Finnes det lengre kvinner som ønsker å være hjemmeværende?

[splash]

Hei

Jeg er en mann på 26 år som er på utkikk etter en kvinne som ønsker å være mye tilstedet i hjemmet. Alle de ressurssterke damene virker det som ønsker karriere, dette til tross for at mange av de kvinnene jeg kjenner i næringslivet sliter med høyt sykefravær. Så man kan jo nesten spørre seg selv om detter er noe kvinner selv ønsker, eller om det er noe samfunnet har lagt på de. Samtidig øker problemet med psykologiske diagnoser blant barn og unge, så noe sier meg at barn har det best om de får mye tid sammen med foreldre.

Jeg har ikke noe imot å jobbe mye selv, og kan godt være hovedforsørger økonomisk om jeg slipper og vaske og lage mat og passe unger like mye som dama. Jeg har jo selvfølgelig tenkt å hjelpe til. Men om jeg tar største støyten når det kommer til det økonomiske, synes jeg det er rettferdig om hun stiller ekstra opp i hjemmet. Det her er sikkert som å banne i kirka, men blir ofte sjarmert når jeg ser 50-talls kjønnsrolle fordeling i filmer. Jeg har full respekt for at kvinner som ønsker å satse på karriere skal ha like muligheter til å gjøre det som menn, men samtidig mener jeg at kvinner som ønsker å være hjemme mens barna er små, også skal ha muligheten til dette uten å bli stigmantisert. Nå snakker jeg husmor, ikke "housewife of .."

Kunne du tenkt deg dette? Kanskje jobbet med noen prosjekter på siden, tatt noen turer ut på dagen med venniner, kanskje studert litt, kunne sikkert jobbet litt også, så lenge jobben ikke hadde tatt for mye tid. Håper det finnes kvinner som kunne tenkt seg dette. Jeg tror barna har godt av å være i barnehage, men det bør begrenses. De skal ikke være der 0800-1700 mandag til fredag.

Finnes det lengre kvinner som kunne vært tilfredse med en sånn tilværelse for noen år?

[AnonymBruker]

Ja, om du hadde satt inn en god sum penger i måneden på en konto som var bare min. Sånn i tilfelle du skulle funnet deg en annen, og jeg hadde sitte der med dårlig økonomi og lite pensjonspoeng.

Anonymous poster hash: 703a6...790

[AnonymBruker]

Ja :-) det høres fantastisk ut! Men det avhenger av at du også er investert i familielivet, jeg tror ikke du finner ei dame som aksepterer at du lever og ånder for jobben din, mens hun styrer med familieting.. Familie er er felles prosjekt, men jeg hadde lett tatt hovedansvaret noen år. Hovedansvaret men IKKE eneansvaret ;-)

Anonymous poster hash: 24264...908

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt tenke meg å ha en hjemmeværende mann. I hvert fall for en periode.

Men til spørsmålet ditt: ja, jeg tror de finnes. Problemet er ofte at med dagens levestandard må mannen da ofte jobbe mye for å få økonomien til å gå rundt. Det betyr at de får enda mindre tid til barna sine, og det tror jeg ikke er gunstig.

Anonymous poster hash: c5e12...81c

[AnonymBruker]

Vel, jeg setter pris på følelsen av å tjene mine egne penger og å kunne kjøpe meg det jeg trenger uten å be mannen min om å få det jeg trenger. Så jeg tror ikke husmortilværelsen ville vært aktuelt for meg.

Anonymous poster hash: b67ff...eb0

[Binta Ba]

Jeg har lyst, men vi har ikke mulighet rett og slett.

Økonomisk sett måtte mannen tjent like mye alene som vi to tjener sammen, og det skjer neppe med det første.

Ideelt sett skulle jeg gjerne fått ett til barn (slik at vi hadde hatt to ), hatt barna i bhg 09-14, og jobbet f.eks 20-40% stilling selv, eventuelt som ringevikar ett sted.

