Hva er du? Sosialist? Liberalist? Konservativ? Og hvorfor?

[Gjest iMariuz]

Konservativ liberalist. Ønsker en friest mulig økonomi og minst mulig statlig inngripen, men er samtidig konservativ på enkelte områder slik som abort, ekteskapsloven, sexkjøpsloven osv.

[Gjest Corto Maltese]

Liberalist

[PeeWee]

Du må gjerne gjenta om og om igjen at frihet ikke har noe egen verdi, men all empiri taler mot deg. Folk har død for å oppnå mer frihet gjennom hele menneskes historie. Mer frihet har også en sterk korrelasjon med økonomisk vekst. Frihet har egenverdi så lenge det ikke er garantert at fremtiden ikke har noen flere muligheter for deg.

Liberalisme driver samfunnet framover ved "seksualdriften" ved at alle individer har friheten til å øke sin sosiale status. Muligheter gir verken sosialisme eller liberalisme i seg selv. Liberalisme derimot fjerner ikke like mange muligheter som sosialisme.

Egentlig, så svarer du jo ikke på det jeg skrev. Ja, det virker som du ikke forsto det jeg skrev! Jeg spurte hvilken egenverdi frihet har uavhengig av hvilke ressurser og hvilken genetisk bakgrunn du har. Det har du rett og slett ikke svart på!

Folk har ikke i så stor grad dødd for frihet, som sine økonomiske særinteresser. Det er kanskje slik at mange ønsker seg litt frihet, men når det er først man ikke lenger har brød på bordet at man stort sett faktisk gjør opprør! Det er ingen tilfeldighet at så å si hver eneste revolusjon og større opprør henger sammen med dårligere økonomiske tider.

Når det gjelder frihet og økonomisk vekst, så forutsetter du jo ting du ikke uten videre kan forutsette. Du forutsetter at den mest produktive samfunnsformen finnes i ytterkantene av skalaen, men det er jo en forutsetning du selv må begrunne, da den langt ifra er selvsagt! Den andre er at økonomisk vekst alltid er et gode! Det er fult mulig å ha en situasjon hvor man har så mye fra før av i et samfunn, at enda mer materielle goder rett og slett ikke skaper noe mer nytte. Det er forresten en forskjell på å ha vekst fordi man er liberalisitsk og å ha vekst fordi man er mer liberalistisk enn de fleste andre!

Så var det dette med å fjerne muligheter.

Først og fremst, så vil jeg hevde at du overdriver den skaden man blir påført når man bli skattlagt. Man må tross alt også tenke på hva de ikke mister. De mister ikke muligheten til å jobbe med det de måtte ønske, og arbeidsdagen blir i praksis ikke særlig annerledes av at man betaler skatt. En webdesigner sitter nok å gjøre de samme operasjonene på jobben uavhengig om han betaler litt skatt eller ikke. Det godet de har med selvrealisering og evnen til å jobbe med det de ønsker mister de ikke. Det å ha visse jobber gir også økt status, og så lenge reguleringene ikke fører til at noen som tjente lite men får mer som følge av ordningene får mer utbetalt og/eller høyere status enn de som lå over den tidligere, så betyr dette at statusforholdene ikke blir endret. Dette betyr at de som skattlegges i svært stor grad, og for de med høyest inntekt i like stor grad som før, får beholde sin sosiale status. Dette betyr at det er absolutt materiell velstand som de som skattlegges mister, men betyr det nødvendigvis at de mister så mye positiv frihet? Ikke nødvendigvis!

