AnonymBruker Skrevet 5. februar 2014 #1 Skrevet 5. februar 2014 Jeg elsker han. Jeg vil rope det ut, jeg vil hviske det til han om natten, jeg vil klemme han så hardt jeg kan, jeg vil at han skal vite, jeg vil si det. Jeg har hatt kjærester før, og jeg har trodd at jeg har elsket, men dette er annerledes. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor lyst jeg har til å fortelle han det, andre ganger har jeg alltid vært nølende. De har sagt det først, og jeg har følt meg presset til å si det tilbake, selv om jeg aldri sa det rett ut. Han har sagt at han elsker meg, men jeg vet ikke om han vil være min. Om han elsker meg slik som jg elsker han. Det er litt skummelt. Men samtidig betyr det ingenting, for jeg elsker han. Jeg elsker han så vanvittig mye. Herregud, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alle disse følelsene, de har vokst så sakte, det har gått så rolig, før det plutselig eskalerte og jeg føler meg helt tullete. Jeg har aldri følt behovet for å fortelle noen hva jeg føler før, og nå er det det eneste jeg vil. Jeg tror jeg har blitt gal Anonymous poster hash: 173fa...4df
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2014 #3 Skrevet 5. februar 2014 Det er jo bare å fortelle det? Mjo, det er jo det. Men vi er ikke kjærester, og vi bor ikke på samme sted. Jeg har ikke lyst til å sende en melding om det heller, for det er så viktig for meg. Jeg har ikke sett han i øynene siden jeg innrømte for meg selv hva jeg føler, har ikke hatt mulighet til å treffe han. Jeg må vite hvordan det føles når vi er fysisk sammen igjen. Isj, jeg bare håper det skjer fort, for nå er det for mye som bobler på innsiden her! Anonymous poster hash: 173fa...4df
Cdcover Skrevet 5. februar 2014 #4 Skrevet 5. februar 2014 Mjo, det er jo det. Men vi er ikke kjærester, og vi bor ikke på samme sted. Jeg har ikke lyst til å sende en melding om det heller, for det er så viktig for meg. Jeg har ikke sett han i øynene siden jeg innrømte for meg selv hva jeg føler, har ikke hatt mulighet til å treffe han. Jeg må vite hvordan det føles når vi er fysisk sammen igjen. Isj, jeg bare håper det skjer fort, for nå er det for mye som bobler på innsiden her!Anonymous poster hash: 173fa...4df Når dere treffes vil du merke om tiden er inne eller ikke. Føles det rett å si det da så sier du det det finnes ikke noe vakrere øyeblikk enn dette! Etter egen erfaring å bedømme lykke til!
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2014 #5 Skrevet 5. februar 2014 Første gang.Anonymous poster hash: 1491b...6aa
Betty Blue Skrevet 6. februar 2014 #6 Skrevet 6. februar 2014 Jeg elsker han. Jeg vil rope det ut, jeg vil hviske det til han om natten, jeg vil klemme han så hardt jeg kan, jeg vil at han skal vite, jeg vil si det. Jeg har hatt kjærester før, og jeg har trodd at jeg har elsket, men dette er annerledes. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor lyst jeg har til å fortelle han det, andre ganger har jeg alltid vært nølende. De har sagt det først, og jeg har følt meg presset til å si det tilbake, selv om jeg aldri sa det rett ut. Han har sagt at han elsker meg, men jeg vet ikke om han vil være min. Om han elsker meg slik som jg elsker han. Det er litt skummelt. Men samtidig betyr det ingenting, for jeg elsker han. Jeg elsker han så vanvittig mye. Herregud, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alle disse følelsene, de har vokst så sakte, det har gått så rolig, før det plutselig eskalerte og jeg føler meg helt tullete. Jeg har aldri følt behovet for å fortelle noen hva jeg føler før, og nå er det det eneste jeg vil. Jeg tror jeg har blitt gal Anonymous poster hash: 173fa...4df Du elsker ham nok ikke dersom dere ikke er i et forhold og har lært å kjenne hverandre utover forelskelsen, men gratulerer! Du er dypt forelsket for første gang . 2
Betty Blue Skrevet 6. februar 2014 #7 Skrevet 6. februar 2014 Og ja, jeg forstår veldig godt hva du mener. Fantastisk følelse de få gangene i livet man er så heldig å oppleve den . I blant kan man nesten undre på om slike følelser burde defineres som kjærlighet, når man ønsker av hele sitt hjerte at den man har slike følelser for skal være lykkelig, også de gangene det eventuelt hadde innebært at de ikke valgte deg som sin kjæreste. 1
JamesHardy Skrevet 6. februar 2014 #8 Skrevet 6. februar 2014 Og ja, jeg forstår veldig godt hva du mener. Fantastisk følelse de få gangene i livet man er så heldig å oppleve den . I blant kan man nesten undre på om slike følelser burde defineres som kjærlighet, når man ønsker av hele sitt hjerte at den man har slike følelser for skal være lykkelig, også de gangene det eventuelt hadde innebært at de ikke valgte deg som sin kjæreste. Enig med deg. 1
Mike Waters Skrevet 6. februar 2014 #9 Skrevet 6. februar 2014 Jeg har hatt kjærester før, og jeg har trodd at jeg har elsket, men dette er annerledes. Anonymous poster hash: 173fa...4df Yup, mange har ytret disse ordene både tre og fire ganger i løpet av et liv
Gjest Mrs. Random Nick Skrevet 6. februar 2014 #10 Skrevet 6. februar 2014 Det er jo bare til å si det til han når du føler for det. Kanskje det er det han venter på, før du får en visshet i om han vil være din?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå