Hvem bør gi etter?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min flyttet til en helt ny by på sensommeren i fjor, for at han skulle få gå et studie som ikke fantes nær der vi bodde. Vi har kjøpt leilighet sammen og trives egentlig bra! Han har lyst til å fullføre sine 3. år (bachelor) før han flytter på seg igjen, mens jeg tar opp noen fag. Han er nå snart ferdig med det første året.

Nå har det seg sånn at jeg har veldig lyst til å gå noe som ikke finnes her vi bor nå til sommeren, og jeg har ingen sjanse til å komme inn på akkurat det her.

Dilemmaet nå er: skal jeg finne noe "å gjøre" i 2 år og få over 100.000 ekstra i studielån, samt. gå noe jeg ikke har lyst til i mellomtiden, eller skal han vente på meg? Jeg må nemlig studere 100% for å ha rå til å bo her og betale huslån. Jeg vil heller ikke bruke opp førstegangskvoten min her, når jeg drømmer om å gå noe annet et annet sted (da blir det ordinærkvote og mye høyere). Han har en veldig godt betalt jobb (til å være uutdannet) som venter på ham hjemme, mens jeg har ingenting her om jeg ikke flytter. Det er 3 år det er snakk om for min del, så kan jeg flytte tilbake igjen, og han begynne på 2. året. Dessuten har han veldig gode karakterer og kan begynne på nesten han vil, men selvfølgelig skal han gå dette.

Vi har også to små hunder sammen, og ingen av oss vil flytte hver for oss.

Dere tenker sikkert hvorfor jeg flyttet hit i all hovedsak, og da kan jeg vel si at jeg flyttet for kjærligheten sin skyld, i god tro om at jeg ville finne på noe når jeg er ferdig med å ta opp fag. Jeg klarer ikke det, og skal i allefall ha at jeg har prøvd, tenkt og tenkt LENGE!

Jeg er jo bare 19 år, og føler at om jeg blir bundet fast uten å komme noe sted, vil det gå utover forholdet. Aner ikke hvordan jeg skal ta hånd om dette helt...

Anonymous poster hash: 80541...de8

[AnonymBruker]

Hei.

Det er vanskelig det der med studier og forhold. Jeg og kjæresten min fant ut at vi måtte gå for drømmene våre, og etter å ha vært samboere i 5 år, hoppet vi til hver vår by der vi studerer. Det er hardt å være fra kjæresten sin, men tenker at det er verre å studere noe man ikke har lyst til bare for å være sammen nå. Tenk på fremtiden. Dere kommer nok til å være glad for at dere studerte det dere aller mest ønsket når det hele er over. Du er bare 19 år og har hele livet fremfor deg. Jeg ser du sier at det ikke er aktuelt å bo hver for dere, men jeg tror allikevel dere skal vurdere det. Er forholdet noe som kommer til å holde, klarer dere fint et par år med avstandsforhold. Og forholdet kommer bare til å styrkes av det. Det er ikke rettferdig ovenfor dere selv eller hverandre at dere skal "gi etter" for den andre, og dermed sette utdanningen på vent.

Anonymous poster hash: a7561...191

[Gjest Makemeloveit]

Hei.

Det er vanskelig det der med studier og forhold. Jeg og kjæresten min fant ut at vi måtte gå for drømmene våre, og etter å ha vært samboere i 5 år, hoppet vi til hver vår by der vi studerer. Det er hardt å være fra kjæresten sin, men tenker at det er verre å studere noe man ikke har lyst til bare for å være sammen nå. Tenk på fremtiden. Dere kommer nok til å være glad for at dere studerte det dere aller mest ønsket når det hele er over. Du er bare 19 år og har hele livet fremfor deg. Jeg ser du sier at det ikke er aktuelt å bo hver for dere, men jeg tror allikevel dere skal vurdere det. Er forholdet noe som kommer til å holde, klarer dere fint et par år med avstandsforhold. Og forholdet kommer bare til å styrkes av det. Det er ikke rettferdig ovenfor dere selv eller hverandre at dere skal "gi etter" for den andre, og dermed sette utdanningen på vent.

Anonymous poster hash: a7561...191

Jeg er helt enig i dette. Samtidig så forstår jeg godt deg TS, tror ikke jeg hadde klart å flytte fra min kjæreste. Men det er nok lurest å følge drømmen. Om ikke, kan ikke du legge studiene dine på vent og så jobbe i mellomtiden? Hvis det er penger som er en del av problemet.

[Gjest Runforit]

Du er bare 19 år. Er jo veldig dumt å ikke følge drømmene dine og få deg utdannelsen du ønsker deg. Hva om det blir slutt etter at du har ventet på at han skal bli ferdig? Da sitter du der uten utdannelse og må starte på nytt i en alder der du allerede kunne vært godt på vei å bli ferdig å få deg en godt betalt jobb.

Jeg ville definitivt konsentrert meg om utdannelsen nå.

[AnonymBruker]

Dere har kjøpt leilighet?

Det er ikke ett år siden engang. Forhastet valg du nå som voksen må ta konsekvensene av. Det er ikke bare å ombestemme seg etter å tatt et så stort valg. Du er bare nitten, så syns du kan jobbe el studere "noe"hvis det er lurest mht økonomi de to årene samboeren din gjør sin utdannelse ferdig? Du er enda ung:-) så du kan studere i maaaange år enda.

Anonymous poster hash: 678d3...46c

[AnonymBruker]

Ett forhold som er ment til å vare, varer selv om det er avstand. Man kan jo være sammen i helgene og i ferier Jeg har nå vært sammen med samboeren min i 10 år. 5 av de årene har vært i avstandforhold (selv om det ikke er sammenhengende). Det går så bra atte Følg drømmen din!

Anonymous poster hash: bb96f...47d

[AnonymBruker]

Jeg syntes du skal studere det du vil. Men jeg skjønte ikke denne delen:

Jeg vil heller ikke bruke opp førstegangskvoten min her, når jeg drømmer om å gå noe annet et annet sted (da blir det ordinærkvote og mye høyere).

Du bruker jo ikke opp primærkvoten din. Den har du uavhengig av andre studire.

Anonymous poster hash: 5982b...a08