AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #1 Skrevet 6. februar 2014 Vi var ufrivillig barnløse i mange år og selv om vi nå mot alle odds har to barn unnfanget helt på egenhånd, er det vanskelig å glemme hvordan det var å stadig lengte og håpe og i tillegg bli påminnet fra andre, hva man ikke har. Vi opplevde mange ubetenksomme kommentarer , og selv om jeg forstår at det ikke var vondt ment, var det ofte vanskelig å takle. Av alle kommentarene, var det nok to som tok kaka. Den ene var da vi annonserte for mine foreldre og søsken at vi skulle begynne på prøverørsbehandling, og svigerinna mi stolt samme kveld forkynte at hun/de også hadde en nyhet, nemlig at hun var gravid. Trenger vel ikke si at vi syntes de kunne ventet bittelitt med å si dette. (Og ja, det var selvfølgelig veldig hyggelig for deres del, men akkurat der og da føltes kontrastene veldig store). Samme svigerinne ble gravid m nr.2 veldig raskt og vi var fortsatt barnløse. Hun kunne da fortelle meg at hun ønsket å vite kjønnet på babyen da de skulle på UL fordi hun ønsket seg jente og ville være forberedt tilfelle det ble en gutt. Forsåvidt greit å ha de tankene, men litt lite gjennomtenkt å si det til meg som gladelig hadde tatt 10 viltre gutter på rappen.. Bare av ren nysgjerrighet: Hva er detmonst gjennomtenkte dere har opplevd? Anonymous poster hash: 784a1...4a5
Tarsan97 Skrevet 6. februar 2014 #2 Skrevet 6. februar 2014 Jeg er ikke så sikker på hva som var verst her, den kommentaren eller det att dere virker å ta ting opp i verste mening ? Tror ikke hun mente noe negativt eller tråkke dere på tærne jeg, tror det var sagt som att hun gledet seg til å få barn og det att nå skulle dere også få... 11
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #3 Skrevet 6. februar 2014 Det minst gjennomtenkte vi har opplevd er spørsmålet: Når skal dere begynne med barn da? Man blir jo eldre så det er jo snart på tide. Vel.....VI PRØVER!!!!Vi har prøvd i 4 år! Hater slike "velmenende" kommentarer... Pass dine egne saker og ikke minn meg på i tide og utide at vi kanskje aldri kommer til å få barn.....Ett slikt spørsmål ødelegger humøret mitt i mange dager. Anonymous poster hash: 126f2...488 2
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #4 Skrevet 6. februar 2014 TS igjen. Når det gjelder den siste kommentaren, var saken den at vi hadde gjennomgått tre IVF uten å lykkes og vi visste ikke hvor veien gikk videre. Av ulike grunner var adopsjon dessverre utelukket selv om vi gjerne skulle gjennomført det. Må vel presisere at det ikke er kommentarene i seg selv, men timingen jeg reagerte mest på. Selvf forstår jeg at hun ønsket å fortelle at hun var gravid, men tidspunktet gjorde kontrastene så åpenbare. At hun ønsket seg jente må hun jo også få gjøre, men jeg tenker at jeg ikke var riktig person å fortelle det til akkurat da...Anonymous poster hash: 784a1...4a5
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #5 Skrevet 6. februar 2014 Vi strevde i flere år med å bli gravide. Svigersøster hadde 2 barn og hun og svigersene sa støtt og stadig at "nå er det deres tur". Det skal sies at hun ble utrolig lett gravid. Det var så utrolig sårende med slike kommentarer omtrent hver gang vi møttes så tilslutt nektet jeg å møte dem før gubben hadde snakket med dem. De hadde bare vært ubetenksomme og ble lei seg når de hørte hvor slitsomt og sårende det var å bli påminnet vår manglende evne til å få barn. Det endte bra da, svigersøster og jeg ble til og med uplanlagt gravide samtidig. Anonymous poster hash: 9448e...4d8 1
MajorasMaske Skrevet 6. februar 2014 #6 Skrevet 6. februar 2014 Det minst gjennomtenkte vi har opplevd er spørsmålet: Når skal dere begynne med barn da? Man blir jo eldre så det er jo snart på tide. Åh gjesp så latterlig å ta seg nær av slike spørsmål, det er bare barnemat i forhold til det maset store søsteren min måtte gjennomgå.
