"Revolusjon" i langvarig forhold

[AnonymBruker]

Jeg gjorde alt, alt, alt for mannen min i flere år. Jeg var hans alltid så snille sekretær som tok på meg alt han ba meg om. Jeg ordner med forsikringer, jeg bestillte ferieturene, jeg bestillte togbilletter for han og ordnet med lån. Han lånte penger av meg ved et par anledninger, han benyttet kreditten min osv. Jeg kom dit han befant seg i datingfasen. Jeg gjorde alt for han, for det er jo sånt kjæresten gjør for hverandre....Jeg betalte middager ute, la ut for det ene og det andre. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene for å være der på et blunk. Han brukte det for alt det var verdt og behandlet meg ikke noe bedre av den grunn.

Så innså jeg at det alltid var meg som ga. Til slutt ble jeg dritt lei. Nå er jeg mye krassere og sier med en gang: Nei, det har jeg ikke tid til. Nei, beklager har ikke penger å låne bort. Beklager, i år ble det ikke det du ønsket deg til jul, for i fjor fikk ikke jeg noe av deg. Nei, jeg skal ha fisk i dag, så da spiser du enten det, eller så kan du ordne med noe selv. Nei, i dag skal jeg ut med venninner, og alt for mange ganger har jeg avlyst for å være sammen med deg. Nei, jeg vil ha sol i sommer, så jeg skal dit uansett om du blir med eller ikke. Nei, denne gangen er det din tur til å hente. osv

Før bestemte han nesten over hele livet mitt, fordi jeg alltid ga etter.

Har i grunn satt meg på bakbeina og sagt at det i verste fall få bli slutt.

Noen som har gjennomgått det samme?

Anonymous poster hash: 7a1dc...a7f

[AnonymBruker]

Hei.

Jada, den samme fella har jeg gått i. Har dere barn? Jeg opplevde at han forutsatte at jeg skulle ta husarbeid og barnepass, og innrette livet mitt etter hans jobb og hans prioriteringer. Det kom så snikende, han sa ikke ting rett ut, men la opp til det. Jeg har fått ganske fine gaver til jul og bursdag, men alltid noe hans synes jeg trenger (praktiske ting sompasser til hans fritidsinteresser) og ikke ting jeg virkelig ønsker meg. Har på mange måter prøvd å sette foten ned, prioritere meg selv og min karriere, men hensynet til barna har gjort at jeg ofte må vike. Nå er det slutt på dette. Jeg har også sagt at jeg ikke blir med på det og det i vinterferie og sommerferie. Jeg vil ikke ordne ting for han eller betale når vi er på ferie.

Jeg må le av at han en gang skulle ha med seg kake på jobben fordi de visstnok hadde fått en ny tradisjon med å ha med bursdagskake, og han så bedende på meg....

Spurte ikke om jeg kunne bake for ham, men jeg så han tenkte det.

Ikke søren om jeg bakte noen kake! For det første hater jeg å bake, og skulle jeg bake til ham måtte det være for at jeg og barna skulle feire sammen med ham hjemme og få en del av den.

Det endte med at han kjøpte en kake og tok med. Hahaha.

Så der skjønte han at det ikke nyttet.

Anonymous poster hash: 7e730...204

[AnonymBruker]

Så bra at du viser hvor skapet skal stå!

Jeg har hele tiden vært bevisst på å ikke gi mer enn jeg får, så har heldigvis sluppet det.

Anonymous poster hash: 05dd6...73a

[AnonymBruker]

Ser over alt rundt meg at unge kvinner går rett i den fella, med å skulle være så snille og oppofrende. Da vet man det går til helvete før eller senere, for normale mennesker holder ikke ut å være oppofrende i all evighet. Håper alle kan skjønne hvor viktig det er å legge riktig mønster fra staren av.

Anonymous poster hash: 1b1db...2a4

[AnonymBruker]

Av skade blir man klok. Har lært fra liten at det å gi er bra. Gi tillit, vis tillit. Gjør en tjeneste, så får du tilbake. Kjærligheten er å ikke telle, du gir uten å kreve noe. Sånn holdt jeg på i mange år. Er så utmattet at jeg vurderer å reise vekk. Han var min første ordentlige kjæreste og snill har jeg alltid vært. Gir til de jeg elsker, og han kan jeg trygt si jeg elsket høyere enn meg selv. Satt alltid å tenkte at jeg kom til å ha et godt forhold ved å gi alt. Også sitter jeg igjen og føler meg utnyttet. Han har ikke løftet en finger. Pappa sa også til meg at jeg så ut til å gi han i pose og sekk og at han fikk hjelpe til. Søstern min er som meg. Nå venter han på at jeg skal være med å se etter ny jobb til han. Mener jeg skal se på stillinger. Det gjør jeg ikke. Han kan vente så lenge han gidder. Jeg ser på turer og vil stikke på impuls uten han. Husker ikke sist jeg gjorde noe av det jeg brant for. Det kommer til å bli sure miner fordi han mener " vi" ikke har råd. Jeg har penger til det. Han har lovet meg en tur til det stedet siden dagen vi møttes. Men, det er bare tomme ord.TS

Anonymous poster hash: 3e8ee...905

[AnonymBruker]

Som jeg kjenner meg igjen! Min eks (ja jeg satte foten ned tilslutt! ) forventet at jeg skulle tilrettelegge alt for han. At jeg skulle finne ut av alt om stønader og regler, og levere søknader og skrive alle søknader for han siden jeg tross alt er så flink til å skrive korrekt norsk.. Jeg var dumsnill og tenkte at det er jo enklest for meg også, istedenfor å være mor og lærer. Men det var jo det jeg endte opp med å bli uansett! Og jeg kunne ikke gjøre noe uten at han forventet å være med meg. Han måtte jo "passe på meg" må du skjønne. Mange farlige menn der ute.. Sannheten var heller at han skulle ha kontroll på hvor jeg var og med hvem. Mens jeg måtte finne meg i å bli avspist med å få vite svært lite.

TS, stå på!

Anonymous poster hash: bb69a...69c

[AnonymBruker]

Ca. hvor mye innsats er jeg nødt til å gi for at dama mi ikke skal bli med i denne revolusjonen?

Anonymous poster hash: d0aeb...0fa

[AnonymBruker]

Oppretthold en balanse når det gjelder å gi ig ta Utfylle hverandre og vise takknemlighet. TS

Anonymous poster hash: 3e8ee...905

[AnonymBruker]

Oppretthold en balanse når det gjelder å gi ig ta Utfylle hverandre og vise takknemlighet. TS

Anonymous poster hash: 3e8ee...905

Nå må du slutte å overdrive

Anonymous poster hash: d0aeb...0fa

[AnonymBruker]

Overdrive? Er da ikke noe annet enn litt gjensidig respekt som skal til. Gi og ta. Ikke bare ta. Hva overdrives?

quote name="AnonymBruker" post="13934319" timestamp="1391800800"]

Nå må du slutte å overdrive

Anonymous poster hash: d0aeb...0fa

[aquiz]

Ca. hvor mye innsats er jeg nødt til å gi for at dama mi ikke skal bli med i denne revolusjonen?

Anonymous poster hash: d0aeb...0fa

Gi like mye som du får, og vis det med samme entusiasme