Kontakt med biologisk familie som ikke vet at jeg eksisterer

[begripselse]

Lang melding, men betyr mye for meg om jeg får tilbakemelding.

Jeg er en 24 år gammel mann som ble oppvokst i et fantastisk fosterhjem, hvor jeg hver 14 dag under barndommen besøkte min biologiske mor med barnevernet(da hun har psykiske problemer).

Før jeg ble født stakk min biologiske far av, og har av og til tenkt på hvordan han kan se ut,etc.

I 15-16 års alderen kontaktet jeg barnevernet for å få kontaktinformasjon til han, han ringte meg uanmeldt hvor jeg ble lovt falske løfter om at vi skulle møtes,sende bilder i posten,etc. Han holdte aldri et eneste løfte, som gjorde til at jeg fikk tillitsproblemer i senere liv, har fått "fikset" det etter mange år.

Problemet er at jeg har funnet ut at han har en kone, og 3 barn. Så jeg har 3 halvsøskne som ikke vet at jeg eksisterer, og da jeg har ingen i farssiden i den biologiske familien betyr det mye å få kontakt med mine halvsøskne.

Spørsmålet mitt er følgende:

- Er det lurt av meg å ta kontakt med halvsøskene og fortelle at jeg eksisterer? Dette kan føre til skillsmisse,osv da konen ikke vet at jeg eksisterer, men mine biologiske besteforeldre vet at jeg eksisterer(kvalme jæ***).

Takker for svar, ta til betrakning at jeg driter langt oppi konsekvensene til min biologiske far, vis KUN hensyn til hvordan det kan påvirke mine halvsøskne/konen til biologiske far.

[AnonymBruker]

Jeg antar at du ble født før dine halvsøsken?

Kan jo hende at de vet om deg. Kan du få kontakt med de på face f.eks, å er de gamle nok til å selv ta stilling til om de vil ha kontakt med deg?

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

[plix]

Det er noe som heter at man heller skal angre på ting man gjorde, enn ikke gjorde. Jeg vet ikke om det er det du er ute etter, men hvis jeg var i din situasjon ville jeg ihvertfall prøvd å ta kontakt med mine søsken. Ihvertfall tror jeg at det er det jeg ville gjort, her jeg sitter.

Kona til din far er ikke "ditt problem", slik jeg ser det. Her er det faren din som må ta konsekvensene, om han virkelig ikke har informert sin partner om noe så viktig som at han har et barn fra før. Og barna vil mest sannsynlig vite om at de har en bror.

Det som du må evt forberede deg på, er at du kan bli både skuffet og såret. Hva om søsknene dine ikke vil treffes? Eller ha kontakt for å bli kjent? Selv om jeg personlig ikke ville avvist et evt ukjent søsken, så tror jeg du er klar over at du må sette dine egne forventninger til et minimum, så langt du klarer, for å skåne deg selv litt.

Du har nesten ingenting å tape på å prøve, men alt å vinne. Kanskje bare jeg som er sentimental når det kommer til familiebånd, men det er mine tanker om dette ihvertfall

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor gamle de er. Dette er ikke noe man dumper på barn i barneskolealder. Er det over 18, så er det OK. Men du må være forberedt på at de ikke ønsker kontakt med deg.

Anonymous poster hash: 19eb8...467

[AnonymBruker]

Alder er viktig. Vil si 15+ er de gamle nok. Jeg hadde prøvd å tatt kontakt, men likevel vært innstilt på det værste...

Anonymous poster hash: e4554...739

[AnonymBruker]

Jeg synes du bur ta kontakt om du vet hva de heter eller klarer å finne det ut

Dette har du ikke nevnt noe om, men jeg lurer på om du inkluderer fosterforeldrene dine i dette? De vil kanskje kunne hjelpe deg litt psykisk Og med å inkludere de så føler de seg mer verdsatt og at du bryr deg om deres mening også

Anonymous poster hash: dbc60...04d

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du får ta det opp med din biologiske far, men å gå rett til dine halvsøsken uten tanke for hva du setter i gang, høres mer ut som en kilevink til din far enn å favne om en større familie. Jeg synes du skal ta deg litt mer tid, og vurdere hvorfor (og om) du egentlig ønsker kontakt med din biologiske fars nye familie. Hva kan de gjøre for deg, og hva kan du gjøre for dem?

Anonymous poster hash: e15d5...24a

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du får ta det opp med din biologiske far, men å gå rett til dine halvsøsken uten tanke for hva du setter i gang, høres mer ut som en kilevink til din far enn å favne om en større familie. Jeg synes du skal ta deg litt mer tid, og vurdere hvorfor (og om) du egentlig ønsker kontakt med din biologiske fars nye familie. Hva kan de gjøre for deg, og hva kan du gjøre for dem?

Anonymous poster hash: e15d5...24a

Så du synes det er greit at far som hele livet til ts har styrt unna han, fortsatt skal "dirigere" om ts skal få ha kontakt med familien sin?

Jeg sier som en lenger opp her sa. Det er bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke gjorde.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

[AnonymBruker]

Så du synes det er greit at far som hele livet til ts har styrt unna han, fortsatt skal "dirigere" om ts skal få ha kontakt med familien sin?

Jeg sier som en lenger opp her sa. Det er bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke gjorde.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

Men dette er jo ingen nå eller aldri-situasjon. Han kan fint bruke noen måneder eller år på å tenke nøye gjennom dette. Faren har vært en drittsekk, men det legitimerer ikke å skade eller såre halvsøsknene på noen måte.

Dersom du oppriktig ønsker kontakt, bør du forsøke. Om så mye som en liten del av deg ønsker å fortelle dine halvsøsken for å forringe deres forhold til sin far, og dermed såre din far, bør du la være.

Anonymous poster hash: c0933...c6f

[AnonymBruker]

Men dette er jo ingen nå eller aldri-situasjon. Han kan fint bruke noen måneder eller år på å tenke nøye gjennom dette. Faren har vært en drittsekk, men det legitimerer ikke å skade eller såre halvsøsknene på noen måte.

Dersom du oppriktig ønsker kontakt, bør du forsøke. Om så mye som en liten del av deg ønsker å fortelle dine halvsøsken for å forringe deres forhold til sin far, og dermed såre din far, bør du la være.

Anonymous poster hash: c0933...c6f

Jeg vil tro at dette ikke er noe ts plutselig har kommet på. Han har nok grunnet og fundert på dette lenge allerede, å har et klart ønske om i det minste å bli kjent med halvsøskene sine. Å det synes jeg ingen kan nekte ts. Kan hende han blir skuffet, men da har han iallefall prøvd.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

[Millimani]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du får ta det opp med din biologiske far, men å gå rett til dine halvsøsken uten tanke for hva du setter i gang, høres mer ut som en kilevink til din far enn å favne om en større familie. Jeg synes du skal ta deg litt mer tid, og vurdere hvorfor (og om) du egentlig ønsker kontakt med din biologiske fars nye familie. Hva kan de gjøre for deg, og hva kan du gjøre for dem?

Anonymous poster hash: e15d5...24a

Veldig godt sagt.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kontaktet på Facebook av ei som sa hun var halvsøsteren min. Far min har pult mye rundt så det stemmer sikkert, men jeg var ikke interessert i kontakt med henne. Hun er en fremmed og jeg har min familie. Det er nok.

Likte ikke å bli kontaktet på den måten. Hadde vært bedre å få et brev i posten. På Facebook kunne hun se at jeg hadde mottatt meldingen og at jeg hadde lest den. Da følte jeg en forpliktelse til å svare henne og dermed såre henne. Likte det overhodet ikke.

Anonymous poster hash: fea5c...d35

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kontaktet på Facebook av ei som sa hun var halvsøsteren min. Far min har pult mye rundt så det stemmer sikkert, men jeg var ikke interessert i kontakt med henne. Hun er en fremmed og jeg har min familie. Det er nok.

Likte ikke å bli kontaktet på den måten. Hadde vært bedre å få et brev i posten. På Facebook kunne hun se at jeg hadde mottatt meldingen og at jeg hadde lest den. Da følte jeg en forpliktelse til å svare henne og dermed såre henne. Likte det overhodet ikke.

Anonymous poster hash: fea5c...d35

Facebook er en lettvint måte å kontakte personer på. Skjønner ikke hvorfor det var så mye værre enn om du hadde fått et brev i posten. Hun hadde nok skjønt at du hadde lest det.

Når det er sagt, så er det selvsagt opp til deg om du vil ha kontakt, men det er ikke hennes feil at din far har "pult rundt" å fått barn på den måten.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

[Hulderen]

Jeg kjenner flere som har fått vite om halvsøsken i voksen alder, gjerne i forbindelse med dødsfallet til felles foreldre. Samtlige har vært skuffet over å ikke fått vite om søskenet tidligere.

Jeg syns ikke du skal la din far stå i veien. Kontakt søsknene dine direkte, med forbehold om at de er voksne. Ikke krev å treffe dem, husk at det kan komme som et sjokk på dem at du eksisterer. Bare informer om hvem du er til å begynne med. Og oppfør deg vennlig og forsiktig, så det blir posiivt å få deg i familien.