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #7 Skrevet 6. februar 2014 En venninne av meg ble gravid på fjerde prøverørsforsøk, og første kommentar fra svigerfar var "ja, det var på tide!" Da var hun riktignok allerede gravid, men hun måtte streve for ikke å eksplodere... Selv opplevde jeg at en kollega spøkte med at jeg måtte plukke opp babyen til en annen kollega, for det kunne jo være smittsomt. Vedkommende visste at vi var i prøverørsbehandling.Anonymous poster hash: 577f9...019
solan123 Skrevet 6. februar 2014 #8 Skrevet 6. februar 2014 Skjønner deg veldig godt TS. Man er ekstra sårbar når man tror at man aldri kommer til å oppleve å bli foreldre. 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #9 Skrevet 6. februar 2014 Åh gjesp så latterlig å ta seg nær av slike spørsmål, det er bare barnemat i forhold til det maset store søsteren min måtte gjennomgå. Når du har prøvd så lenge som noen av oss har gjort så er det ekstremt sårende jo. Forøvrig maste min mor hver gang jeg møtte moren min frem til jeg var konfortabel til å forklare henne hvorfor barnebarn lot vente på seg. Forøvrig så har jeg full sympati for din søster, deg derimot virker det som om bare mangler evnen til å sette seg inn i andres situasjoner. Så om du finner glede av det så får du heller bare sitte der å gjespe å synes sorgen til ufrivillige barnløse er latterlig. Anonymous poster hash: 126f2...488 2
Biloba Skrevet 7. februar 2014 #10 Skrevet 7. februar 2014 Gratulerer som tobarnsmor:-) Jeg er veldig enig i at hun kunne ha funnet et annet tidspunkt å annonsere sin graviditet på, tror de fleste ville ha sett at det kunne vært smart å vente litt. At du fortsatt er lei deg for at hun snakket om kjønn på baby nummer to og planlegging av farger på klær og utstyr, viser at deres prosess gjorde deg veldig sår og nærtagende. Det er naturlig, men det er også naturlig at ikke alle klarer å sette seg inn i hvor sårt det kan føles å vite at du kan være fratatt muligheten til å bli mor. Du betrodde deg kanskje ikke så mye om hvor vondt du hadde det heller? Jeg håper at min svigerinne, som venter barn i år, vil være like komfortabel med å snakke om sin baby om jeg forteller at jeg kanskje ikke vil få. Bare tenk på hvor forskjellig vi forholder oss til andre sorger i livet, som f.eks tapet av en av våre nærmeste, det er vanskelig for andre å gjette hva vi har behov for og hva som gjør vondt verre. 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2014 #11 Skrevet 7. februar 2014 En venninne av meg ble gravid på fjerde prøverørsforsøk, og første kommentar fra svigerfar var "ja, det var på tide!" Da var hun riktignok allerede gravid, men hun måtte streve for ikke å eksplodere... Selv opplevde jeg at en kollega spøkte med at jeg måtte plukke opp babyen til en annen kollega, for det kunne jo være smittsomt. Vedkommende visste at vi var i prøverørsbehandling.Anonymous poster hash: 577f9...019 Jeg forstår ikke hvorfor det var så ille. Det var jo på tide at de endelig fikk flaks og ble gravide? Sånn, endelig gikk det liksom? Anonymous poster hash: 0a7d2...bd1 2
Pearl2.0 Skrevet 7. februar 2014 #12 Skrevet 7. februar 2014 Kommentarer i hytt og pine om at snart er det vår tur, mas om barnebarn osv osv. Vet de er ment i beste mulig mening men det er faktisk litt sårt når man ønsker barn så inderlig og det ikke går på skinner. Som det kan virke som det gjør for mange andre. 1
Athene Skrevet 7. februar 2014 #13 Skrevet 7. februar 2014 Jeg tar meg lite eller ingenting nær av kommentarer. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg ser at det er jeg som er følsom, og ikke andre som mener å såre. For 90% av alle er det å bli gravid heldigvis ingen sak, og man har den luksusen at man kan ønske seg et kjønn eller time en fødsel til barnehagestart. Jeg har også lært at de som vet om problemet ofte ikke vet hvordan de skal reagere, og derfor kommer med flåsete kommentarer som egentlig er ment i beste mening eller humoristisk. 3
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2014 #14 Skrevet 7. februar 2014 Jeg kunne finne på å klage over våkenetter og syke barn til et barnløst vennepar av meg, fordi jeg ville så gjerne de skulle vite at det var utrolig tøft å få barn også. Min primitive hjerne tenkte at da var kanskje barnløsheten litt lettere å bære, når jeg la ut om krangler mellom ektemannen og meg fordi vi begge var så slitne, hvordan økonomien ble mye dårligere etter at barna kom og så videre.. Mange inkludert meg sier mye dumt, men det er ikke nødvendigvis fordi vi vil stigmatisere eller lukke dere ute. Det er heller det motsatte.. Anonymous poster hash: 800ca...3fd 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2014 #15 Skrevet 8. februar 2014 Jeg tar meg lite eller ingenting nær av kommentarer. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg ser at det er jeg som er følsom, og ikke andre som mener å såre. For 90% av alle er det å bli gravid heldigvis ingen sak, og man har den luksusen at man kan ønske seg et kjønn eller time en fødsel til barnehagestart. Jeg har også lært at de som vet om problemet ofte ikke vet hvordan de skal reagere, og derfor kommer med flåsete kommentarer som egentlig er ment i beste mening eller humoristisk. Har du vært ufrivillig barnløs?Anonymous poster hash: 6b8d0...11f
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2014 #16 Skrevet 8. februar 2014 Har du vært ufrivillig barnløs?Anonymous poster hash: 6b8d0...11f Så vidt jeg vet har Athene en prøverdagbok der du nok finner svar på det du spør om.Anonymous poster hash: 577f9...019
Athene Skrevet 8. februar 2014 #17 Skrevet 8. februar 2014 Har du vært ufrivillig barnløs?Anonymous poster hash: 6b8d0...11f Har vært gjennom flere hormonkurer, seks prøverørsforsøk og har nå gitt opp etter over fem års kamp som utelukkende har bestått av nedturer. Så jeg vet dessverre hva jeg prater om
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå