Tilfeldige løgner

[AnonymBruker]

Jeg finner meg selv iblant fanget i tilfeldige logner...

Dvs. at noen gjor en antakelse, i panikk bekrefter jeg denne og deretter er det bare aa opprettholde loegnen, mens jeg er litt redd at vedkommende vet det motsatte. Selv om det er ubetydelig!

Forleden ba min romvenninne meg poste en handske til en venn av hennes kjaereste. Han hadde etterlatt en handske hos kjaeresten og hun plukket den opp og ba meg gaa innom ham og legge den i postkassen hans mens hun var bortreist paa jobbreise (som en tjeneste). Jeg gikk bort dit og lette etter adressen og fant den ikke...til tross for at jeg hadde sokt opp adressen i google maps, var den spesifikke gaten umulig aa finne.

Neste dag var jeg innom postkontoret og kjopte en boblekonvolutt for aa poste den i stedet, samt frimerker. Jeg fikk ikke gjort det paa vei hjem, men tenkte imorgen. Idag kom min romvenninne hjem og hadde med kjaeresten, en 50 aar gammel fyr jeg ikke hadde møtt før, og de begynte aa prate om kameraten og spurte om jeg fikk sendt den og jeg sa "ja" i panikk. Sa at jeg postet den i stedet for aa gaa bort til ham, og at jeg gjorde det igaar.

At jeg sender den imorgen gjor neppe stor forskjell, men uansett... vet ikke hvorfor jeg faar panikk og lyver.

Selvsagt lyver jeg ikke om ting som faar store konsekvenser...men smaating som dette, der jeg føler meg presset opp i et hjørne, kan jeg finne paa aa gjøre det..

Noen som har gjort det samme?

Anonymous poster hash: fa57c...f0b