Det vanlige liv er ikke lenger godt nok...for noen.

[AnonymBruker]

Hei. Kjenner jeg egentlig blir deprimert over denne nye trenden hvor alt skal sees og oppleves. Jeg er selv glad i å reise og oppleve, men med måte.

Nå har det seg at omtrent alle mine venninner har flyttet til en annen by eller land. Jeg sitter omtrent alene igjen i denne byen. Jeg har kjøpt meg hus, fått kjæreste og en god jobb. Dessverre føler jeg ikke stor glede av dette lenger, for alle de andre har jo overgått dette her med å f.eks flytte til Australia, studere på bali osv.

Nå kjennes det gode liv som jeg har veldig trist. Jeg sitter nå her bundet av forpliktelser, mens alle mine venninner har forlatt redet single og på farten.

ARRRGG!!!

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

[Mike Waters]

Er du misfornøyd med måten andre lever på eller måten du lever på?

[Gjest Gjest]

Hei. Kjenner jeg egentlig blir deprimert over denne nye trenden hvor alt skal sees og oppleves. Jeg er selv glad i å reise og oppleve, men med måte.

Nå har det seg at omtrent alle mine venninner har flyttet til en annen by eller land. Jeg sitter omtrent alene igjen i denne byen. Jeg har kjøpt meg hus, fått kjæreste og en god jobb. Dessverre føler jeg ikke stor glede av dette lenger, for alle de andre har jo overgått dette her med å f.eks flytte til Australia, studere på bali osv.

Nå kjennes det gode liv som jeg har veldig trist. Jeg sitter nå her bundet av forpliktelser, mens alle mine venninner har forlatt redet single og på farten.

ARRRGG!!!

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

Du kan for det selv når du prioriterte kjæreste fremfor selvutvikling og studier i utlandet.

[Nowayback]

For meg høres det ut som om det er du som har det gode liv, TS.

[AnonymBruker]

Ja, man reiser og opplever litt som ung, men de fleste får seg en ganske saftig realitetsorientering etterhvert. Det er moro å oppleve nytt og nye kulturer, men som student så får man bare se solsiden av dette. Livet, med tanke på arbeid og familie er tøffere i en del andre land, og det kan i tillegg være mye vanskeligere å få en god jobb i det aktuelle landet når man er norsk og har en bakdel både språklig og kulturelt.

Arbeidslivsbetingelsene er gjerne også ofte tøffere, slik at de som faktisk får seg jobb der veldig ofte ønsker å vende nesa tilbake.

Anonymous poster hash: 6b948...238

[Gjest New_Girl]

Jeg har selv valgt et typisk A4 liv med mann og barn og stabil jobb, og føler ikke jeg savner noe. Jeg er ingen eventyrer og trives best hjemme. Det jeg vil oppleve og se rekker jeg å bruke ferier på, har aldri hatt noe behov for å reise jorden rundt og "finne meg selv".

Men du høres jo ikke ut som du er fornøyd med tilværelsen? Og hvis ikke, så er det vel ikke for sent å gjøre noe med det nå?

[AnonymBruker]

Er du misfornøyd med måten andre lever på eller måten du lever på?

Jeg skrev missfornøyd med trenden som har kommet, så ja.. hvordan andre lever. Det går tross alt ut over meg også, da alle flytter.

Greit nok at man vil oppleve, det vil jo jeg også. Men må man permanent flytte fra hjembyen sin til ett annen land for å få gjort dette? Går det ikke ann å bosette seg hvor man hører hjemme, for å heller reise på ferie i ny og ne?

Dette her er kjempe drit for meg. Nettopp kjøpt meg hus og greier, og får vite at tre av mine venninner flytter bort for godt.. Ja, da blir jeg sittendes her alene da.. Er ikke bare bare å få seg nye venninner i midten av tyve årene heller. Jeg blir vel smelt på tjukken snart også, mens de farter rundt:(

Selvfølgelig er jeg sjalu! Jeg skulle ønske de sa dette litt før. Da hadde jeg heller leid bolig i stedet for å kjøpe. Nå er fullstendig låst!!

TS

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

[AnonymBruker]

Selg huset og lev livet!

Anonymous poster hash: d4cfd...1ab

[Marie90]

Ja, man reiser og opplever litt som ung, men de fleste får seg en ganske saftig realitetsorientering etterhvert. Det er moro å oppleve nytt og nye kulturer, men som student så får man bare se solsiden av dette. Livet, med tanke på arbeid og familie er tøffere i en del andre land, og det kan i tillegg være mye vanskeligere å få en god jobb i det aktuelle landet når man er norsk og har en bakdel både språklig og kulturelt.

Arbeidslivsbetingelsene er gjerne også ofte tøffere, slik at de som faktisk får seg jobb der veldig ofte ønsker å vende nesa tilbake.

