Rolig i bhg, sutrete hjemme! Hjelp, går på veggen

[AnonymBruker]

Har ei datter på 1 1/2 år som storkoser seg i bhg. Hun er og har alltid vært en bestemt jente, og dette er bekreftet av bhg personalet. Men at hun er en blid jente.

Derimot hjemme, er det en helt annen historie. Da hun kommer hjem fra bhg er hun kjempe glad i 10 min for å være med meg og pappaen, men etter det sutrer hun for alt. Da mener jeg alt. Alt er galt, vi leker på gulvet, det er gøy i 10 min og etter det er det sutring. Vi lager middag, da er det sutring. Alt er bare forferdelig for henne og jeg og faren går snart i veggen.. Er så utrolig slitsomt. Så om jeg har en dårlig dag på jobb eks, så kvier jeg meg nesten til å hente henne( stygt å si, og utrolig trist at det har gått så langt).

Det er ikke gråting, det er bare sutring. Og det at hun enda ikke sover fulle netter hjelper ikke..

Kan noen være så snill å gi meg noen råd? Noen som har opplevd det samme?

Hilsen utslitt mamma

Anonymous poster hash: 33148...a11

[Vera Vinge]

Hvordan er hun i helgene, da? Høres umiddelbart ut som hun er sliten etter en lang dag om ettermiddagene, særlig siden hun våkner om nettene i tillegg? Hvordan sover hun i barnehagen?

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å heller roe ned med en bok, eller annen rolig aktivitet etter barnehagen istedenfor å fortsette leken hjemme? Mange blir veldig slitne etter en lang dag i barnehagen.

Anonymous poster hash: 53921...e71

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om min jente. Hun er snart 3 nå da, men begynte med sutring når hun var 18 mnd, et par mnd etter at hun begynte i bhg.

Har altså da sutra for alt og ingenting i over 1 år.

I tillegg har hun hatt trassalder (er vel ikke lov å kalle det for det, men i mangel av bedre ord gjør jeg det allikevel) siden i fjor sommer i tillegg.

Blir kalt solstråle i barnehagen og viser ikke noe av den siden vi ser her hjemme.

Hun har hatt sine plager, det har hun(mye vondt ved tannfrembrudd og en del magevondt(pga reaksjon på melk)), men det kan ikke være hele årsaken.

Har hatt god språkutvikling og har fint kunnet gjøre seg forstått, men har nok allikevel hatt litt problemer med å uttrykke seg med rette ord til rett tid, så noe skyldes nok frustrasjon.

En annen årsak vi har lurt på er om hun er sjalu på storebroren(5 år). For om hun er alene med oss eller andre i familien er hun veldig grei å ha med å gjøre. Mens hun ellers er i tottene på broren hele tiden.

Siste uka har vi merket en veldig bedring(bank i bordet!), og vi har også merket en ny framgang i språket. Noe trass er der fortsatt, men som sagt det er forskjell på den og sutringen. Så vi håper nå at det verste er over.

Det har vært et tungt år, den sutringa har til tider sugd all energi ut av meg. Det er ikke kjekt å finne på noe som helst når det blir overdøvd av sutring.

Vi har i tillegg ikke hatt skikkelige netter før de siste ukene(sluttet med dagsoving i jula), så vi har vært slitne pga det også

Det har vært tøft, men vi har nå klart oss gjennom det. Og nå kan det forhåpentligvis bare blir bedre.

Hadde kanskje ikke så mange råd å komme med. Men dere er hvertfall ikke alene om det. Og noen barn ser bare ut til å ha en slik fase en periode.

Anonymous poster hash: 20b01...6d1

[AnonymBruker]

Det har vært en lang og slitsom dag i barnehagen. Kanskje har noen tatt fra henne leken, eller tråkket på hennes grenser uten at hun klarte å gjøre noe med det?

Så kommer hun hjem og tør å være seg selv, og da tar hun alt hun har opplevd den dagen på dere ..

