Girlfriend gone mad

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som som jeg mistenker har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Hun har i flere år vært sammen med en mann, og jeg har ofte tenkt over hvordan hun snakker til ham og behandler ham. Det er bestandig han som har måttet gjøre ting hjemme, både mtp husarbeid og med barna. Hun behandler ham respektløst, og er veldig kranglete og manipulerende.

For et halvt år siden flyttet denne manne fra henne, noe jeg godt kan forstå selv om jeg er hennes venninne. Hun tok det selvsagt veldig tungt, et samlivsbrudd med barn er ikke lett. Den siden hun har vist etter bruddet, skremmer meg virkelig.

For at dette innlegget ikke skal bli så alt for langt, lager jeg bare en liste med hendelser fra de siste månedene:

* Hun kan ringe ham opptil 100 ganger daglig, samt tekste ustanselig. Det hun prøver å oppnå med det, er kontroll.

* Hun kjefter og skriker til ham, veldig vanskelig å få til en ordentlig samtale om feks barna etc.

* Hun har slått ham flere ganger.

* Hun har kastet ting etter ham.

* Dersom hun ikke får tak i ham på tlf, ringer hun venner, familie, kolleger etc for å nå ham.

* Hun lyver for ham. Sier feks at et av barna er syk så hun trenger hans hjelp. Når han kommer er alle barna friske.

* Hun har oppsøkt ham hjemme flere ganger, trengt seg inn i hans hus og låst ham inne på et rom for å få ham på tomannshånd. Der igjen, kun for å skjelle ham ut og slå ham.

* Hun har truet med å ta bilen hans.

* Hun bruker barna for å få han til å gjøre det hun ønsker.

* Hun nekter ham å se barna utenfor hennes hjem.

* Hun prøver å vende alle i mot ham.

* Hun skriker og kjefter på ham så barna hører det, uten å tenke over hvordan dette påvirker dem.

Dette er bare det jeg kommer på i farten, det har vært så mye rart den siste tiden, vanskelig å beskrive det her.

Jeg og flere i vår vennegjeng har nå begynt å få nok. Nok av all dritten hun sprer i rundt seg. Hun prøver hele tiden å få oss i mot ham, men vi har aldri sett på han som noe annet enn en snill stakkar, og vi vil ikke være en del av spillet hennes. Hun ødelegger for seg selv, for eksen sin og for barna deres. Det er umulig å få til et samarbeid med henne, og uansett hva vi sier, går det ikke inn.

Jeg er redd for at dette kan ende stygt. Jeg ser for meg advokater og barnevern og mange bitre følelser. Hva tror dere? Hva ville dere gjort om dere var sterkt uenig i en god venns oppførsel. I denne saken har eksen hennes min fulle støtte, men det gjør meg til en sviker i hennes øyne..

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Britt Banditt]

Jeg hadde kuttet ut venninna og sagt jeg kunne vitnet i hans favør i en evt. rettssak.

[Suss81]

Har du prøvd å snakke med henne?

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet ut venninna og sagt jeg kunne vitnet i hans favør i en evt. rettssak.

Jeg har flere ganger unnlatt å ta kontakt, men hun kommer på ett eller annet vis alltid snikende inn i livet mitt igjen. Hun er jo snill og søt også, ikke bare manipulerende og kranglete Men jeg kjenner at jeg snart har fått nok. En rettssak kan faktisk være nært forestående dersom dette fortsetter. Jeg vet at eksen hennes har snakket med politiet flere ganger for å rapportere om telefonterror, trakassering og "stalking". Det virker ikke som hun forstår alvoret..

Anonymous poster hash: e94d1...861

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med henne?

Ja, jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger. Problemet er at hun er så manipulerende, jeg blir skikkelig forvirret etter å ha pratet med henne. Jeg vet snart ikke hva som er sant og ikke av det hun forteller. Alle disse tingene hun har gjort og sagt vet jeg etter å snakket med eksen hennes, OG hun har fortalt mye av det selv, akkurat som om hun er stolt over oppførselen sin. Jeg tror rett og slett ikke at hun skjønner at det hun driver med er galt. Kjeftingen har jeg også vært vitne til. Har hørt henne på telefonen mange ganger, og jeg blir nesten redd..

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Suss81]

Ja, jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger. Problemet er at hun er så manipulerende, jeg blir skikkelig forvirret etter å ha pratet med henne. Jeg vet snart ikke hva som er sant og ikke av det hun forteller. Alle disse tingene hun har gjort og sagt vet jeg etter å snakket med eksen hennes, OG hun har fortalt mye av det selv, akkurat som om hun er stolt over oppførselen sin. Jeg tror rett og slett ikke at hun skjønner at det hun driver med er galt. Kjeftingen har jeg også vært vitne til. Har hørt henne på telefonen mange ganger, og jeg blir nesten redd..