Det eneste jeg personlig ikke hadde likt, hadde vært å måtte be om lommepenger til "luksus" som klær, smykker, dilldall, sko osv. Derav jobbe litt selv, og så kunne mannen tatt alt økonomisk ellers, inkludert matpenger.

[splash]

Ja, om du hadde satt inn en god sum penger i måneden på en konto som var bare min. Sånn i tilfelle du skulle funnet deg en annen, og jeg hadde sitte der med dårlig økonomi og lite pensjonspoeng.

Anonymous poster hash: 703a6...790

Ville laget en juridisk avtale rundt dette. Ved giftemål vil man jo få delt inntekt, selv om jeg er den eneste som jobber. Så burde jo gått opp.

Jobber som ingeniør offshore. I tillegg ønsker jeg å ha en jobb på land når jeg er hjemme. Så med mindre man ønsker å leve på "topp" i en stor by, vil jeg tror "vi" skulle greiet oss fint.

[Ian]

Hadde ikke hatt noe imot en hausefrau, men da halverer man (om ikke mer selvfølgelig) inntektkilden. Penga som rår per dags dato

[splash]

Vel, jeg setter pris på følelsen av å tjene mine egne penger og å kunne kjøpe meg det jeg trenger uten å be mannen min om å få det jeg trenger. Så jeg tror ikke husmortilværelsen ville vært aktuelt for meg.

Anonymous poster hash: b67ff...eb0

Når folk snakker om "følelsen" av å tjene penger, så virker det som om for meg de ikke føler at den investeringen de legger inn i familien er like mye verdt som kroner og øre, som etter min erfaring blir helt feil.

Ingen som skal måtte be om penger. Har delt økonomi med delt kort, så sånt hun ikke er økonomisk tilbakestående og kjøper burberry kåper til 11 000,-

[splash]

Hvor mye penger trenger en barnefamile i dag?

Om man tjener 1.2 mill kr. bør man da greie seg ganske godt så lenge man ikke har tenkt å etablere seg midt i oslo eller stavanger sentrum.

[Gjest Chloe87]

Aldri i verden, er for glad i å tjene egne penger. Ville ikke likt å spørre mannen om penger hver gang jeg trengte noe. I tillegg vil jeg ikke være økonomisk avhengig av noen andre.

[Dallandra]

Jeg er ikke sikker på om det finnes lengre damer som kunne tenkt seg dette, men jeg er relativt sikker på at kortere damer ikke ønsker seg en sånn situasjon.

[AnonymBruker]

Ville vært en grei ordning, men ville være redd for å tape pensjonspoeng. Hvis jeg kunne studert og hatt egne prosjekt jeg jobbet med mens mannens inntekt bidro til at jeg kunne være mer tilstede mens barna var små ville det være ideelt. Barna hadde vært i barnehage 9-14 og en uthvilt forelder som hadde overskudd og en mindre stresset hverdag for alle, helt topp. Men mitt bidrag måtte bli verdsatt på like fot som om jeg jobbet fullt og jeg ville krevd disposisjonsrett for halve inntekten når utgiftene var betalt, sparing på egen konto også. Ville du gått med på det?

Anonymous poster hash: 1ae0a...a78

[luringen34]

Ganske slitsomt hvis ekteskapet ryker, så er jo skattereglene slik at en person som tjener 1.2 mill. langt fra er det samme som 2 personer som tjener 600k hver. De 2 som har 600k hver sitter jo igjen med mye mer etter skatt.

De som tjener 600k når jo ikke til trinn 2 på toppskatt, mens han ene får j 400k i trinn 2. De 2 som har 600k får jo så å si hele lønnen sin utenfor toppskatt også, minus ca 120k totalt. Må jo være en vesentlig forskjell her selv om det finnes noe utjevnings greier hvis ektefelle ikke tjener noe, men tror dette bare utgjør ca 20k i året eller noe.

