Hvordan vet jeg hva jeg skal gjøre nå?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min siden tenårene, i 10 år. Vi eier leilighet sammen, men har ingen barn, og har bodd sammen i 6 år. Vi har alltid hatt det fint, og han er verdens snilleste. Han kan være uomtenksom og uoppmerksom, men aldri med vilje, og jeg stoler 110% på han. Han ville aldri vært utro.

Jeg har hatt noen småforelskelser i andre opp igjennom, det har sikkert han også, men det har alltid gått over og gjort vårt eget forhold mer lidenskapelig. Men i det siste har jeg vært litt trøtt på han, ikke vært like interessert i hans berøring på samme måte og generelt blitt usikker på om vi hører sammen eller ikke. Men det er vanskelig å ta det oppgjøret med meg selv og virkelig finne det ut, for han forguder meg og elsker meg. Jeg "vet" at han ikke kommer til å gjøre det slutt noen gang, og at han kommer til å bli såret over at jeg vurderer det. Har prøvd å snakke om det, men han tror det bare handler om at jeg jobber mye og er sliten om dagen - ikke at det stikker noe dypere. For som han sier, det er jo ingenting galt, det er det som gjør det så vanskelig.

Midt oppi alt dette har jeg blitt småforelsket i en kollega, som er 15 år eldre enn meg. Jeg vet at han er interessert i meg, men har selvfølgelig ikke gjort noe med det. Tenker heller det som et symptom på at noe er galt, enn en mulighet jeg bør gripe.

Noen som har gode erfaringer rundt samme tema? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

Anonymous poster hash: 0c629...fa7

[AnonymBruker]

vel, du kan faktisk ikke være sikker på at han aldri vil forlate deg. det er jo det de fleste tror ellers hadde man vel ikke gått inn i et forhold.

jeg tenker alltid at dette er personen jeg skal dele resten av mitt liv med. MEN følelser forandrer seg, mennesker forandrer seg, og jeg har gått ut av begge mine langvarige forhold.

Anonymous poster hash: 09df8...1ee

[luringen34]

Se om dere kan få en uke fri fra jobb i løpet av våren helst litt kjapt og ta en tur til et øst-europeisk land der det er litt billig, gå på restauranter, ta spa sammen og ha masse sex, så kommer du over han idioten på jobben som er i 40 årskrise og bare vil inn i buksen din. Ligger du med han kommer karrièren din til å gå i stampe det er nesten garantert.

[AnonymBruker]

Nei, jeg kan ikke være sikker på at han ikke vil forlate meg såklart. Prøvde bare å forklare hvordan forholdet er litt skjevt fordelt emosjonelt. Han har alltid vært så sikker, og har aldri noen problemer med oss. Jeg har tatt opp mine problemer noen ganger, om jeg føler det går trått og ikke har det så bra i forholdet som jeg ønsker, og hver gang kan jeg se han bli sjokkert og lei seg. Han er ikke god på å plukke opp stemninger eller følelser hos andre, så han ser det aldri komme tror jeg.

Det gjør det vanskelig å ta en "skal vi være sammen lengre?"-samtale når han "alltid" befinner seg i paradis. Han kan være enig i at det i perioder kan være mye krangling, men så lenge vi ikke krangler så ser han ingen problemer. Synes det er vanskelig å skulle være "bad guy" og ikke egentlig ha noen synlig grunn for det, annet enn hva jeg føler.

I forhold til han på jobb så er det som sagt noe overfaldisk, som ikke kommer til å skje uansett. Det er bare noe jeg føler er "bevis" på at ting ikke er helt som de skal være med samboer.

Anonymous poster hash: 0c629...fa7

[Majott]

Nei, jeg kan ikke være sikker på at han ikke vil forlate meg såklart. Prøvde bare å forklare hvordan forholdet er litt skjevt fordelt emosjonelt. Han har alltid vært så sikker, og har aldri noen problemer med oss. Jeg har tatt opp mine problemer noen ganger, om jeg føler det går trått og ikke har det så bra i forholdet som jeg ønsker, og hver gang kan jeg se han bli sjokkert og lei seg. Han er ikke god på å plukke opp stemninger eller følelser hos andre, så han ser det aldri komme tror jeg.

Det gjør det vanskelig å ta en "skal vi være sammen lengre?"-samtale når han "alltid" befinner seg i paradis. Han kan være enig i at det i perioder kan være mye krangling, men så lenge vi ikke krangler så ser han ingen problemer. Synes det er vanskelig å skulle være "bad guy" og ikke egentlig ha noen synlig grunn for det, annet enn hva jeg føler.

I forhold til han på jobb så er det som sagt noe overfaldisk, som ikke kommer til å skje uansett. Det er bare noe jeg føler er "bevis" på at ting ikke er helt som de skal være med samboer.

Anonymous poster hash: 0c629...fa7

Ja, det kan godt hende at han andre liksom er et bevis på at alt ikke står bra til med forholdet. Samtidig så virker han inn negativt, og du hadde nok kanskje sett lysere på ting om det ikke hadde vært for han. Regner med han tar opp endel av tankene dine, at du muligens sammenligner samboeren din med han?

Du vet hva du har, men ikke hva du får. Selv om du sier at mannen på jobb er en trussel, så representerer han jo alle dem du ikke kan få mens du er i et forhold. Tenk fram i tid, og se for deg hva du vil ha da. Se for deg livet og hva du vil ha ut av det, hvordan du vil det skal være om f.eks 10 år, og avgjør på grunnlag av det.