En venninne har oppdaget at hun har 5 halvsøsken, alle med ulike mødre. De har søskentreff et par ganger i året. De har hørt rykter om at de er enda fler, og har som prosjekt å lete opp de siste.

[AnonymBruker]

En god venninne av meg ble kontaktet av en en eldre halvbror. Det skapte store problemer mellom foreldrene, og hun har ikke kontakte ham tilbake. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke vil gi ham en sjanse å bli kjent, men det vil hun altså ikke. Det har noe med at hun allerede har to andre halvsøsken, og forholdet deres er dårlig og komplisert.

Så hvis de ikke tar i mot deg med åpne armer, kan det godt være på grunn av andre dumme ting din far har gjort, kanskje har du flere søsken eller annet du ikke vet noe om.

Det kan godt hende du blir avvist, og eller at de først blir overrasket og sier de vil ha kontakt, for så å trekke det tilbake når de får tenkt seg om. Jeg ville tatt kontakt med faren min og advart ham først, slik at han kan fortelle om deg til kona og barna, og de kan kontakte deg hvis de vil.

Vil han ikke, ville jeg ventet til alle barna var over 18. Og forberedt meg på å bli avvist nok en gang.

Anonymous poster hash: d6e72...8df

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du får ta det opp med din biologiske far, men å gå rett til dine halvsøsken uten tanke for hva du setter i gang, høres mer ut som en kilevink til din far enn å favne om en større familie. Jeg synes du skal ta deg litt mer tid, og vurdere hvorfor (og om) du egentlig ønsker kontakt med din biologiske fars nye familie. Hva kan de gjøre for deg, og hva kan du gjøre for dem? Anonymous poster hash: e15d5...24a

Hadde jeg hatt en søster eller bror der ute ville jeg definitivt ha villt møte han og visst mer om han. Forholdet mellom søsken skal ikke måtte ødelegges "fordi det kan potensielt ødelegge noe for far som i dette tilfellet er en drittsekk". Det er tydelig at du ikke har søsken, iallefall ikke det forholdet jeg har med mine.

Det er ingen jeg stoler mer i verden på en søstrene mine, og er uten tvil jeg hadde gjort nærmest alt for dem uten å blunke. Men mennesker er forskjellige og ts kan gå på en smell eller han kan gjøre en av de beste avgjørelsene i sitt liv.

Anonymous poster hash: e4554...739

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt en søster eller bror der ute ville jeg definitivt ha villt møte han og visst mer om han. Forholdet mellom søsken skal ikke måtte ødelegges "fordi det kan potensielt ødelegge noe for far som i dette tilfellet er en drittsekk". Det er tydelig at du ikke har søsken, iallefall ikke det forholdet jeg har med mine.

Det er ingen jeg stoler mer i verden på en søstrene mine, og er uten tvil jeg hadde gjort nærmest alt for dem uten å blunke. Men mennesker er forskjellige og ts kan gå på en smell eller han kan gjøre en av de beste avgjørelsene i sitt liv.

Anonymous poster hash: e4554...739

Snakk om å lese inn ting i et innlegg som aldri stod der! Jeg har da aldri forsvart den biologiske faren! Jeg har flere søsken, som jeg er evig takknemlig for, er blant mine beste venner og jeg mener at dersom man kan, er søsken den beste gaven man kan gi sine barn. Makan!

Jeg mener at ts bør tenke seg om av hensyn til de andre barna. Jeg får inntrykk av at det er mye sårhet ute og går hos ts, og dersom han virkelig ønsker seg søsken, må han tenke litt over hvordan han går frem. Hvis han ikke er interessert i å ivareta sin utvidede familie, tar han ikke kontakt for å få søsken, men får å gi et stikk tilbake til bio-far. Du kan lese innlegget mitt igjen, og denne gangen med mindre antagelser og fordømmelser. Ærlig talt.

Anonymous poster hash: e15d5...24a

[Millimani]

Lang melding, men betyr mye for meg om jeg får tilbakemelding.

Jeg er en 24 år gammel mann som ble oppvokst i et fantastisk fosterhjem, hvor jeg hver 14 dag under barndommen besøkte min biologiske mor med barnevernet(da hun har psykiske problemer).

Før jeg ble født stakk min biologiske far av, og har av og til tenkt på hvordan han kan se ut,etc.

I 15-16 års alderen kontaktet jeg barnevernet for å få kontaktinformasjon til han, han ringte meg uanmeldt hvor jeg ble lovt falske løfter om at vi skulle møtes,sende bilder i posten,etc. Han holdte aldri et eneste løfte, som gjorde til at jeg fikk tillitsproblemer i senere liv, har fått "fikset" det etter mange år.