Kjenner igjen fra da min jente gikk i barnehage og barneskole ...

Alle opplevde henne som en snill og grei jente, men inni seg slet hun fordi hun ofte kom i situasjoner der hun ikke visste hvordan hun skulle takle.

Anonymous poster hash: 9bf07...c85

[AnonymBruker]

Og husk på at noen barn/voksne reagerer på gluten og melkeprodukt, ikke bare i magen, men i psyken også.

Anonymous poster hash: 9bf07...c85

[AnonymBruker]

Det er visst også ofte slik at barna vil teste foreldrene sine grenser - hva er lov og ikke, mens de oppfører seg som de snilleste lam i barnehagen.

Tror hun vil ha nytte av å roe ned etter en dag i barnehagen

Anonymous poster hash: 15978...570

[SummerJoy]

Det er helt normalt i den alderen der. Gutten min var helt lik. Hang på meg som en klegg fra vi kom inn døren til han la seg på kvelden. Man blir jo litt sprø av det, vanskelig å lage middag med en sutrete liten apekatt hengende på seg for eksempel... Og man føler seg litt kvalt.

Men, det går over!

De er enda så små når de bare er 1 år. Og det er lenge å være vekke fra mamma og pappa en hel dag i barnehagen. Vi fikk alltid høre at han var så blid og fornøyd i barnehagen. Men når barna kommer hjem, da tør de å være helt seg selv, og vil trenge behov for å bli sett og nærhet. Varierer også fra barn til barn dette. Gutten min har alltid trengt mye kos og nærhet. Storesøsteren var ikke sånn...ikke på samme måte i alle fall. (hun hadde derimot en forferdelig 2års trass, som vi aldri så hos lillebror)

Det aller beste rådet jeg har til deg er å gi henne det hun trenger av oppmerksomhet og kos. Så vil det gradvis gå over av seg selv.

Nå er han 3 år og jeg blir så glad når han setter seg på fanget mitt, for det er det ikke ofte han har tid til lenger

Endret 5. februar 2014 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun er sliten og trøtt og ønsker en-til-en-kontakt etter en (lang?) dag i bhg hvor hun bare er en av mange. Bare gi henne masse kos og nærhet. Om dere bare har ett barn så er det jo også enkelt for dere om èn tilbringer tid sammen med jenta og den andre lager middag. Det er svært vanlig at barna er blide og enkle i bhg og at de tar ut all frustrasjon og stress på dere foreldre, fordi hun er trygge på at dere elsker henne uansett hvordan hun oppfører seg. Dette er bare en periode og går nok over i løpet av noen måneder/uker.

Anonymous poster hash: 859e0...3da

[Vera Vinge]

For å legge noe til mitt forrige innlegg, så begynte barnet mitt i barnehage ved 20 mnd, etter å ha gått hos dagmamma. Jeg merket overgangen godt ved at han ble mye mer sliten av barnehagen, som har høyere aktivitetsnivå og flere inntrykk. Han hadde da også flere hele uker i barnehagen, noe han ikke hadde hatt tidligere. Da han hadde han en periode hvor han sutret litt på ettermiddagen, selv om han egentlig er kjent for sitt veldig gode humør ellers. Jeg sørget da for et rolig aktivitetsnivå etter barnehagen. Og det ble laget en del middager med en hånd, med gutten på hofta. Og så hadde vi en sånn høy krakk fra Ikea, sånn at han kunne stå der og se på ved benken når han syns det var greit.

Men ellers tilbragte vi en del tid i sofaen like etter barnehagen. Hadde ham å fanget/i armkroken, leste bøker, så på musikkvideoer på ipad, tøyset litt i sofaen og andre rolige aktiviteter. Ofte ble han mindre sliten/sutrete utover ettermiddagen.