Anonymous poster hash: e94d1...861

Da må du si til henne etter at hun har kjeftet i telefonen at nå må hun se til å ta seg sammen, når hun holder på sånn så virker hun ikke normal.

[AnonymBruker]

Da må du si til henne etter at hun har kjeftet i telefonen at nå må hun se til å ta seg sammen, når hun holder på sånn så virker hun ikke normal.

Ja.. Når jeg tenker meg om, så er jeg kanskje litt redd henne. Hun har alltid den som har styrt vennegjengen. Som sagt så er hun veldig manipulerende, og det har alltid vært mye drama rundt henne.

Jeg vet ikke hvilke råd jeg kan komme med til eksen hennes, han har jo i løpet av årene de har vært sammen blitt en god venn av meg han også. Jeg tenker med skrekk og gru på den dagen han evt får seg ny kjæreste, da er jeg redd for hva hun er truende til å gjøre.

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Suss81]

Ja.. Når jeg tenker meg om, så er jeg kanskje litt redd henne. Hun har alltid den som har styrt vennegjengen. Som sagt så er hun veldig manipulerende, og det har alltid vært mye drama rundt henne.

Jeg vet ikke hvilke råd jeg kan komme med til eksen hennes, han har jo i løpet av årene de har vært sammen blitt en god venn av meg han også. Jeg tenker med skrekk og gru på den dagen han evt får seg ny kjæreste, da er jeg redd for hva hun er truende til å gjøre.

Anonymous poster hash: e94d1...861

Fortell henne akkurat det der. Kanskje hun får en reality check å tar seg sammen.

[AnonymBruker]

Ring barnevernet. Du kan være anonym.. Dette høres ut som et miljø barn ikke bør leve i.

Anonymous poster hash: 63484...2b0

[Gjest BettyBoop]

Jeg har en venninne som som jeg mistenker har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Hun har i flere år vært sammen med en mann, og jeg har ofte tenkt over hvordan hun snakker til ham og behandler ham. Det er bestandig han som har måttet gjøre ting hjemme, både mtp husarbeid og med barna. Hun behandler ham respektløst, og er veldig kranglete og manipulerende.

For et halvt år siden flyttet denne manne fra henne, noe jeg godt kan forstå selv om jeg er hennes venninne. Hun tok det selvsagt veldig tungt, et samlivsbrudd med barn er ikke lett. Den siden hun har vist etter bruddet, skremmer meg virkelig.

For at dette innlegget ikke skal bli så alt for langt, lager jeg bare en liste med hendelser fra de siste månedene:

* Hun kan ringe ham opptil 100 ganger daglig, samt tekste ustanselig. Det hun prøver å oppnå med det, er kontroll.

* Hun kjefter og skriker til ham, veldig vanskelig å få til en ordentlig samtale om feks barna etc.

* Hun har slått ham flere ganger.

* Hun har kastet ting etter ham.

* Dersom hun ikke får tak i ham på tlf, ringer hun venner, familie, kolleger etc for å nå ham.

* Hun lyver for ham. Sier feks at et av barna er syk så hun trenger hans hjelp. Når han kommer er alle barna friske.

* Hun har oppsøkt ham hjemme flere ganger, trengt seg inn i hans hus og låst ham inne på et rom for å få ham på tomannshånd. Der igjen, kun for å skjelle ham ut og slå ham.

* Hun har truet med å ta bilen hans.

* Hun bruker barna for å få han til å gjøre det hun ønsker.

* Hun nekter ham å se barna utenfor hennes hjem.

* Hun prøver å vende alle i mot ham.

* Hun skriker og kjefter på ham så barna hører det, uten å tenke over hvordan dette påvirker dem.

Dette er bare det jeg kommer på i farten, det har vært så mye rart den siste tiden, vanskelig å beskrive det her.

Jeg og flere i vår vennegjeng har nå begynt å få nok. Nok av all dritten hun sprer i rundt seg. Hun prøver hele tiden å få oss i mot ham, men vi har aldri sett på han som noe annet enn en snill stakkar, og vi vil ikke være en del av spillet hennes. Hun ødelegger for seg selv, for eksen sin og for barna deres. Det er umulig å få til et samarbeid med henne, og uansett hva vi sier, går det ikke inn.

Jeg er redd for at dette kan ende stygt. Jeg ser for meg advokater og barnevern og mange bitre følelser. Hva tror dere? Hva ville dere gjort om dere var sterkt uenig i en god venns oppførsel. I denne saken har eksen hennes min fulle støtte, men det gjør meg til en sviker i hennes øyne..

Anonymous poster hash: e94d1...861

om hun er så fæl hvorfor er hun en god venn av deg? Er hun en helt annen når hun er med venner?

Meld henne til barnevernet. barna har det ikke godt hos henne. Syns forøvrig det er rart at barnefaren ikke har meldt henne forresten. han skulle faktisk anmeldt henne for vold og mishandling. Er jo det hun har utsatt han for.

Endret 3. februar 2014 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Fortell henne akkurat det der. Kanskje hun får en reality check å tar seg sammen.

Det er det som er problemet. Mange har flere ganger fortalt henne at hun er urimelig og langt over grensen, men det ser ikke ut til at det bryr henne. Som jeg skrev tidligere, så virker det som at hun mener hun handler helt normalt og at hun ikke gjør noe galt. Men folk flest oppfører seg da ikke sånn?

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Gjest BettyBoop]

Oppfordre eksen hennes til å anmelde henne. Seriøst. jeg mener det. alle her inne hadde sagt det dersom det var han som slo henne.

[AnonymBruker]

om hun er så fæl hvorfor er hun en god venn av deg? Er hun en helt annen når hun er med venner?

Meld henne til barnevernet. barna har det ikke godt hos henne. Syns forøvrig det er rart at barnefaren ikke har meldt henne forresten. han skulle faktisk anmeldt henne for vold og mishandling. Er jo det hun har utsatt han for.

Vi er barndomsvenner, så jeg har vel bare alltid antatt og godtatt at hun er som hun er. Hun er jo en god venn, selv om hun ofte manipulerer og styrer folk rundt seg. Vi har hatt mange gode stunder sammen, men disse humørsvingningene hennes har gjort meg usikker på henne.

Barnefaren er vel det de fleste kaller en tøffel.. Han har slitt mye i forholdet med denne kvinnen, og har med årene mistet all tro på seg selv og sine meninger. Det er et under at han i det hele tatt kom seg ut av forholdet. Jeg tror han rett og slett har vært redd henne, men etter at han dro har han blitt flinkere til å stå opp for seg selv, litt etter litt.

Han har også fortalt meg at han ikke ønsker å ta fra henne barna, han er ikke ute etter å "ta" henne på noe vis, men om all denne terroren ikke slutter, kommer han til å søke om omsorgsretten. Han skjønner selvsagt at dette ikke er sunt for barna, men jeg tror han trår varsomt akkurat nå i påvente av svar fra familievernkontoret.

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Suss81]

Det er det som er problemet. Mange har flere ganger fortalt henne at hun er urimelig og langt over grensen, men det ser ikke ut til at det bryr henne. Som jeg skrev tidligere, så virker det som at hun mener hun handler helt normalt og at hun ikke gjør noe galt. Men folk flest oppfører seg da ikke sånn?

Anonymous poster hash: e94d1...861

Si at du faktisk er redd henne.

[Gjest BettyBoop]

Han ønsker ikke å ta fra henne barna når hun tydeligvis er en helt forferdelig mor? Hallo det må han jo for barnas sikkerhet mener nå jeg.

[AnonymBruker]

Oppfordre eksen hennes til å anmelde henne. Seriøst. jeg mener det. alle her inne hadde sagt det dersom det var han som slo henne.

Ja, du har helt rett, jeg har sagt det til ham! Hva om situasjonen var omvendt, og det var han som ringte og tekstet henne til alle døgnets tider til hun nesten ble syk av det? Hva om det var han som hadde listet seg rundt huset hans på kvelden og dundret på dører og vinduer for å komme seg inn? Hva om det var han som hadde skubbet og slått henne, eller låst henne inne på et rom for å snakke med henne mot hennes vilje?

Da hadde alle skreket ut at hun måtte anmelde ham, og saken ville blitt tatt alvorlig. Jeg vet han har vært å snakket med politiet, men det er lite de kan gjøre sier de. En felles kompis av oss alle (som også er på hans side i denne saken) oppfordrer ham til å spare på alle meldinger hun sender (de består ofte av trusler. Trusler om at han ikke får se barna, og psykisk terror som at alle hater ham og prater stygt om ham osv), og ta opp telefonsamtaler dersom det er mulig.

Anonymous poster hash: e94d1...861

[AnonymBruker]

Han ønsker ikke å ta fra henne barna når hun tydeligvis er en helt forferdelig mor? Hallo det må han jo for barnas sikkerhet mener nå jeg.

Hun er ikke en forferdelig mor, og hun er jo stort sett flink med ungene sine. Men hun bruker alt for mye energi på hvordan hun kan få denne mannen i sin kontroll igjen, det virker som om at tanken på at hun ikke lenger kan styre ham dit hun vil, får henne til å klikke. Jeg vet at hun har kjeftet mye på ham foran barna, og jeg vet at hun sier stygge ting om ham til barna. Som at han ikke vil være sammen med de lengre, at han er syk, at han ikke bryr seg om dem lenger osv. Dette er etter min mening omsorgssvikt, men det skal en del til før en mor mister omsorgsretten. Mer enn bare kjefting. Og han må ha bevis..

Anonymous poster hash: e94d1...861

[Betty Blue]

Jeg har en venninne som som jeg mistenker har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Hun har i flere år vært sammen med en mann, og jeg har ofte tenkt over hvordan hun snakker til ham og behandler ham. Det er bestandig han som har måttet gjøre ting hjemme, både mtp husarbeid og med barna. Hun behandler ham respektløst, og er veldig kranglete og manipulerende.

For et halvt år siden flyttet denne manne fra henne, noe jeg godt kan forstå selv om jeg er hennes venninne. Hun tok det selvsagt veldig tungt, et samlivsbrudd med barn er ikke lett. Den siden hun har vist etter bruddet, skremmer meg virkelig.

For at dette innlegget ikke skal bli så alt for langt, lager jeg bare en liste med hendelser fra de siste månedene:

* Hun kan ringe ham opptil 100 ganger daglig, samt tekste ustanselig. Det hun prøver å oppnå med det, er kontroll.

* Hun kjefter og skriker til ham, veldig vanskelig å få til en ordentlig samtale om feks barna etc.

* Hun har slått ham flere ganger.

* Hun har kastet ting etter ham.

* Dersom hun ikke får tak i ham på tlf, ringer hun venner, familie, kolleger etc for å nå ham.

* Hun lyver for ham. Sier feks at et av barna er syk så hun trenger hans hjelp. Når han kommer er alle barna friske.

* Hun har oppsøkt ham hjemme flere ganger, trengt seg inn i hans hus og låst ham inne på et rom for å få ham på tomannshånd. Der igjen, kun for å skjelle ham ut og slå ham.

* Hun har truet med å ta bilen hans.

* Hun bruker barna for å få han til å gjøre det hun ønsker.

* Hun nekter ham å se barna utenfor hennes hjem.

* Hun prøver å vende alle i mot ham.

* Hun skriker og kjefter på ham så barna hører det, uten å tenke over hvordan dette påvirker dem.

Dette er bare det jeg kommer på i farten, det har vært så mye rart den siste tiden, vanskelig å beskrive det her.

Jeg og flere i vår vennegjeng har nå begynt å få nok. Nok av all dritten hun sprer i rundt seg. Hun prøver hele tiden å få oss i mot ham, men vi har aldri sett på han som noe annet enn en snill stakkar, og vi vil ikke være en del av spillet hennes. Hun ødelegger for seg selv, for eksen sin og for barna deres. Det er umulig å få til et samarbeid med henne, og uansett hva vi sier, går det ikke inn.

Jeg er redd for at dette kan ende stygt. Jeg ser for meg advokater og barnevern og mange bitre følelser. Hva tror dere? Hva ville dere gjort om dere var sterkt uenig i en god venns oppførsel. I denne saken har eksen hennes min fulle støtte, men det gjør meg til en sviker i hennes øyne..

Anonymous poster hash: e94d1...861

Med mindre du har en bakgrunn som gjør deg noenlunde kvalifisert til å differensiere mellom diagnoser, så vil jeg fraråde deg å spekulere for mye i dette...

At hun ser ut til å ha problemer er det nok derimot ingen tvil om. Det kan også hende et vanskelig forhold og et tungt brudd har forsterket eller utløst en disposisjon for en personlighetsforstyrrelse, depresjon, eller annet. Hva med en vennskapelig intervensjon i et forsøk på å få henne til å oppsøke hjelp?

[AnonymBruker]

Hvilken garanti har du for at det ikke er eksen hennes som nettopp er den som har gjort henne slik? Mange dyktige psykopater har null problem med å fremstå som en tøffel nettopp for å skade partneren/eksen, mens han i virkeligheten er den som har gjort alt for å psyke ned/skade henne.

Anonymous poster hash: 796fb...682

[AnonymBruker]

Denne eksen er nok ikke så uskyldig som du tror. It takes two to tango...

Anonymous poster hash: 6e0ef...498