Anonymous poster hash: 6b948...238

Jeg er enig i dette, bortsett fra at man bare ser solsiden som student. Dette gjelder kanskje de som bare tar et utvekslingssemester i solfylte strok uten saerlig studier, men for de som faktisk flytter utenlands for aa ta en grad saa ser man raskt hvordan det ligger.

Jeg flyttet fra Oslo til Frankrike som 18 aaring og senere til London der jeg har vaert i tre aar. For aa overleve, selv med stotte fra familie, maa man ha ekstrajobb i en storby og det er trangt. Saa selv en student bil oppleve dette - og det er en verdifull opplevelse.

Ang. raad til TS saa vet jeg ikke helt hva jeg skal si ettersom jeg ikke vet om hun bare er misfornoyd fordi hun observerer andre eller fordi hun faktisk er misfornoyd med eget liv. Jeg er blant dem som er dratt ut (er heller ikke fra en liten by i utgangsnpunktet), og hvor enn slitsomt, ville jeg ikke byttet det ut. Profesjonelt mener jeg ogsaa det er en fordel ettersom man maa utvikle noe tykkere hud i en metropol og blir vant til toffere vilkaar.

Hun kan jo si til seg selv at alle andre har det ikke saa bra som det virker (igjennom Facebook er det sikkert sant) men hvis hun foler hun har noe "uopplevd" saa vil denne folelsen antakelig bestaa til hun faktisk har gjort tingene hun tenker paa.

[AnonymBruker]

Det er ikke bare å selge huset! Vi har jo nettopp overtatt det! Det ville vært fullstendig idiotisk av meg..!

Jeg har jo det ¨alle vanligvis drømmer om¨. Hus, bil, jobb og kjæreste i en alder av 24 år. Plutselig når alle venninnene mine pakket kofferten og forlatet denne byen, setter jeg ikke så stor pris på det lenger. Nå er alt kjedelig.. sitte her i denne grå og triste byen mens venninnene mine lever livet i ett annet land.

Hadde alle bare vært her, og slått seg til ro med livet kunne vi alle kost oss her. Men neida, dette er ikke godt nok lenger. Alt må gjøres i det vie og brede.

TS

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare ta ulønnet perm, leie ut huset og gjøre det du vil da?

Eide også hus, hadde jobb og utdannelse i en alder av 24, men leide ut, dro et år på reise, work and travel type opplegg - og kom hjem - lykkelig for at jeg hadde hus og jobb i Norge

Anonymous poster hash: c3c82...c16

[septemberbrura]

Lao Tse har sagt noe klokt om dette:

"Den som er tilfreds kan ingen ruinere."

Du er utilfreds, til tross for at du har "alt" mange bare kan drømme om - og dermed står du i fare for å "ruinere" deg selv. Problemet ligger i deg selv og dine tanker om ditt liv og egne valg, ikke hos de andre som tilfeldigvis velger noe annet enn deg.

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare ta ulønnet perm, leie ut huset og gjøre det du vil da?

Eide også hus, hadde jobb og utdannelse i en alder av 24, men leide ut, dro et år på reise, work and travel type opplegg - og kom hjem - lykkelig for at jeg hadde hus og jobb i Norge

Anonymous poster hash: c3c82...c16

Og hva med kjæresten? Hvor skal jeg få pengene i fra? Har jo brukt alt til hus...

ts

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

[AnonymBruker]

Lao Tse har sagt noe klokt om dette:

"Den som er tilfreds kan ingen ruinere."

Du er utilfreds, til tross for at du har "alt" mange bare kan drømme om - og dermed står du i fare for å "ruinere" deg selv. Problemet ligger i deg selv og dine tanker om ditt liv og egne valg, ikke hos de andre som tilfeldigvis velger noe annet enn deg.

Problemet er jo at jeg er ensom nå som alle har reist...

Ts

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

[BlendaSensitive]

Sitat: "Jeg har jo det ¨alle vanligvis drømmer om¨. Hus, bil, jobb og kjæreste i en alder av 24 år. Plutselig når alle venninnene mine pakket kofferten og forlatet denne byen, setter jeg ikke så stor pris på det lenger. Nå er alt kjedelig.. sitte her i denne grå og triste byen mens venninnene mine lever livet i ett annet land."

Men så gjör noe med det da! Prat med kjäresten/mannen din, finn en lösning. Få nye venner, selg huset og flytt, få en hobby etc.

Du kan da ikke forvente at andre skal la väre å flytte fordi det blir kjedelig for deg.

Om du VIL ha dette livet, så klag ikke. Dine venner gjorde andre valg. Det er bare å respektere.

[Marie90]

Det er ikke bare å selge huset! Vi har jo nettopp overtatt det! Det ville vært fullstendig idiotisk av meg..!