[AnonymBruker]

Jeg kunne lett vært hjemmeværende, om du da hadde tjent godt nok til at jeg har samme standard som nå. I tillegg ville jeg hatt på plass en skikkelig avtale som gjør at jeg ikke står på bar bakke om noe skulle skje. Ville gjerne hatt en liten jobb i tillegg, gjerne hjemmekontor. Jeg elsker å lage mat og stelle hjemme, så dette virker forlokkende:) har hest hjemme også da, så det naturligvis litt tid da. Hadde du godtatt det hadde jeg vært interessert. Finnes mange kvinner som ville vært med, men ofte er det det juridiske som skremmer kvinnene.

Anonymous poster hash: 68c86...8c9

[Gjest Gjest]

Ja, om du hadde satt inn en god sum penger i måneden på en konto som var bare min. Sånn i tilfelle du skulle funnet deg en annen, og jeg hadde sitte der med dårlig økonomi og lite pensjonspoeng.

Anonymous poster hash: 703a6...790

Nemlig.

[splash]

Hva slags juridisk avtale ville vært tilfredsstillende. Er man gift tar man vel med seg ut det man tok med seg inn, også blir resten delt på to. Ville dette vært nok? Noen avtale hvor jeg bistår med mer i etterkant høres litt ekstremt ut.

luringen34. Er klar over skattemessige fordeler med å være to, men skjønner fortsatt ikke helt hva du mener med at det blir slitsomt. Slitsomt for dama som må finne seg jobb og skatte av det?

[AnonymBruker]

Jeg ser fordelen med at barna har det trygt og godt hjemme. Jeg kjenner noen som er så heldige at de begge kan styre arbeidstiden sin - og dermed fordeler slik at barna deres vokser opp med masse kontakt med begge foreldrene. For meg er det den ideelle situasjonen.

Jeg tror også at noen kan være med på en slik fordeling du ser for deg, men for meg hadde det vært ganske uaktuelt. En ting er når barna er små, da er det givende å være en så stor del av livet deres. Senere når de begynner å leve mer og mer "ute", så hadde det å ha hovedansvar for hus og hjem for meg føltes deprimerende. Det er så mye annet jeg har lyst å gjøre med livet, men jeg hadde følt et press på at jeg måtte stelle huset til et visst nivå og også at jeg kom i et skjevt maktforhold med mannen.

Det hadde i alle fall vært nødvendig at jeg følte meg økonomisk sikret i tilfelle samlivet skulle ryke og at det var god forsikring i forhold til om mannen skulle bli ufør eller falle fra.

Om samlivet ble avsluttet, skulle vi ikke bare dele de verdiene som var, men jeg måtte være sikker på at jeg som ikke hadde hatt mulighet til å bygge meg en god platform for fremtidig økonomisk inntekt var sikret på en eller annen måte så jeg ikke endte med en jobb jeg ikke trivdes i fordi jeg hadde "hull i CVen".

Og for å være helt ærlig, så måtte mannen jobbet hardt for å vise at han så oss som likeverdige.

Jeg tror det er veldig vanskelig å føle seg likeverdige i en slik situasjon, men vi er jo alle forskjellige.

Anonymous poster hash: 3b49d...ba3

[GammelKaktus]

Ja, om du hadde satt inn en god sum penger i måneden på en konto som var bare min. Sånn i tilfelle du skulle funnet deg en annen, og jeg hadde sitte der med dårlig økonomi og lite pensjonspoeng.

Anonymous poster hash: 703a6...790

Helt enig

[AnonymBruker]

Det er svært mange kvinner som hvertfall blir deltids hjemmeværende, så dette er nok ikke så uvanlig. Jeg er mann selv, og ser dette stadig vekk når folk i vennekretsen får barn.

Men jeg ville aldri gått inn på en slik ordning ts. Blir det slutt, sitter du på bar bakke. Da brukes det at du hovedsakelig jobbet utenfor hjemmet mot deg siden din kone/partner var helt eller delvis hjemmeværende, og da kan du i grunnen glemme å se mye til barna dine lenger. Aldri la en kvinne ha totalkontroll av hjemmet, da står du ribbet tilbake når det skjer noe med ekteskapet, jeg vet om mange menn som har brent seg der.

Del heller på det så mye som mulig.

Anonymous poster hash: 2b15f...4d3