Gå til innhold

Gjort en tabbe, lagt meg flat...ingen respons...(langt)


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Vi har hatt vår første krangel hjemme nå.

Og hverken han eller jeg er flinke til det. Vi kommer begge fra forhold med bare skriking og hyling i flere år, og dette sitter i oss begge.

Derfor krangler vi svært sjelden, diskuterer i stedet.

Men nå toppet det seg for meg.

Jeg gjør alt husarbeid hjemme (stort hus), tenker da på vasking, klesvask, støvsuging etc etc.

Har ikke noe imot dette, jeg liker å drive med husarbeid. Men syns at det bør settes pris på at jeg faktisk gidder å ta alt alene, og aldri klager til han.

Han kan feks rydde etter seg, ta av seg på bena, sette inn i oppvaskmaskin, bruke asjett under knekkebrødet når jeg akkurat har støvsugd. Det er så mye!

Og nå har jeg sett meg lei på det.

I tillegg har vi to barn, og jeg syns det for galt at de ikke skal lære å rydde opp etter seg. Det hjelper ikke at jeg maser, og han bare hiver ting rundt seg. Argumentet blir da: Men pappa rydder jo aldri etter seg, så hvorfor skal jeg...

Dette har jeg irritert meg over leeenge, prøvd å si ifra flere ganger men det går ikke inn i hue hans. Derfor gikk jeg i streik.

Har ikke løftet en finger, annet enn litt nød klesvasking, på over en mnd.

Det ser ikke UT!!! Han er så stolt også, så han boikotter da igjen.

På torsdag kom vi hjem fra en koslig tur hos noen venner, vi hadde det kjempfint. Tar i dør håndtaket hjemme, og kjenner jeg blir sur og sint ved tanken på det som venter meg innenfor.

Jeg klarer ikke å leve i møkk og rot!!

Dette merker han selvfølgelig ganske fort, at jeg blir dårlig humør.

Det han gjør er å sprekke, skriker til meg.

Sier at han gjør alt, han jobber, han tar hagen, han rydder, han vasker klær det er liksom ikke måte på hva han gjør. Mens jeg, jeg gjør aldri noe...

Sjelden har jeg vært så sint som da... Så jeg skriker tilbake at JEG også jobber 100%, i tillegg har jeg hele huset, det skal vaskes, det skal ryddes, osv osv.

Ender med at jeg tar sønnen min og drar, og kommer ikke hjem før en dag etter.

Sa ikke ifra hvor jeg var eller at jeg ikke kom hjem.

Vi har ikke pratet hele helgen før igår. Og da var det ingen som nevnte noe om det som hadde skjedd. Jeg ser at han er forbanna, virkelig forbanna. Jeg innrømmer at jeg ikke burde dratt, eller hvertfall gitt en lyd fra meg.

Hadde klikka hvis han hadde gjort det samme.

Så jeg la meg helt flat idag, fikk ikke tak i han på tlf men sendte en veldig ydmyk melding til han. Om unnskyld for at jeg ble borte osv.

Men ingen har fått meg til å føle meg mer udugelig han akkurat da...

Dette er mange timer siden. Han har ikke svart engang.

Syns det er sårende, og litt rart.

Hva syns dere jeg skal gjøre nå? Orker ikke å gå hjemme i stillhet heller...

Videoannonse
Annonse
Gjest Poirot
Skrevet

Det er lov å krangle, men det er sårende når noen drar.

Jeg skjønner GODT at du streiker, og hadde blitt FORBANNET om en mann så mye som hadde antydet at jeg ikke gjorde noe når jeg også har full jobb...

Hvorfor kan dere ikke dele på det littegrann? Ha hvert deres arbeidsområder mht hva som skal gjøres i huset? han kan da vel ikke for alvor mene det er rimelig at du skal gjøre alt uten at han gjør noe som helst og attpåtil ikke sier takk???

Gjest Anonymous
Skrevet

Jo, vi kan dele på det. Og vi SKAL dele på det.

Glemte å si at han har nok tatt ett poeng, siden det var nokså strøkent da jeg kom hjem dagen etter. Han hadde ikke vasket gulver å sånt, men resten var tatt. Så han må ha skjønt noe.

Likevel er han skikkelig forbanna, og det må jo være fordi jeg stakk og ikke kom hjem igjen...

Skrevet

Enn hvis du lager et ark, som du fordeler oppgavene på? Lag en liste / kolonner, med hans og ditt navn, og oppgavene. Så kommer du hjem il ham med den lappen, og en rose med et kort hvor du skriver "venner igjen?" ???

Det hadde vært min måte å ordne dette på. Da er det liksom du som sier "unnskyld" (og mannen slipper at stoltheten hans blir knekket, og han får lov til å være den "rause" som "tilgir"?).

Han sitter sikkert også og verker etter at ting skal bli bra mellom dere.

Gjest Anonymous
Skrevet

Mener han at han ikke skal ta husarbeidet??At det er sitt ansvar. Det er jo menn ennå som mener at kvinner skal ta all husarbeidet..

