Ta til takke med han som aldri ga opp, eller forbli singel?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har alltid vært en jente som har vært veldig åpen, utadvendt og festlig. Jeg har sunne verdier, trener, studerer og har jobb, samt mange venner. Jeg har aldri brydd meg om status som å henge med de kuleste framfor det å henge med ordentlige venner. Jeg har alltid tatt parti med de svake, og har en bror som har asberger noe som har gjort meg til en person som ALLTID støtter de uten venner, de som sliter, dog de som ikke finner veien alene.

Jeg har alltid blitt likt av de "populære" og har på mange måter vært venn med alt fra de populære til de om ikke bryr seg om status , og nå sitter jeg igjen med et veldig bredt spekter av venner, noe jeg er veldig fornøyd med. Men så kommer saken, KJÆRESTE!

Med tanke på at jeg er fornøyd med personlighet og utseendet, så har jeg krav, men ikke store krav. Jeg har alltid fått de "populære" til sengs, men aldri noe mer seriøst. Og de kule/morsomme mennene som alltid har vært midtpunkt har det bare blitt drama med, så da sitter jeg igjen med de som ser opp til meg, men som jeg aldri har gjort noe med unntak av vennskap fordi jeg rett og slett ikke har vært interessert pga kommunikajonsproblemer eller pga manglende erfaring.

Jeg har flere gamle flammer der vi begge ha vært på samme nivå både intellektuelt, ambisjoner, og verdier, og alle disse mennene har vært de morsomme med mange damer rundt seg. Men de har det aldri blitt noe seriøst ut av, selv om jeg skulle ønske det på alle måter bare på grunn av dårlig timing og noe drama så uteble det. Nå sitter jeg her som 23 år, og dater han snille nerden som verken er spesielt WOW pen, eller kul.. Men jeg synes har er hyggelig å være med. Vi er på en måte på vei til å bli sammen, men jeg har tatt en tenkepause fordi jeg fortsatt tenker på alle de "jeg ikke fikk", eller de det aldri ble noe mer med.

Exen min var på en måte nerden men samtidig den stilige og jordnære musikeren som jeg var sammen med i 4 år. Men nå driver jeg på med en som aldri har hatt dame, nesten aldri hatt sex eller noe. Og jeg merker at jeg tenker på alle andre menn istedenfor han.. Altså, er det flere som har det som meg? Jeg vil bare finne noen som jeg kan slå meg til ro med, men jeg finner ingen som eksakt matcher meg, og tar da helt ærlig på vei til å takke med de jeg måtte "få".

Når jeg ble sammen med exen forsto ingen at jeg ble sammen men han, fordi vi var så forskjellige osv, men vi hadde et ganske bra forhold. Jeg bryr meg virkelig ikke om status, men jeg vil gjerne ha en mann som er like "oppegående" som meg sosialt, samt humoristisk og jordnær men de gir jeg opp. Nå leker jeg heller miljøarbeider på heltid å tar heller til takke med plan B for å være helt ærlig, i frykt for å havne opp alene.

Forventer ingen moralpreken, men er det flere som kjenner seg igjen? Jeg har aldri vært en plass, men på alle arenaer sosialt, og sliter med å slå meg til ro med menn. Og siden jeg bryr meg så mye om folk rundt meg så glemmer jeg meg selv i ny og ned, så da tar jeg heller til takke med det jeg får. Setter pris på konkrete svar, eller svar fra de med erfaring fra noe lignende.

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

Du gjør som 99% av kvinner, du vil ha en med erfaring, som gir deg spenning og motstand. Men det er utrolig dårlig gjort mot han, du skal jo ikke bli sammen med noen på tross av forakten du har for dem.

Anonymous poster hash: 155a6...71d

[AnonymBruker]

Du gjør som 99% av kvinner, du vil ha en med erfaring, som gir deg spenning og motstand. Men det er utrolig dårlig gjort mot han, du skal jo ikke bli sammen med noen på tross av forakten du har for dem.

Anonymous poster hash: 155a6...71d

Absolutt enig, og derfor har jeg ikke gått inn i noe forhold med han enda. Jeg er veldig grei mot han, og har vært ærlig med han angående dette, men han gir seg ikke så lett... Jeg skal bruke masse tid på å bli kjent med han jeg dater nå, men jeg er allerede usikker. Føler liksom at det er han jeg skal satse på, men tanke på at alt annet har vært håpløst unntak han da selvfølgelig.

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

Ts. Flere råd please?

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

Absolutt enig, og derfor har jeg ikke gått inn i noe forhold med han enda. Jeg er veldig grei mot han, og har vært ærlig med han angående dette, men han gir seg ikke så lett... Jeg skal bruke masse tid på å bli kjent med han jeg dater nå, men jeg er allerede usikker. Føler liksom at det er han jeg skal satse på, men tanke på at alt annet har vært håpløst unntak han da selvfølgelig.