Dette varte vel noen uker. Etter hvert fikk jeg inntrykk av at han lettere tålte aktivitetsnivået i barnehagen. Og jeg flekset med jobben når jeg kunne, slik at han kunne få en fridag i blant eller bli hentet tidlig. Nå, noen måneder senere, er han stort sett fortsatt blid og fornøyd etter barnehagen, så det kan som sagt gå over ved at de tåler mer når de blir bare litt eldre også. Og i ditt tilfelle, ikke minst når de sover bedre om natta.

[Vera Vinge]

Og en ting til, det er nok ganske vanlig at de sutrer mer sammen med foreldrene enn andre generelt også. Jeg tror de da senker skuldrene mer, at synet av mamma og pappa kan minne dem om at de egentlig er litt slitne/lei seg osv. I tillegg til at de sikkert skjønner at sutring fører til en raskere respons hos foreldrene enn i barnehagen, hvor de ikke får like mye oppmerksomhet. (Jeg mener ikke nødvendigvis med det at det skal "disiplineres" bort, da jeg tenker at så små barn uttrykker seg på den måten de kan.)

[AnonymBruker]

Hvordan er hun i helgene, da? Høres umiddelbart ut som hun er sliten etter en lang dag om ettermiddagene, særlig siden hun våkner om nettene i tillegg? Hvordan sover hun i barnehagen?

TS her.

Vi har prøvd å slappe av litt i sofaen ja, kose litt ogsånn, men er jo en del som må gjøres når man kommer hjem. Lage mat, smårydde, pakke ut av varer eks osv..

Vi prøver nå å bare la henne sove 1 1/2 t i bhg og se om hun sover bedre på natta, så det gjenstår å se. Men hun var like grinete før dette også, da kunne hun sove opptil 3 timer på dagen..

Anonymous poster hash: 33148...a11

[L'amour]

Jeg har egne barn og jobber i barnehage og føler at dette er et helt normalt "problem" som mange opplever. Barna har det trygt og godt med trygge voksne rundt seg i barnehagen, men alikevel er det hjemme hos mamma og pappa de har det tryggest og det er der de kanskje tør å vise hele følelsespekteret.

Jeg har foreldresamtaler med foreldre som beskriver barna sine som både sutrete og kjempe sinte hjemme, men dette kan være ting vi ikke har sett noe til i barnehagen. Barna blir slitne etter en lang dag i barnehagen med mange inntrykk og mange barn og voksne å forholde seg til... Et sted må de få reagere, og det blir som regel hjemme...

Det er også mye de må teste på veien til å bli selvstendige individer...

Vis mye omsorg og kjærlighet, men vær bestemt og konsekvent også! Lykke til!

[Dalen]

Dette trodde jeg var et vanlig problem i den alderen. Vår datter var helt lik i den alderen. Løsningen for oss var at vi lagde middager som "lagde seg selv" (gratenger av forskjellige slag o.l) slik at hun fikk et fang å sitte på etter barnehagen, mens middagen ble ferdig. Da roet hun seg fint og fikk masse kos.

TS: bruker hun sutt/smokk?

Vi kuttet ut sutten (smokken) helt på dagtid (ca. 20 mnd). Da stoppet maset etter smokken og vi opplevde at hun ble mindre sutrete og kosete. Da kunne hun fint sitte å tegne, pusle eller leke på gulvet, mens vi lagde middag i fred og ro

[Dalen]

En ting til: hun begynte også å sove hele natten når smokken ble kuttet på dagtid. (vet ikke om TS sin datter bruker smokk da, men bare et tips

[Mayami]

Oi, godt tips til bedre nattesøvn der! Kanskje vi skal prøvde det en stund framover! Ellers er det ofte det samme her, med sutring. Det er merkbart verre når han har sovet dålig i barnehagen, og det viser seg at han må ha ca 2 timer midt på dagen. Hos oss er det bare Makkapakka som gjelder på slike dager, og middag kan vi glemme. Prøver å få i han noe middag, men det ender stort sett opp på golvet. Han får litt frukt eller yoghurt, slik at han holder ut til kveldsmat (skive er mye enklere å få i han). Håper det går over snart, for man blir en smule gal - og at han er blid og glad på barnehagen gjør ikke saken noe bedre!