Man må nemlig se hvilke konkret nytte man får av hvert enkelt materielt gode. Si at du kjøper en bil, men bil gir deg konkrete muligheter, den gir deg mulighetene til å transportere deg hvor du måtte ønske i nærområdet slik du måtte ønske selv. Hvis en som eier en Roll Royce må betale skatt, så har han kanskje ikke råd til å kjøpe en Roll Royce allikevel, men han har fortsatt råd til en Jaguar, og har dermed fortsatt tilgang til de mulighetene som det å eie en bil innebærer. Når det gjelder merket på bilen, så er det i stor grad status. Det er ikke det å ha en Roll Royce som er det viktige, men å ha en "fet bil". Når man reduserer inntekt med skatt, så blir alles inntekt redusert, slik at hva som er en "fet bil" vil bli redusert, fordi alle har råd til en mindre statuspreget bil enn før. Dette fører til at man faktisk beholder mye av statusverdien som det gamle godet hadde, fordi inntektene til allle andre blir justert på samme måte. Det samme gjelder også andre ting som store hus og merkeklær. Det blir derfor ganske liten reduksjon av den faktisk nytteverdien som de mest velstående har.

Den er fallende marginaleffekten er i stor grad en teoretisk konstruksjon, men den har vært annerkjent av store deler av økonomien ganske lenge. Mye av det følger dog logisk. Hvis man ikke har mat, så sulter man ihjel, og da får man ikke gjort særlig annet. På samme måte, er man uteligger, så kan man fryse ihjel, bli jaget av andre og mister mange andre muligheter, slik som muligheten til å holde et "ryddig utseende". Siden disse basisgodene, som i praksis er det første folk bruker penger på, er en forutsetning for alt annet, så er det rimelig å anta at disse skaper mer nytte per krone enn andre ting, som f.eks. en bil eller et plasmaskjerm. Deretter følger det at å sørge for at alle har de basisgodene skaper mer nytte enn at mange mangler de basisgodene mens mange har ekstra luksus. På samme måte, så er det jo visse goder som gir folk muligheter de ikke hadde hatt uten den tingen, som en TV, en bil eller en datamaskin. Hvis man derimot sammenligner nytteforskjellen mellom å ikke eie en bil og å eie en Lada på den ene siden, og mellom å eie en Lada og eie en Volvo på den andre siden, så er nytteforskjellen klart større mellom de første alternativene, enn de to siste alternativene. Derfor kan man slutte at det skaper mer nytte om to personer har en Lada, enn om en har en Volvo og den andre ikke har en bil i det hele tatt.

Man kan forresten lettere påvise det på samfunnsnivå. Man ser jo at i fattige land, så er det mye kriminalitet, mye nød, stor missnøye, liten sannsynlighet for demokrati, analfabetismen er stor, levealderen er kort, Likestillingen er fraværende og politisk ustabilitet. Man ser så at når rikdommen i et land øker fra et svært lavt nivå til et noe høyere, så ser man at det blir bedre på alle disse indikatorene. Dess rikere et land blir dess lengre lever folk, bedre utdannet er de og mer demokratisk er landet. Det man derimot ser, er at når velstanden øker til et visst nivå, så øker ikke livskvaliteten etter de faktorene lenger. Det er f.eks. stor forskjell på alle de faktorene når det gjelder mellom Moldavia og Sverige. Ser man derimot på Sverige og USA, så er forskjellen på de faktorene faktisk ikke så stor. Faktisk, så lever folk lenger i Sverige selv om Sverige er fattigere enn USA.

Dette er selvfølgelig bare logikk, og dermed ikke bevisbart, men da må man tenke på at sosiale fenomen stort sett er ubevisbare. Det finnes langt mer bevis for begrepet om den synkende grensenytte, enn naturgitte rettigheter, det er sannelig sikkert. Og ja, folk er forskjellige, men hvis man sier noe om "snittpersonen", så vil uansett ens resonement har gyldighet for samfunnet som helhet. Det er jo også verdt å merke at det "folk er ulike" argumentet er et argument for anarki og ikke liberalismen, for det er jo ikke alle som er enige at det finnes noen individuelle rettigheter.

Man kan også observere den fallende marginaleffekten i aksjon, da man både ser på spørreundersøkelser over lenger tid, og på sosiale problem, at nytteeffekten at materiell rikdom avtar.

[PeeWee]

Konservativ liberalist. Ønsker en friest mulig økonomi og minst mulig statlig inngripen, men er samtidig konservativ på enkelte områder slik som abort, ekteskapsloven, sexkjøpsloven osv.

Hva er det som er så flott med store forskjeller, utstrakt fattigdom blant arbeidsledige og lavtlønnede og folk som ikke har tilgang til helsetjenester?

[PeeWee]

Veldig rasjonelt ja... De slueste og smarteste sosiopatene overlever, men de mindre begavede blir rensket vekk slik at de beste sosiopatene slipper konkurranse med andre sosiopater. Siden det er sånn evolusjonen fungerer så vil man på den måten bidra til å "avle opp" super sosiopater.

Anonymous poster hash: d3310...dde

Sosiopater konkurrerer da ikke bare mot hverandre. Dessuten, det er bedre med super sosiopater fordi de er klar over at de ikke må provosere omgivelsene for mye. Det er egentlig slike wannabesosiopater som deg som er problemet rent politisk. En supersosiopat vil unngå radikale politiske meninger, nettopp fordi en sosiopat lett avslører seg selv på den måten.

[Gjest iMariuz]

Hva er det som er så flott med store forskjeller, utstrakt fattigdom blant arbeidsledige og lavtlønnede og folk som ikke har tilgang til helsetjenester?

Økonomiske forskjeller er ikke så farlig sålenge folk har et sosialt sikkerhetsnett som sikrer at deres basisbehov som helse og stønad til bolig og mat er ivaretatt. Jeg ønsker ikke en ren nattvekterstat, men en langt mindre stat enn idag med mindre statlig inngripen og friest mulig økonomi

[AnonymBruker]

Liberalist med en tvist.

Frihet er veldig viktig for meg, men kan ikke følge denne ideologien helt slavisk.

Anonymous poster hash: cd4fc...bf0

[likestilling]

Hva er det som er så flott med store forskjeller, utstrakt fattigdom blant arbeidsledige og lavtlønnede og folk som ikke har tilgang til helsetjenester?

Har du svart på hva du kaller ditt politiske ståsted? Vi er nok uenige i mye, men enige i veldig mye og, ut fra det du skriver. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest ALT du har skrevet i denne tråden, men uenighetene vil jeg tro går mer på hvordan man kan få til et "idealsamfunn" enn hvordan det bør være...

[PeeWee]

Har du svart på hva du kaller ditt politiske ståsted? Vi er nok uenige i mye, men enige i veldig mye og, ut fra det du skriver. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest ALT du har skrevet i denne tråden, men uenighetene vil jeg tro går mer på hvordan man kan få til et "idealsamfunn" enn hvordan det bør være...

Jeg er en blanding av sosialdemokrati, sosialliberalisme/utilitarisme og korporatisme/fascisme.

[AnonymBruker]

Vil noen pliz, forklare meg kort hva hver og enkelt av liberallist, konservativ etc betyr?

Sånn kort, ikke wiki forklaring!

Anonymous poster hash: e64e2...858

[remiremi]

Hva er ditt politiske ståsted? Har du en bestemt ideologi, eller tar du litt fra forskjellige ideologier etter hva du føler er riktig?

Anonymous poster hash: fd886...90b

Jeg er i utgangspunktet liberalist, og mener det er oppbyggelig, både for samfunnet og individet, å strebe etter en mest mulig liberal politikk. D.v.s. "frihet under ansvar". Jeg tror også at et fritt, dynamisk marked bedre kan tilby varer og tjenester, etter tilbud og etterspørsel, enn det en mer planøkonomisk fremgangsmåte kan. Men det forutsetter at markedet virkelig er fritt utover "newspeak"-betydningen av begrepet "fritt marked". EØS er f.eks. det motsatte av et "fritt marked", og man har heller ikke et "fritt marked" dersom det er noe poeng i å bedrive lobby-virksomhet overfor politikere og byråkrater. Dersom alternativet til planøkonomi er korporatisme, tar jeg heller planøkonomi. Det verste fra to verdener får man når man forsøker å lage et slags "quasi-fritt marked" innenfor planøkomoiske rammer, slik man f.eks. har gjort med helsevesenet og skolen. Det eneste man oppnår med det er å oppmuntre til taskenspill og triksing med tall (f.eks. skoler som ikke stryker elever, eller sykehus som prioriterer mindre akutte tilfeller som gir mer støtte).

