På god vei mot A4-livet - vil vekk

[AnonymBruker]

Usikker på hvilket emne jeg skulle legge denne tråden på, for det favner ganske bredt.

Saken er at jeg gjerne skulle hørt fra noen der ute angående tanker jeg har om tilværelsen min.

Jeg har i alle år siktet meg inn mot et A4-liv. Jeg har skaffet meg en utdannelse som igjen har gitt meg en jobb med gunstige arbeidstider, mann og hus. Jeg er i slutten av tjueårene og burde nå skaffet meg det første barnet, skulle jeg fulgt oppskriften. Men jeg har ikke lyst på barn, og det har ikke mannen min heller. Jeg utelukker ikke at jeg kan få det en gang i fremtiden, men nå er det ingenting som frister med den livsstilen et barn fører med seg. Ser for meg at det bare blir mer mas og styr. Jeg har det siste halvannet året tenkt mye på at jeg kanskje ikke passer inn i den A4-modellen likevel. Jeg leker med tanken om å flytte og ta en ny, spennende utdannelse. Den nye jobben innebærer vanskeligere arbeidstider, men dersom jeg ikke ønsker et familieliv går jo det fint. Jeg får mer lønn og kan dermed reise og oppleve mer. Men kommer jeg til å bli fornøyd da? Det er risikabelt å kaste bort en bra jobb, et ok forhold og et stabilt liv. Og jeg er redd jeg kommer til å savne niesene mine og de få, gode vennene jeg har. Jeg får ikke en slik jobb på dette lille stedet jeg bor nå og har nettverket mitt.

Jeg skjønner at mange av tankene er linket opp til om jeg skal bli i forholdet eller ikke. De siste to-tre årene har vært vanskelige, og jeg føler jeg snart må bestemme meg for noe, og gå for det. Men hvordan vite om man skal kjempe videre for forholdet, eller si at nok er nok?

Jeg har ok dager nå altså, men er litt sånn "er dette alt?" og "hva er egentlig vitsen?" Føler dagene, ukene og månedene bare går. Jeg prøver å fylle kalenderen med ting jeg syns er gøy (konserter, kinobesøk, vennekvelder, trener, ser filmer og ikke minst reiser), men lurer rett som det er på poenget med tilværelsen. Jeg er forberedt nå på å få høre at jeg skal ta meg sammen og være fornøyd, og det er kanskje akkurat det jeg trenger.

Setter pris på alle innspill til dette tankekaoset mitt. Enten det gjelder forhold, barn, utdannelse, flytting eller livet generelt.

Anonymous poster hash: fdb63...bdd

[AnonymBruker]

Dette vil du føle nå og da gjennom hele livet enten du velger det ene eller det andre.

Det er bare du selv som kan velge hva som er riktig for deg både her og nå og i fremtiden.

Anonymous poster hash: a43bc...352

[AnonymBruker]

*vente på at en haug med mødre kommer inn for å fortelle at det går heeeelt fint å leve på egne premisser med unger og at det er en dårlig unnskyldning å ikke ville ha unger pga. livsstilen*

Gjør som du vil, TS.

Anonymous poster hash: 4b493...887

[AnonymBruker]

Lev ut drømmene dine. Det er bedre å angre på ett valg man tok enn valg man ikke tok.

Anonymous poster hash: 46b18...cee

[AnonymBruker]

Jeg har ventet på en tråd å poste denne. Og det er i aller høyeste grad ment som et råd til deg TS:

http://www.huffingtonpost.com/2014/01/31/not-having-kids-parody_n_4703338.html?utm_hp_ref=mostpopular#next_slideshow

Barn er the point of no return. Don't go there!

Anonymous poster hash: db748...741

[AnonymBruker]

Og hvorfor i all verdens rike tenker du i det hele tatt på tanken om å få barn hvis hverken du eller mannen din har lyst på?

Anonymous poster hash: db748...741

[parmanoia]

Og hvorfor i all verdens rike tenker du i det hele tatt på tanken om å få barn hvis hverken du eller mannen din har lyst på?

Anonymous poster hash: db748...741

Sannsynligvis fordi det ligger en slags forventning i samfunnet om at det skal være slik i den livssituasjonen ts er i nå?

Frivillige barnløse er forøvrig lykkeligere enn de med barn.

[Skvaldersjura]

Jeg kommer til og fylle hele sida her jeg, hvis dere ikke skriver noenting!

[Ttw]

Dette vil du føle nå og da gjennom hele livet enten du velger det ene eller det andre. Det er bare du selv som kan velge hva som er riktig for deg både her og nå og i fremtiden. Anonymous poster hash: a43bc...352

*vente på at en haug med mødre kommer inn for å fortelle at det går heeeelt fint å leve på egne premisser med unger og at det er en dårlig unnskyldning å ikke ville ha unger pga. livsstilen* Gjør som du vil, TS. Anonymous poster hash: 4b493...887

Lev ut drømmene dine. Det er bedre å angre på ett valg man tok enn valg man ikke tok. Anonymous poster hash: 46b18...cee

Ja, skjønner at jeg må finne ut av dette selv. Men det er ikke alltid så lett å vite hva man egentlig vil. Derfor søker jeg etter noen med mer livsvisdom. Er enig i det at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke gjorde. Jeg har blitt flinkere til å gripe muligheter, og det har gitt meg mye.

Jeg har ventet på en tråd å poste denne. Og det er i aller høyeste grad ment som et råd til deg TS:http://www.youtube.com/watch?v=4AhGvR0143s http://www.huffingtonpost.com/2014/01/31/not-having-kids-parody_n_4703338.html?utm_hp_ref=mostpopular#next_slideshow Barn er the point of no return. Don't go there! Anonymous poster hash: db748...741

Haha, den var bra.

Og hvorfor i all verdens rike tenker du i det hele tatt på tanken om å få barn hvis hverken du eller mannen din har lyst på? Anonymous poster hash: db748...741

Sannsynligvis fordi det ligger en slags forventning i samfunnet om at det skal være slik i den livssituasjonen ts er i nå?

Frivillige barnløse er forøvrig lykkeligere enn de med barn.

Skal selvfølgelig ikke få barn når vi ikke har lyst på. Men det er ganske rart å tilrettelegge livet sitt så det skal passe med et familieliv, og så oppdage at det ikke frister.

Ja, jeg føler det forventes. Jeg har også flere venner med barn enn uten.