Jeg vet om et par som hadde samme problemet som deg i forholdet. Hun reiste fra rotet og sa hun kom tilbake dagen etterpå og da skulle det være ryddig. Da hun kom tilbake hadde han ryddet. Selv om han til dags dato ikke er den mest huslige typen - hun gjør alt sammen - så tok han å gjorde huset skinnende rent...

Hvorfor? Han er glad i henne. Han vet at hun har alt og viser sin kjærlighet på andre områder, gjennom kjærlige ord og arbeider mye i hagen for å gjøre det pent.. Han hater husarbeid og hun liker det. De har funnet en middelvei som passer dem. Selv om det så absolutt ikke passer meg, så har jeg full forståelse for den måten de har løst problemet på.

Selv om man krangler, så krangle ferdig og prøv å sett dere ned og ha en diskusjon ( ikke krangel ) over hva du og han ønsker å gjøre i huset o.l. Er det andre måten å kompensere manglende husarbeid på..

Jeg må også nevne, at hvis han ikke hadde kompansert for manglende husarbeid, ville hun ha reist fra han. I et forhold er det snakk om å gi og ta.. Finne et levesett som kan fungere for begge to..

Har han alltid vært slik, eller plutselig blitt rotete?? Hvis han alltid har vært en rotekopp, så er det en rotekopp du bor med. Jeg tror ikke det er mulig å "oppgradere" partneren sin til å bli slik man ønsker, han må forandre seg av egen vilje og han må se at det har en hensikt..

PS: Hvis du har det med å rope og skrike til han, til slutt så gidder han ikke høre, fordi han vet at du roer deg etterpå... og skylder på hormonene -s-

Gjest Grusomt
Skrevet

Slik det ser ut her høres dette grusomt og forferdelig ut!

Jeg hadde aldri godtatt å ha en så slapp, passiv, giddeløs og slurvete mann!!

Jeg hadde kastet ham på hodet ut. Har ikke hørt på maken til slapphet og ubetenksomhet fra enn mann før!

Det virker også som om det er litt lett å utnytte deg når du sier at du med glede gjør "alt". Når barna ser at det er moren som gjør alt dette, og faren tar seg så til de grader til rette, er det klart de følger etter i samme mønster. Se for deg fremtiden din med tenåringsbarn og mann som alle driter i husarbeid og har null repekt for deg som menneske.

HUSARBEID og det at kvinnen tar alt, har ødelagt mangt et forhold...

Skrevet
bruke asjett under knekkebrødet når jeg akkurat har støvsugd.

Akkurat denne kjenner jeg godt igjen. Det er irriterende...

Skrevet

Når alt roer seg, som det sikkert gjør, så prøv å fordele arbeidsoppgaver mellom dere. Hvis dere jobber 100% begge to, så burde det være greit å bli enige om å dele det som skal gjøres i 2 mer eller mindre like hauger. Men så begynner moroa med fordelingen...

Han sier at han tar haggen. Hva gjør han? 1 times gressklipping i uka mot dine 5 timer i uka med rydding etter unger? Han vasker bil (kos) og du vasker alle gulvene? Prøv å sette opp et visst tidsestimat på de forskjellige tingene dere skal gjøre, så er det kanskje greiere å bli enige om hvordan det skal gjøres. (Og når det gjelder bilvask, så kan dere bytte bil og gulv annenhver gang, og så vasker du bilen i automat, og bruker resten av tiden på cafe. ;) )

Catzy

Skrevet

Syns Du virkelig det er rart at han ikke gidder å svare på meldinga di??? Hadde samboeren min reist bort med felles barn UTEN å si hvor de var over natten hadde jeg antakelig bedt han om å flytte ut! Jeg hadde gjort som han, rydda og holdt meg taus! LENGE!!!!!

MEN, dere må finne en arbeidsfordeling. Ellers funker det ikke.

Gjest Anonymous
Skrevet
Syns Du virkelig det er rart at han ikke gidder å svare på meldinga di??? Hadde samboeren min reist bort med felles barn UTEN å si hvor de var over natten hadde jeg antakelig bedt han om å flytte ut! Jeg hadde gjort som han, rydda og holdt meg taus! LENGE!!!!!

MEN, dere må finne en arbeidsfordeling.  Ellers funker det ikke.

itklig

Nei, jeg skjønner det jeg! Men det er ikke felles barn, vi har hvert vårt for å si det sånn.

Nå er alt løst. Jeg har virkelig bedt om unnskyldning for det dumme dumme stuntet mitt, kommer aldri til å gjøre det igjen.

Og han hjelper til hjemme, og forstår problemet mitt.

Og nå fikk jeg akkurat en mld med at: ok, jeg elsker deg! :D

Skrevet

Skaff dere vaskehjelp!Løser mang en krangel. :wink:

Gjest Anonymous
Skrevet

Her i huset hater vi begge husarbeid. Men det må jo likevel gjøres. Og vi gjør det begge to. Han baker brød og sørger for å holde liv i blomstrene. Ellers gjør vi vel like mye. Skippertak er ordet;-)

Selv om man hater husarbeid og den andre liker det, bør det likevel deles på.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...