Når det gjelder skole og helse er jeg mer skeptisk til liberale prinsipper, selv om jeg også her håper det er gjennomførbart (uten at jeg er overbevist om det). Skole er såpass essensielt når det gjelder sosial mobilitet, at jeg ønsker en skattefinansiert, offentlig skole for alle. Men da skal også den offentlige skole drives 100% planøkonomisk, og ikke på den quasi-kapitalistiske måten som tidligere nevnt, hvor man får statlig støtte etter hvor mange som fullfører, og hvor man forsøker å skape en slags "intern konkurranse" der det i utgangspunktet ikke eksisterer noen. Når det gjelder helse er jeg usikker på om det private markedet vil kunne se et stort nok fortjenestespotensiale i å tilby akutte, livsviktige behandlinger til mennesker som ikke kan betale for det i dyre dommer. Dog er det mulig at private helseforsikringer, og et folk som var vant til å benytte seg av private helseforsikringer, kunne gjøre slike tjeneste mer alment tilgjengelige.

Er som sagt usikker når det gjelder helse og skole, og man må gjerne forsøke å overbevise meg den ene eller den andre veien.

Endret 6. februar 2014 av remiremi

[Gjest Corto Maltese]

Så hva med å faktisk argumentere for din sosialdarwinistiske ideologi?

Hvor nøyaktig har jeg skrevet at jeg har den ideologien ?

[PeeWee]

Hvor nøyaktig har jeg skrevet at jeg har den ideologien ?

Sosialdarwinisme og liberalisme er jo i praksis og i stor grad teorien det samme.

[PeeWee]

Så hvorfor er lønninger og ikke minst arbeidsforhold irrelevant? Det er jo tross alt mulig at liberalismen kanskje skaper flere varer og tjenester, men også gjør at færre har råd til å kjøpe dem, at folk har det dårligere på jobb, mer stress, folk orker å få færre barn også videre. Ser jo ut til å være en klar tendens over tid at i land med mer fritt marked, så får den øvre middelklassen og de rike mesteparten av veksten. I USA har jo stor grupper ikke hatt økt kjøpekraft siden syttitallet.

Jeg tror også at et fritt, dynamisk marked bedre kan tilby varer og tjenester, etter tilbud og etterspørsel, enn det en mer planøkonomisk fremgangsmåte kan.

[likestilling]

Jeg er en blanding av sosialdemokrati, sosialliberalisme/utilitarisme og korporatisme/fascisme.

Ikke så ulikt meg meg andre ord... men kan du utdype hvilke idéer du henter fra de to sistnevnte? For min del går det ikke akkurat hånd i hånd med f.eks sosialliberalisme/utilitarisme, som nok er det nærmeste min ideologi...

[PeeWee]

Ikke så ulikt meg meg andre ord... men kan du utdype hvilke idéer du henter fra de to sistnevnte? For min del går det ikke akkurat hånd i hånd med f.eks sosialliberalisme/utilitarisme, som nok er det nærmeste min ideologi...

Egentlig, så var jeg sosialliberal i stil med John Stuart Mill, John Rawls, Dworkin og den gjengen der. Det som fikk meg til å tvile var hvorvidt et slikt samfunn vil overleve i en ondsinnet verden? Er det ikke mulig at en sosialliberal kultur og nasjon grunnet lave fødselstall, godtroenhet, lite fokus på forsvar og lignende over tid blir et lett offer for mer ondsinnede kulturer både eksternt men også muligens internt?