[AnonymBruker]

Har hun gått i bhg lenge? Som pedagog bruker vi mye av tilvenningstiden på å prate om hverdagen hjemme (også utover i semesteret). Ofte kan foreldre oppleve både slitne barn etter barnehagedagen, og avvisning når foreldre prøver å trøste. Vanlig at barn det første året i barnehagen er forvirret i forhold til hjem og barnehage, da de er vant til å være hjemme med mor (og far) i permisjonstiden, mens det nå er i barnehagen hun er mest og er vant til å forholde seg til andre voksne. Det kan bli ganske psykisk belastende, og kan ta en tid før hun finner ut av tilknytning og forholdet mellom hjem og barnehage.

Anonymous poster hash: 3c54f...f63

[AnonymBruker]

TS her.

Vi har prøvd å slappe av litt i sofaen ja, kose litt ogsånn, men er jo en del som må gjøres når man kommer hjem. Lage mat, smårydde, pakke ut av varer eks osv..

Vi prøver nå å bare la henne sove 1 1/2 t i bhg og se om hun sover bedre på natta, så det gjenstår å se. Men hun var like grinete før dette også, da kunne hun sove opptil 3 timer på dagen..

Anonymous poster hash: 33148...a11

Kan dere ikke rydde når hun har lagt seg? Her bader jeg med begge smågutta i en halvtimes tid, den tida bruker mannen min på å rydde vekk etter middag, gjøre klar soverommene til gutta og å gjøre det ryddig og fint nede i stue/kjøkken.

Anonymous poster hash: 859e0...3da

[Gjest Lars1009]

Har ei datter på 1 1/2 år som storkoser seg i bhg. Hun er og har alltid vært en bestemt jente, og dette er bekreftet av bhg personalet. Men at hun er en blid jente.

Derimot hjemme, er det en helt annen historie. Da hun kommer hjem fra bhg er hun kjempe glad i 10 min for å være med meg og pappaen, men etter det sutrer hun for alt. Da mener jeg alt. Alt er galt, vi leker på gulvet, det er gøy i 10 min og etter det er det sutring. Vi lager middag, da er det sutring. Alt er bare forferdelig for henne og jeg og faren går snart i veggen.. Er så utrolig slitsomt. Så om jeg har en dårlig dag på jobb eks, så kvier jeg meg nesten til å hente henne( stygt å si, og utrolig trist at det har gått så langt).

Det er ikke gråting, det er bare sutring. Og det at hun enda ikke sover fulle netter hjelper ikke..

Kan noen være så snill å gi meg noen råd? Noen som har opplevd det samme?

Hilsen utslitt mamma

Anonymous poster hash: 33148...a11

Har det AKKURAT sånn. Ingen gode råd, bare prøve å skjønne hva hun ønsker. Hjelper å legge seg litt i dobbeltsengen og gi henne masse oppmersomhet/prate/lese/tulle når vi kommer hjem, deretter gi henne alt hun vil ha før middag, så er hun som regel rolig med TV o.l frem til legging.

[Gjest Yellowrose]

Min yngste er også sånn, og jeg tror det er fordi han rett og slett er sliten når han kommer hjem. For oss har det fungert å ta det rolig og prøve lage kompromisser, prøve forstå hvorfor han er sutrete. Det er som regel en grunn. Du må huske at barna også blir slitne etter en lang dag, de er jo veldig aktive i barnehagen i flere timer og kanskje det skjedde noe i barnehagen i løpet av dagen som gjorde henne sliten eller kanskje opprørt? kanskje hun rett og slett trenger å hvile når hun kommer hjem. Skjønner at det er slitsomt men Håper dere finner ut av det og prøver sette dere i hennes situasjon, det hjelper å kompromisse med barnet, ''spille litt på lag''