Like før jeg forlater ham på grunn av henne...

[AnonymBruker]

TIng moren til samboeren har gjort mot meg:

1. Baksnakka meg etter en spontanabort, fordi jeg var deppa dagen etter og ikke klarte å smile hele tiden i et selskap, bruker det mot meg den dag i dag.

2. Kalt meg dramaqueen, drama, psykisk ustabil x antall ganger. Ingenting stemmer. Har aldri skapt drama før jeg møtte henne.

3. Ødelagt et maleri jeg fikk av mine foreldre, rett og slett malt over det, uten å erstatte det. Hun påsto det var "uhell", men hva med å kjøpe et nytt, uoppfordret?

4. La være å anmelde sønnen til mannen sin som har trakassert meg og drapstruet meg.

5. Da konflikten med sønnen til mannen og kona hans begynte, støttet hun meg ikke, hun holdt seg nøytral, selv om disse menneskene trakasserte både meg og hennes egen sønn med rasistisk terminologi.

6. Latt mannen sin kalle meg løgner flere ganger, og sagt at han har grunn til det... hun ser hans side av ting. Hvilken side, jeg har aldri løyet?

7. Baksnakket meg til familiemedlemmer og andre som igjen har nevnt dette til andre, dette har vi fått vite. Når vi konfronterer henne, svarer hun med å lage enda mer drama. Har fått ødelagt flere relasjoner som følge av det.

8. Fått bekjente, familie og venner til å spørre ut mine bekjente om meg i negative ordlag.

9. Latt være å svare meg på sms når hun er sur, selv om det var jeg som burde vært sur på henne.

10. Løyet om at hun og mannen er syk for å unngå konfrotasjoner.

11. Gi samboer og meg dårlig samvittighet hver gang vi tar opp hennes dårlige oppførsel.

12. Gjør seg selv til offer hver vi gang tar opp noe vi ikke aksepterer.

13. Lyver, hemningsløst.

14. Favoriserer broren foran samboeren og meg. Inviterer ofte brorenpå ting uten at samboeren og jeg blir invitert. Ikke det at jeg gråter meg søvnløs, men.

15. Lar mannen sin være en dritt mot min samboer uten å si noe om det.

16. Flytter inn med en mann som har oppført seg utilgivelig mot meg og sønnen hennes.

17. Ringt pappa for å klage over hvor forferdelige alle er mot henne, og påstått at pappa kalte meg lystløgner. Det har han ALDRI sagt, og han benektet det selv. Pappa har aldri løyet til meg, aldri. Ikke en gang samboeren min tror på det.

18. Beskyldt meg for å være useriøs da jeg ikke ville flytte sammen med samboeren etter 2 måneder.

19. Fortelle om mine tidligere diagnoser til alle.

20. Gjort narr av foreldrene mine fordi hun synes de er snobbete. (Eneste mennesket ever som har påstått det).

Hver gang man konfronterer henne hyler og skriker hun, og drar inn alt og alle for å gjøre alle forvirra og fremstille seg selv som offer.

Har holdt ut i 4 år nå. Sliten, oppgitt, lei. Hvordan takler man sånt? Selv samboeren har sett seg lei av henne nå. Men hva gjør man?

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker lenger.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[Gjest]

Kutt kontakten?

[AnonymBruker]

Dere to (du og han) tar en prat, og bestemmer dere for å kutte ut den delen av familien og bruke tiden på den andre delen av familien som ikke lager trøbbel.

Vips, bedre hverdag og et bedre liv.

Anonymous poster hash: d7911...247

[AnonymBruker]

Har prøvd, flere ganger. Det resulterer i at hun ringer meg, sender meldinger, og ikke aksepterer det. Men nå er det nok. Selv samboeren min, som har tatt i henne med silkehansker, har blitt virkelig forbanna. Burde vel egentlig være glad for at han ønsker å droppe hele dama, men jeg synes hele situasjonen er trist. Det er jo ingen vinnere her.

Det har tatt fire år før han fikk fingeren ut, selv om han selvfølgelig har prøvd å snakke med henne, samt har vært rimelig forbanna og kuttet kontakten i perioder. Denne uka har hun imidlertid gjort noe jeg ikke tror han vil tilgi, samme hva jeg måtte mene om det.

Det verste er, jeg skjønner ikke hva jeg har gjort henne. Har prøvd å inkludere henne i det meste, legge issuene bak meg, og smile og være positiv. Jeg vet at hun aldri har likt meg, blant annet fordi jeg (som nevnt) ikke ville flytte sammen med samboeren min etter tre måneder, og hun "synes ingenting om" folk som har hatt spiseforstyrrelser, selv om moren hennes var bipolar og den andre sønnen hennes også har slitt.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[AnonymBruker]

Husker maleriepisoden. Skjønner ikke at du gidder. Noen ganger er det ikke verdt det.

Anonymous poster hash: 49707...c56

[Zoega]

Ikke kutt ut han, kutt ut "svigermor" .

[kjøttkaker]

Hun der høres rett og slett ikke god ut. Kan nesten virke som hun er sjalu for at du har tatt sønnen hennes, ut fra hvordan jeg ser dette, uten at du skal ta det for "god fisk". Ikke ta det personlig det hun sier eller gjør. Men ikke forlat samboeren din om dere har det bra sammen. Er jo ikke hans feil, men skjønner det er vanskelig! Moren hans mangler rett og slett integritet og god gammaldags folkeskikk. Du kan jo ta en prat med henne sammen med samboeren din og si at det blir vanskelig for deg/dere å slik kontakt dere har i dag, og at du forklarer UTEN å bruke "du-preferanser" eller gå til personangrep. Planlegg nøye hvordan og hva du skal si. Vær bestemt. Mitt råd; bruk eller kast det

Endret 5. februar 2014 av kjøttkaker

[AnonymBruker]

Husker maleriepisoden. Skjønner ikke at du gidder. Noen ganger er det ikke verdt det.

Anonymous poster hash: 49707...c56

Kjenner vi hverandre irl, AB? Eller husker du tråden min her fra noen år tilbake?

For to dager siden var jeg klar til å kjøpe samboeren min ut av leiligheten, men på grunn av en viss hendelse som skjedde i dag har hun nå klart å ødelegge forholdet sitt til ham uten at jeg gjorde noe. Men nei, jeg orker ikke mer. Hvis han velger å ha henne i livet sitt fremover blir det et liv uten meg.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[AnonymBruker]

Kjenner vi hverandre irl, AB? Eller husker du tråden min her fra noen år tilbake? Anonymous poster hash: 5db38...2b7

Husker den gamle tråden. Ingen grunn til å bli paranoid.

Anonymous poster hash: 49707...c56

[Gjest Pheel]

Sønnen til mannen drapstruet deg, kona hans har hatt en konflikt med deg, mannen hennes kaller deg løgner.

Enten er hele familien psykisk syk, ellers er det jo noe du virkelig klarer å irritere ved dem? For dette gjelder jo tydeligvis ikke kun deg og svigermoren din.

[AnonymBruker]

Husker den gamle tråden. Ingen grunn til å bli paranoid.

Anonymous poster hash: 49707...c56

Ikke det at jeg har gjort dette så anonymisert, men føler bare for å få ut all gørra. Hva hun mener, det er liksom ikke så relevant lenger.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[AnonymBruker]

Sønnen til mannen drapstruet deg, kona hans har hatt en konflikt med deg, mannen hennes kaller deg løgner.

Enten er hele familien psykisk syk, ellers er det jo noe du virkelig klarer å irritere ved dem? For dette gjelder jo tydeligvis ikke kun deg og svigermoren din.

Jeg kommer ikke til å gå inn på hva som har skjedd her, da dette er en politisak og kunne blitt brukt flere sider på, men ja, sønnen til mannen hennes er ganske ustabil, og har også truet henne og samboeren min. Mannen hennes nekter å se dette, og hun sier at "hun ser hans side", siden det er sønnen hans. Mannen kaller meg og samboeren min for løgnere, ettersom han ikke tror på hva svigerdatteren og sønnen har sagt, selv om vi har det på tape...

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[loffen]

Holder du fremdeles ut TS?!

Jeg husker godt den gamle tråden din også.

Svigermora di er spik spenna gææern, og jeg hadde ikke oppholdt meg i nærheten av henne ett sekund!

Mener mannen din også burde kutte kontakten altså, dere kan da ikke ha det sånn.

[QueenOfTheSidewalk]

Ikke la henne vinne, dere burde begge kutte kontakten med henne.

[AnonymBruker]

Holder du fremdeles ut TS?!

Jeg husker godt den gamle tråden din også.

Svigermora di er spik spenna gææern, og jeg hadde ikke oppholdt meg i nærheten av henne ett sekund!

Mener mannen din også burde kutte kontakten altså, dere kan da ikke ha det sånn.

Midt i alt drittet er jeg så heldig å ha en fantastisk samboer. Han er ulik moren sin på alle måter, og det finnes virkelig ikke noe vondt i ham. Han er et av de beste menneskene jeg har møtt, og min aller beste venn. Problemet mitt (inntil nå nylig som nevnt) er at han ikke har ønsket å gjøre noe med det, men nå har selv han (som virkelig vil se det beste i alt og alle) innsett at jeg ikke kan leve sånn lenger. Så det er jo bra.

Var like før det ble slutt tidligere denne uka - etter det siste "påfunnet" fikk jeg nok. Føler virkelig at jeg har prøvd alt; ignorere, konfrontere og være hyggelig, men alt jeg gjør er feil. Har nå kommet til det punktet hvor vi må ta standpunkt ifht. barn og ekteskap, og der har jeg vært helt klar; jeg ønsker ikke at hun skal ha nær relasjon til mine barn så lenge hun oppfører seg slik, og omgås en mann som kan få besøk av sin ustabile sønn.