Et annet moment er at jeg med årene i motsetning til mange andre har begynt å tvile endel på markedet. Det har om man ser over lenger tid vært slik at staten enten direkte eller særlig indirekte har presset frem utvikling. Gjennom utvikling av infrastruktur, satsning på forsvarsteknologi(datamaskiner og internett er delvis en bieffekt av dette) også videre. Frykter at med et mer og mer fritt marked, og da snakker jeg med fortsatt velferdsstat og lignende, er at man stadig får mer fancy dingser som iPad og iPhone, mens ting som er viktig for menneskehetens overlevelse over tid som utforsning av rommet, vern mot nye smittsomme sykdommer også videre stagnerer.

[MajorasMaske]

Egentlig, så svarer du jo ikke på det jeg skrev. Ja, det virker som du ikke forsto det jeg skrev! Jeg spurte hvilken egenverdi frihet har uavhengig av hvilke ressurser og hvilken genetisk bakgrunn du har. Det har du rett og slett ikke svart på!

Folk har ikke i så stor grad dødd for frihet, som sine økonomiske særinteresser. Det er kanskje slik at mange ønsker seg litt frihet, men når det er først man ikke lenger har brød på bordet at man stort sett faktisk gjør opprør! Det er ingen tilfeldighet at så å si hver eneste revolusjon og større opprør henger sammen med dårligere økonomiske tider.

Når det gjelder frihet og økonomisk vekst, så forutsetter du jo ting du ikke uten videre kan forutsette. Du forutsetter at den mest produktive samfunnsformen finnes i ytterkantene av skalaen, men det er jo en forutsetning du selv må begrunne, da den langt ifra er selvsagt! Den andre er at økonomisk vekst alltid er et gode! Det er fult mulig å ha en situasjon hvor man har så mye fra før av i et samfunn, at enda mer materielle goder rett og slett ikke skaper noe mer nytte. Det er forresten en forskjell på å ha vekst fordi man er liberalisitsk og å ha vekst fordi man er mer liberalistisk enn de fleste andre!

Så var det dette med å fjerne muligheter.

Først og fremst, så vil jeg hevde at du overdriver den skaden man blir påført når man bli skattlagt. Man må tross alt også tenke på hva de ikke mister. De mister ikke muligheten til å jobbe med det de måtte ønske, og arbeidsdagen blir i praksis ikke særlig annerledes av at man betaler skatt. En webdesigner sitter nok å gjøre de samme operasjonene på jobben uavhengig om han betaler litt skatt eller ikke. Det godet de har med selvrealisering og evnen til å jobbe med det de ønsker mister de ikke. Det å ha visse jobber gir også økt status, og så lenge reguleringene ikke fører til at noen som tjente lite men får mer som følge av ordningene får mer utbetalt og/eller høyere status enn de som lå over den tidligere, så betyr dette at statusforholdene ikke blir endret. Dette betyr at de som skattlegges i svært stor grad, og for de med høyest inntekt i like stor grad som før, får beholde sin sosiale status. Dette betyr at det er absolutt materiell velstand som de som skattlegges mister, men betyr det nødvendigvis at de mister så mye positiv frihet? Ikke nødvendigvis!

Man må nemlig se hvilke konkret nytte man får av hvert enkelt materielt gode. Si at du kjøper en bil, men bil gir deg konkrete muligheter, den gir deg mulighetene til å transportere deg hvor du måtte ønske i nærområdet slik du måtte ønske selv. Hvis en som eier en Roll Royce må betale skatt, så har han kanskje ikke råd til å kjøpe en Roll Royce allikevel, men han har fortsatt råd til en Jaguar, og har dermed fortsatt tilgang til de mulighetene som det å eie en bil innebærer. Når det gjelder merket på bilen, så er det i stor grad status. Det er ikke det å ha en Roll Royce som er det viktige, men å ha en "fet bil". Når man reduserer inntekt med skatt, så blir alles inntekt redusert, slik at hva som er en "fet bil" vil bli redusert, fordi alle har råd til en mindre statuspreget bil enn før. Dette fører til at man faktisk beholder mye av statusverdien som det gamle godet hadde, fordi inntektene til allle andre blir justert på samme måte. Det samme gjelder også andre ting som store hus og merkeklær. Det blir derfor ganske liten reduksjon av den faktisk nytteverdien som de mest velstående har.

