift dere, kjøp hus. Et minstemål bør hvert fall være å ha levd sammen uten store konfrontasjoner i ett år. Det å få baby nr 1 er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv, fikk en sint skrikebaby som nesten rev sjela ut av kroppen på meg. Ekteskapet hanglet og alt var bare helt jævlig det første halvåret. Heldigvis vokste han seg inn i en enkel, herlig og grei unge, men om mannen og jeg ikke hadde vært godt gifte og sammen på sjette året så er det ganske så sikkert at jeg hadde pælma ham på hodet ut...

Anonymous poster hash: db5ad...51d

[AnonymBruker]

Du er alt for ung og umoden.

Anonymous poster hash: 93bba...945

[AnonymBruker]

Du er alt for ung og umoden.

Anonymous poster hash: 93bba...945

Jeg syns ikke hun er for ung, jeg har ei god venninne som ble førstegangsmamma i en alder av 21 år. Men hun hadde vært sammen med samboeren sin siden hun var 14 år, dvs de hadde vært sammen i 7 hele år før barnet kom. Rolige og fornuftige folk som elsker å være sammen med og å ta seg av barna sine. Begge barna var hjemme i 2 1/2 år før de begynte i barnehage. Jeg syns livssituasjon har veldig mye mer å si enn alder, da en 20-åring kan være langt mer rolig og "satt" enn en på f eks 30.

Anonymous poster hash: db5ad...51d

[Surriball]

Ja, du kan få barn nå. Men bør du? Tror jeg ville sagt nei der. Som andre har skrevet, det største ankepunktet er atd ere har hatt et ett år langt, turbulent forhold. Et år er ikke lenge. Dere er fortsatt relativt nyforelska og kjenner hverandre ikke kjempegodt ennå. Det at dere allerede har kranglet mye lover heller ikke bra, så jeg bille ventet og sett om dere er like ferdige med det som du føler.

Mitt råd er å vente et år eller to, da er mye mer på plass i livene deres også

Vet hvordan det er å være babysyl, det blir jeg med jevne mellomrom selv! Er i midten av tjueåra, og synes det er bra at vi har venta så langt

Edit: skriver på mobil, tilgi feil her og der.

Endret 6. februar 2014 av Stjernesol

[sjøhest]

Hadde ventet 1-2 år, blitt gift og levd sammen over lengre tid. Kjøpt hus og så startet prøvingen.

[strawberry]

Vent en stund, og se an forholdet. Ikke la en baby bli det som holder dere sammen, sørg for at dere klarer dere "alene" sånn som nå før dere bringer et barn til verden. Se an forholdet deres litt lenger, kjøp hus/leilighet, og deretter kan dere begynne å tenke på barn.

Er 20 selv, og har også ganske lyst på barn og hus, men jeg bruker heller tid på å drømme litt om det, og så vente noen år til