Jeg synes hele situasjonen er vond, spesielt for samboeren min, som bare har henne og broren sin igjen av nær familie. Føler på en måte at det blir feil av meg å la ham droppe henne, samtidig ser jeg ingen annen løsning.

Tusen takk for klemmen, det varmer. Det har blitt mange tårer denne uka.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

[AnonymBruker]

Uff, svigermødre kan være noe herk! Jeg liker heller ikke svigermor noe særlig, men dette her tar jo kaka! Du får se positivt på det at du har en mann som ser problemet, og står opp mot henne. Min mann er dessverre ikke typen som sier imot moren sin (begynner så smått å bli flinkere til det nå), og jeg har sagt at jeg ønsker å bo i en annen by enn svigermor. Orker ikke bo nær henne og hennes negative energi. Om han er med på å kutte henne ut (eller i det minste kutte ned på kontakten), så synes jeg dere skal gjøre det. Vanskelig når man har mannen i livet, men svigermor er grunnen til man vurderer brudd. Det har vært det samme her.

Ønsker deg lykke til. Klem til deg

Anonymous poster hash: f0b2d...d87

[Gjest BettyBoop]

TIng moren til samboeren har gjort mot meg:

1. Baksnakka meg etter en spontanabort, fordi jeg var deppa dagen etter og ikke klarte å smile hele tiden i et selskap, bruker det mot meg den dag i dag.

2. Kalt meg dramaqueen, drama, psykisk ustabil x antall ganger. Ingenting stemmer. Har aldri skapt drama før jeg møtte henne.

3. Ødelagt et maleri jeg fikk av mine foreldre, rett og slett malt over det, uten å erstatte det. Hun påsto det var "uhell", men hva med å kjøpe et nytt, uoppfordret?

4. La være å anmelde sønnen til mannen sin som har trakassert meg og drapstruet meg.

5. Da konflikten med sønnen til mannen og kona hans begynte, støttet hun meg ikke, hun holdt seg nøytral, selv om disse menneskene trakasserte både meg og hennes egen sønn med rasistisk terminologi.

6. Latt mannen sin kalle meg løgner flere ganger, og sagt at han har grunn til det... hun ser hans side av ting. Hvilken side, jeg har aldri løyet?

7. Baksnakket meg til familiemedlemmer og andre som igjen har nevnt dette til andre, dette har vi fått vite. Når vi konfronterer henne, svarer hun med å lage enda mer drama. Har fått ødelagt flere relasjoner som følge av det.

8. Fått bekjente, familie og venner til å spørre ut mine bekjente om meg i negative ordlag.

9. Latt være å svare meg på sms når hun er sur, selv om det var jeg som burde vært sur på henne.

10. Løyet om at hun og mannen er syk for å unngå konfrotasjoner.

11. Gi samboer og meg dårlig samvittighet hver gang vi tar opp hennes dårlige oppførsel.

12. Gjør seg selv til offer hver vi gang tar opp noe vi ikke aksepterer.

13. Lyver, hemningsløst.

14. Favoriserer broren foran samboeren og meg. Inviterer ofte brorenpå ting uten at samboeren og jeg blir invitert. Ikke det at jeg gråter meg søvnløs, men.

15. Lar mannen sin være en dritt mot min samboer uten å si noe om det.

16. Flytter inn med en mann som har oppført seg utilgivelig mot meg og sønnen hennes.

17. Ringt pappa for å klage over hvor forferdelige alle er mot henne, og påstått at pappa kalte meg lystløgner. Det har han ALDRI sagt, og han benektet det selv. Pappa har aldri løyet til meg, aldri. Ikke en gang samboeren min tror på det.

18. Beskyldt meg for å være useriøs da jeg ikke ville flytte sammen med samboeren etter 2 måneder.

19. Fortelle om mine tidligere diagnoser til alle.

20. Gjort narr av foreldrene mine fordi hun synes de er snobbete. (Eneste mennesket ever som har påstått det).

Hver gang man konfronterer henne hyler og skriker hun, og drar inn alt og alle for å gjøre alle forvirra og fremstille seg selv som offer.

Har holdt ut i 4 år nå. Sliten, oppgitt, lei. Hvordan takler man sånt? Selv samboeren har sett seg lei av henne nå. Men hva gjør man?

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker lenger.

Anonymous poster hash: 5db38...2b7

hun der høres ut som en person man burde kutte ut fra livet sitt. Både hun, mannen og stesønnen. Rart samboern din ikke har kuttet henne ut for lenge siden. Tenker med gru på hvordan barndommen hans har vært

[AnonymBruker]

Anbefaler boken "ut av dine foreldres grep" (Toxic Parents), av Susan Forwars.

Ser ut som bruddmer det rette her, for å beskytte dere selv.

Anonymous poster hash: d03b4...bba