Anonymous poster hash: e0061...860

Du har sagt det til han også? "Nei, du - jeg ser egentlig bare på deg som en uerfaren dott, en litt sånn taperaktig type som bare er siste utvei" (Selvfølgelig sier du det vel kanskje ikke så rett frem, men vil tro han skjønner tegninga.)

Han mangler selvrespekt når han dater slike som deg.

Anonymous poster hash: 155a6...71d

[King in the North]

Det høres ut som du ikke er helt klar for å ha kjæreste enda. Du har fremdeles behovet for å ''rase'' litt fra deg, oppleve ting etc. Enten det er å ligge med alle de flotte mennene du tenker på istedenfor nerden din, eller den generelle friheten av å være singel. Jeg har selv vært der, og det har vel vi alle

Syntes du skal fortsette med denne gutten å se om de nødvendige følelsene dukker opp. Bare å være ærlig om hvordan tenker om forholdet og det burde da gå fint? Høres litt ut som om du har lyst å finne Mr Right og slå deg til ro, men at du ikke er heeelt der enda.

Uansett, lykke til

Edit: du ser forresten ned på personen du lurer på om du skal bli sammen med.

Er ikke det en håpløs innstilling og grunn nok til å droppe det?

Endret 2. februar 2014 av King of the North

[Gjest .-L-.]

Ville spurt meg selv: Kan jeg bli lykkelig med han? Hvis svaret er ja, så go for it. Hvis svaret er nei så ville jeg forsatt jakten på en man virkelig vil ha.

[AnonymBruker]

Du har sagt det til han også? "Nei, du - jeg ser egentlig bare på deg som en uerfaren dott, en litt sånn taperaktig type som bare er siste utvei" (Selvfølgelig sier du det vel kanskje ikke så rett frem, men vil tro han skjønner tegninga.)

Han mangler selvrespekt når han dater slike som deg.

Anonymous poster hash: 155a6...71d

HAHA! Nei, det sa jeg ikke. Det jeg sa til han i går kveld var at jeg følte at vi ikke var helt på samma plass når det kom til kommunikasjon og erfaring. Han har aldri hatt dame, og har bare hatt sex med en person.

Anonymous poster hash: e0061...860

[Meline37]

Hei. Jeg har alltid vært en jente som har vært veldig åpen, utadvendt og festlig. Jeg har sunne verdier, trener, studerer og har jobb, samt mange venner. Jeg har aldri brydd meg om status som å henge med de kuleste framfor det å henge med ordentlige venner. Jeg har alltid tatt parti med de svake, og har en bror som har asberger noe som har gjort meg til en person som ALLTID støtter de uten venner, de som sliter, dog de som ikke finner veien alene.

Jeg har alltid blitt likt av de "populære" og har på mange måter vært venn med alt fra de populære til de om ikke bryr seg om status , og nå sitter jeg igjen med et veldig bredt spekter av venner, noe jeg er veldig fornøyd med. Men så kommer saken, KJÆRESTE!

Med tanke på at jeg er fornøyd med personlighet og utseendet, så har jeg krav, men ikke store krav. Jeg har alltid fått de "populære" til sengs, men aldri noe mer seriøst. Og de kule/morsomme mennene som alltid har vært midtpunkt har det bare blitt drama med, så da sitter jeg igjen med de som ser opp til meg, men som jeg aldri har gjort noe med unntak av vennskap fordi jeg rett og slett ikke har vært interessert pga kommunikajonsproblemer eller pga manglende erfaring.

Jeg har flere gamle flammer der vi begge ha vært på samme nivå både intellektuelt, ambisjoner, og verdier, og alle disse mennene har vært de morsomme med mange damer rundt seg. Men de har det aldri blitt noe seriøst ut av, selv om jeg skulle ønske det på alle måter bare på grunn av dårlig timing og noe drama så uteble det. Nå sitter jeg her som 23 år, og dater han snille nerden som verken er spesielt WOW pen, eller kul.. Men jeg synes har er hyggelig å være med. Vi er på en måte på vei til å bli sammen, men jeg har tatt en tenkepause fordi jeg fortsatt tenker på alle de "jeg ikke fikk", eller de det aldri ble noe mer med.

Exen min var på en måte nerden men samtidig den stilige og jordnære musikeren som jeg var sammen med i 4 år. Men nå driver jeg på med en som aldri har hatt dame, nesten aldri hatt sex eller noe. Og jeg merker at jeg tenker på alle andre menn istedenfor han.. Altså, er det flere som har det som meg? Jeg vil bare finne noen som jeg kan slå meg til ro med, men jeg finner ingen som eksakt matcher meg, og tar da helt ærlig på vei til å takke med de jeg måtte "få".