Problemet er at jeg har funnet ut at han har en kone, og 3 barn. Så jeg har 3 halvsøskne som ikke vet at jeg eksisterer, og da jeg har ingen i farssiden i den biologiske familien betyr det mye å få kontakt med mine halvsøskne.

Spørsmålet mitt er følgende:

- Er det lurt av meg å ta kontakt med halvsøskene og fortelle at jeg eksisterer? Dette kan føre til skillsmisse,osv da konen ikke vet at jeg eksisterer, men mine biologiske besteforeldre vet at jeg eksisterer(kvalme jæ***).

Takker for svar, ta til betrakning at jeg driter langt oppi konsekvensene til min biologiske far, vis KUN hensyn til hvordan det kan påvirke mine halvsøskne/konen til biologiske far.

Hvis du nå gjør noe med dette... Du skriver her at du har fått tillits-problemer senere i livet, men at du har fått fikset på disse problemene etter mange år. Vær klar over at hvis du nå setter idéen din til livs, så må du være forberedt på alt. Positive og negative reaksjoner. Fra både din far og dine halvsøsken. Du er ikke en del av din fars liv lenger, høyst sannsynlig fordi han ikke vil ha noe med deg å gjøre, - siden dine halvsøsken nå er store, og ikke en gang vet om deg. Hans kone vet heller ikke om deg. Og det er du helt sikker på? Dine biologiske besteforeldre vet at du eksisterer, men de tier gjerne om deg, om de i det hele tatt fortsatt er i live. Du har vel ikke kontakt med dem heller.

Du driter i konsekvensene til din biologiske far. Er det ikke bedre å vente til din biologiske far er død, hvis du absolutt må ta det opp med dine halvsøsken? Din far har kanskje skrevet testamente, noe som igjen kan føre til at han har gjort deg rettsløs i forhold til den arven. Når det gjelder hans kone og dine halvsøsken så kan det komme både positive og negative reaksjoner, det vet du ikke før du evt tar kontakt. Men du har hatt tillits-problemer som følge av din far tidligere, disse problemene kan dukke opp igjen, - enten i forhold til din far, eller noen av de andre nevnte, - hvis du velger å kontakte dine halvsøsken.

Jeg ville latt sovende hunder ligge

[AnonymBruker]

Hvis du nå gjør noe med dette... Du skriver her at du har fått tillits-problemer senere i livet, men at du har fått fikset på disse problemene etter mange år. Vær klar over at hvis du nå setter idéen din til livs, så må du være forberedt på alt. Positive og negative reaksjoner. Fra både din far og dine halvsøsken. Du er ikke en del av din fars liv lenger, høyst sannsynlig fordi han ikke vil ha noe med deg å gjøre, - siden dine halvsøsken nå er store, og ikke en gang vet om deg. Hans kone vet heller ikke om deg. Og det er du helt sikker på? Dine biologiske besteforeldre vet at du eksisterer, men de tier gjerne om deg, om de i det hele tatt fortsatt er i live. Du har vel ikke kontakt med dem heller.

Du driter i konsekvensene til din biologiske far. Er det ikke bedre å vente til din biologiske far er død, hvis du absolutt må ta det opp med dine halvsøsken? Din far har kanskje skrevet testamente, noe som igjen kan føre til at han har gjort deg rettsløs i forhold til den arven. Når det gjelder hans kone og dine halvsøsken så kan det komme både positive og negative reaksjoner, det vet du ikke før du evt tar kontakt. Men du har hatt tillits-problemer som følge av din far tidligere, disse problemene kan dukke opp igjen, - enten i forhold til din far, eller noen av de andre nevnte, - hvis du velger å kontakte dine halvsøsken.

Jeg ville latt sovende hunder ligge

Wow. så ts skal ta hensyn til en far som aldri har tatt hensyn til han? For alt vi vet så kan det hende at både kona og barna vet om ts.

Når det gjelder arv, så har ts arverett etter far, så der kommer han ikke unna - selv om han ønsker. Det er noe som heter pliktsarv. Den er det ingen som kan nekte ts.

Ellers skjønner jeg ikke greia med å dra inn arv nå. Det er ikke det ts er ute etter, men å få kontakt med søskene sine.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

[Millimani]

Wow. så ts skal ta hensyn til en far som aldri har tatt hensyn til han? For alt vi vet så kan det hende at både kona og barna vet om ts.

Anonymous poster hash: 47ddb...69a

Å ta kontakt med halvsøsken kan medføre at TS kan få tillits-problemer igjen. Jeg ville ikke ønska det