Jeg har jo det ¨alle vanligvis drømmer om¨. Hus, bil, jobb og kjæreste i en alder av 24 år. Plutselig når alle venninnene mine pakket kofferten og forlatet denne byen, setter jeg ikke så stor pris på det lenger. Nå er alt kjedelig.. sitte her i denne grå og triste byen mens venninnene mine lever livet i ett annet land.

Hadde alle bare vært her, og slått seg til ro med livet kunne vi alle kost oss her. Men neida, dette er ikke godt nok lenger. Alt må gjøres i det vie og brede.

TS

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

Det virker som du er litt irritert over at de har dratt og at du er alene.

Utenom det faktum at folk kan gjore hva de vil med livet, saa maa du huske paa at tidsperspektiv er forskjellig fra person til person (ogsaa i stor grad fra by til land). Jeg er 23 og for de fleste jeg kjenner saa er det aa slaa seg til ro et maal, men ikke jo tidligere desto bedre. For meg personlig, ser jeg dette for meg rundt 25-26 eller etter det. Jeg syens forsaavidt mange utsetter det FOR lenge, men poenget er at tidligere tyveaar er for mange tiden til aa reise, jobbe og ta kurs utenlands etc. Gjor man det ikke da, faar man ikke gjort det. Det handler ikke om at A4 ikke er "godt nok", det handler om aa gripe sjansen mens man har den.

Min sosters amerikanske kjaereste paa 28 har raadet alle sine yngre sosken til aa gjore som ham. Bruk somrene paa internship i utlandet, ta alle utvekslingssemestre du kan, velg de mest spennende stedene og dra et sted der du ikke snakker spraaket, for selv om du har tid senere, vil du vaere mindre spontan.

Er du virkelig fornoyd med livet du har og er mangel paa venninner til stede det eneste? Hva med kjaeresten din - hva tenker han? Har han kamerater og har disse kjaerester?

[AnonymBruker]

Folk har forskjellige prioriteringer, sånn er det bare. I min vennekrets er det kun en som har giftet seg og fått barn tidlig. Det er klart hun føler seg utenfor når hun ikke kan være med på det vi andre gjør sammen, men det er jo selvvalgt. Jeg håper i alle fall hun er fornøyd med sin tilværelse med hus, mann, barn og hele pakka. Ellers ville hun vel prioritert som oss andre.

Anonymous poster hash: d3b89...976

[septemberbrura]

Problemet er jo at jeg er ensom nå som alle har reist...

Ts

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

Det skjønner jeg. Men problemet er fortsatt ditt - og du må ta tak i det, ikke skylde på venninnene dine som flytter.

[Genesis]

Det er ikke bare å selge huset! Vi har jo nettopp overtatt det! Det ville vært fullstendig idiotisk av meg..!

Jeg har jo det ¨alle vanligvis drømmer om¨. Hus, bil, jobb og kjæreste i en alder av 24 år. Plutselig når alle venninnene mine pakket kofferten og forlatet denne byen, setter jeg ikke så stor pris på det lenger. Nå er alt kjedelig.. sitte her i denne grå og triste byen mens venninnene mine lever livet i ett annet land.

Hadde alle bare vært her, og slått seg til ro med livet kunne vi alle kost oss her. Men neida, dette er ikke godt nok lenger. Alt må gjøres i det vie og brede.

TS

Anonymous poster hash: 1ba12...f1c

Kan du ikke heller unne venninnene dine å ha det moro i utlandet hvis de er single, frie og franke? Du høres utrolig selvopptatt ut, med stort bekreftelsesbehov. Nå som du liksom har "alt på plass", foretrekker du at de andre skal sitte hjemme her i Norge og fortelle deg hvor heldig du er, fremfor å leve egne liv? Den følelsen du har nå kommer aldri til å gå vekk, fordi du legger din egen lykke i hendene på andre. Kanskje du tok noen valg som egentlig ikke var for deg selv, men var en reaksjon på hva du trodde kom til å bli sett positivt på av andre.

I tillegg er premisset ditt feil, hus, bil, jobb, og kjæreste i en alder av 24 er absolutt ikke drømmen for alle. Svært mange både studerer og reiser til sent i 20-årene, og i de store byene er det vanlig å ikke være ordentlig etablert før man er tretti. Selv hadde jeg blitt gal av å starte med den pakka der nå, og jeg er på din alder. Jeg tror heller saken er at du ønsker at dette skal være drømmen til alle, slik at du kan sole deg i glansen av å ha noe andre også vil ha. Noe som forøvrig er et utrolig usunt og lavt bevissthetsnivå å være på.

[Gjest Corto Maltese]

Hva er det vanlige liv ?

Det som er vanlig for en er ikke vanlig for en annen.