Den er fallende marginaleffekten er i stor grad en teoretisk konstruksjon, men den har vært annerkjent av store deler av økonomien ganske lenge. Mye av det følger dog logisk. Hvis man ikke har mat, så sulter man ihjel, og da får man ikke gjort særlig annet. På samme måte, er man uteligger, så kan man fryse ihjel, bli jaget av andre og mister mange andre muligheter, slik som muligheten til å holde et "ryddig utseende". Siden disse basisgodene, som i praksis er det første folk bruker penger på, er en forutsetning for alt annet, så er det rimelig å anta at disse skaper mer nytte per krone enn andre ting, som f.eks. en bil eller et plasmaskjerm. Deretter følger det at å sørge for at alle har de basisgodene skaper mer nytte enn at mange mangler de basisgodene mens mange har ekstra luksus. På samme måte, så er det jo visse goder som gir folk muligheter de ikke hadde hatt uten den tingen, som en TV, en bil eller en datamaskin. Hvis man derimot sammenligner nytteforskjellen mellom å ikke eie en bil og å eie en Lada på den ene siden, og mellom å eie en Lada og eie en Volvo på den andre siden, så er nytteforskjellen klart større mellom de første alternativene, enn de to siste alternativene. Derfor kan man slutte at det skaper mer nytte om to personer har en Lada, enn om en har en Volvo og den andre ikke har en bil i det hele tatt.

Man kan forresten lettere påvise det på samfunnsnivå. Man ser jo at i fattige land, så er det mye kriminalitet, mye nød, stor missnøye, liten sannsynlighet for demokrati, analfabetismen er stor, levealderen er kort, Likestillingen er fraværende og politisk ustabilitet. Man ser så at når rikdommen i et land øker fra et svært lavt nivå til et noe høyere, så ser man at det blir bedre på alle disse indikatorene. Dess rikere et land blir dess lengre lever folk, bedre utdannet er de og mer demokratisk er landet. Det man derimot ser, er at når velstanden øker til et visst nivå, så øker ikke livskvaliteten etter de faktorene lenger. Det er f.eks. stor forskjell på alle de faktorene når det gjelder mellom Moldavia og Sverige. Ser man derimot på Sverige og USA, så er forskjellen på de faktorene faktisk ikke så stor. Faktisk, så lever folk lenger i Sverige selv om Sverige er fattigere enn USA.

Dette er selvfølgelig bare logikk, og dermed ikke bevisbart, men da må man tenke på at sosiale fenomen stort sett er ubevisbare. Det finnes langt mer bevis for begrepet om den synkende grensenytte, enn naturgitte rettigheter, det er sannelig sikkert. Og ja, folk er forskjellige, men hvis man sier noe om "snittpersonen", så vil uansett ens resonement har gyldighet for samfunnet som helhet. Det er jo også verdt å merke at det "folk er ulike" argumentet er et argument for anarki og ikke liberalismen, for det er jo ikke alle som er enige at det finnes noen individuelle rettigheter.

Man kan også observere den fallende marginaleffekten i aksjon, da man både ser på spørreundersøkelser over lenger tid, og på sosiale problem, at nytteeffekten at materiell rikdom avtar.

Jeg har alt svart på det du skrev. Egenverdien av frihet er at om du har ingen ressurser så vet du at om du får tak i ressurser i framtiden så er de dine.

..Men folk har død for frihet og det er poenget.

Det er en klar korrelasjon mellom økonomisk frihet og økonomisk vekst. Det er også rimelige forklaring på hvorfor det er sånn. Om det finnes tilfeller der økonomisk vekst ikke er bra stemmer sikkert, men det er ett fåtall av de fleste tilfellene. Hva som er bra er jo også relativ til folks verdier.

Mennesket motiveres av belønning. Jo mer restriksjoner det er på en belønning jo mindre motivasjon, enn om det ikke var det(i de aller fleste tilfeller, kanskje ikke alle).

Ting går på motivasjon og hva som er nyttig er verdirelativt. Dessuten får de super rike en urettferdig status fordel siden penger ikke er et spørsmål for dem når det kommer til å handle sportsbil. Derfor kan ikke de som er rike ha råd til like kule biler som de super rike. Å være super rik i et sosialistisk samfunn gjør at statusen din er høy og nesten urikkelig pga samfunnets lave sosiale mobilitet. Å bygge seg opp til en høy formue er vanskelig da man blir skattet hardt på veien opp.

Den fallende marginal effekten gjelder i begge systemene. Det er ingen automatikk det blir flere fattige i et liberalistisk samfunn eller at de rammes hardere på langsikt enn i et sosialistisk samfunn.

Nei sant, men det er ikke noe argument for eller mot sosialisme/liberalisme. USA er rikere enn sverige ja, men hvordan er relativ rikdom, det er stort sett det som avgjør levestandarden.

Ja det er vell mer spekulasjon enn logikk ja.

[MajorasMaske]

Sosiopater konkurrerer da ikke bare mot hverandre. Dessuten, det er bedre med super sosiopater fordi de er klar over at de ikke må provosere omgivelsene for mye. Det er egentlig slike wannabesosiopater som deg som er problemet rent politisk. En supersosiopat vil unngå radikale politiske meninger, nettopp fordi en sosiopat lett avslører seg selv på den måten.

Og med samme tanken så var konseptet om å anonymisere meningene sine laget.

[likestilling]

Egentlig, så var jeg sosialliberal i stil med John Stuart Mill, John Rawls, Dworkin og den gjengen der. Det som fikk meg til å tvile var hvorvidt et slikt samfunn vil overleve i en ondsinnet verden? Er det ikke mulig at en sosialliberal kultur og nasjon grunnet lave fødselstall, godtroenhet, lite fokus på forsvar og lignende over tid blir et lett offer for mer ondsinnede kulturer både eksternt men også muligens internt?

Et annet moment er at jeg med årene i motsetning til mange andre har begynt å tvile endel på markedet. Det har om man ser over lenger tid vært slik at staten enten direkte eller særlig indirekte har presset frem utvikling. Gjennom utvikling av infrastruktur, satsning på forsvarsteknologi(datamaskiner og internett er delvis en bieffekt av dette) også videre. Frykter at med et mer og mer fritt marked, og da snakker jeg med fortsatt velferdsstat og lignende, er at man stadig får mer fancy dingser som iPad og iPhone, mens ting som er viktig for menneskehetens overlevelse over tid som utforsning av rommet, vern mot nye smittsomme sykdommer også videre stagnerer.

Jeg må svare veldig kort her, men jeg er veldig enig med deg! Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg misantrop eller filantrop, for jeg føler meg som begge deler, og det er vel kanskje mulig å på et vis kombinere det. Når man ser på hva noen er stand til å gjøre for egen vinning kan man bli helt motløs på menneskehetens vegne, og jeg ser også poenget ditt med å beskytte seg mot skadelige elementer. Demokratiets store svakhet er som kjent at det kan avskaffe demokratisk... takk for godt svar, men nå må jeg fyke KP gis.

[MajorasMaske]

Jeg må svare veldig kort her, men jeg er veldig enig med deg! Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg misantrop eller filantrop, for jeg føler meg som begge deler, og det er vel kanskje mulig å på et vis kombinere det. Når man ser på hva noen er stand til å gjøre for egen vinning kan man bli helt motløs på menneskehetens vegne, og jeg ser også poenget ditt med å beskytte seg mot skadelige elementer. Demokratiets store svakhet er som kjent at det kan avskaffe demokratisk... takk for godt svar, men nå må jeg fyke KP gis.

Flertallstyrets største svakhet er at de fleste er mennesker er idioter. Fast liberalistisk grunnlov ville ført til at naturlig utvalg fikk gå sin gang så det ble mindre dumme mennesker her i verden.