Når jeg ble sammen med exen forsto ingen at jeg ble sammen men han, fordi vi var så forskjellige osv, men vi hadde et ganske bra forhold. Jeg bryr meg virkelig ikke om status, men jeg vil gjerne ha en mann som er like "oppegående" som meg sosialt, samt humoristisk og jordnær men de gir jeg opp. Nå leker jeg heller miljøarbeider på heltid å tar heller til takke med plan B for å være helt ærlig, i frykt for å havne opp alene.

Forventer ingen moralpreken, men er det flere som kjenner seg igjen? Jeg har aldri vært en plass, men på alle arenaer sosialt, og sliter med å slå meg til ro med menn. Og siden jeg bryr meg så mye om folk rundt meg så glemmer jeg meg selv i ny og ned, så da tar jeg heller til takke med det jeg får. Setter pris på konkrete svar, eller svar fra de med erfaring fra noe lignende.

Anonymous poster hash: e0061...860

Jeg har det litt som deg..... Jeg har en mann som fortsatt henger på, og skriver at han ønsker seriøst å være kjæresten min... Han forslår å møtes og være venner ihvertfall... Mens jeg tenker bare på alt annet når jeg har vært med han. Synes han er en utrolig snill fyr... og føler at han er en av de få som har vært seriøs og grei med meg.. men ... også er det dumme meg da? Tør ikke møte han som venn engang, for jeg er redd for å slå meg til ro med han, og savne noe annet... men på en måte tenker jeg tanken på å slå meg til ro med han, for han er en supersnill fyr..... Huff.. forvirret hode jeg har!

Har det som deg... har datet og vurderer å fortsatt mulig gi det en sjanse med en fyr som jeg ikke er noe spesiellt tiltrukket av , men jeg synes at han er den beste og hyggeligste fyren på innsiden jeg har møtt!!!

Endret 2. februar 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

Det høres ut som du ikke er helt klar for å ha kjæreste enda. Du har fremdeles behovet for å ''rase'' litt fra deg, oppleve ting etc. Enten det er å ligge med alle de flotte mennene du tenker på istedenfor nerden din, eller den generelle friheten av å være singel. Jeg har selv vært der, og det har vel vi alle

Syntes du skal fortsette med denne gutten å se om de nødvendige følelsene dukker opp. Bare å være ærlig om hvordan tenker om forholdet og det burde da gå fint? Høres litt ut som om du har lyst å finne Mr Right og slå deg til ro, men at du ikke er heeelt der enda.

Uansett, lykke til

Edit: du ser forresten ned på personen du lurer på om du skal bli sammen med.

Er ikke det en håpløs innstilling og grunn nok til å droppe det?

Ja, det er sant. Jeg har fortsatt kontakt med han, og er villig til å møte han for å bli bedre kjent. Men er usikker på han nå, kun fordi det har gått veldig fort, samt at vi er noe forskjellig osv. Jeg ser ikke ned på han, heller motsatt han fyren er kjempe smart og flink i matematikk osv, noe jeg faktisk tenner på Han studerer og jobber hardt for å nå sine mål. Men jeg skal innrømme at jeg er usikker på han fordi jeg rett og slett føler jeg har sett mye mer av livet enn han, så det fører mange ganger til kommunikasjonsproblemer.

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

HAHA! Nei, det sa jeg ikke. Det jeg sa til han i går kveld var at jeg følte at vi ikke var helt på samma plass når det kom til kommunikasjon og erfaring. Han har aldri hatt dame, og har bare hatt sex med en person.

Anonymous poster hash: e0061...860

Og likevel fortsetter han å møte deg? Personlig hadde jeg reist meg opp og gått fra en slik date, jeg forstår ikke at folk har mer selvrespekt enn det.

Syntes du oppfører deg jævlig mot han. Du sier kanskje ikke grunnen rett ut, men du tenker vel ditt men likevel ønsker du å ha han på gress. Du er en av de jentene som gir norske kvinner dårlig rykte rett og slett

Anonymous poster hash: 155a6...71d

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg..... Jeg har en mann som fortsatt henger på, og skriver at han ønsker seriøst å være kjæresten min... Han forslår å møtes og være venner ihvertfall... Mens jeg tenker bare på alt annet når jeg har vært med han. Synes han er en utrolig snill fyr... og føler at han er en av de få som har vært seriøs og grei med meg.. men ... også er det dumme meg da? Tør ikke møte han som venn engang, for jeg er redd for å slå meg til ro med han, og savne noe annet... men på en måte tenker jeg tanken på å slå meg til ro med han, for han er en supersnill fyr..... Huff.. forvirret hode jeg har!

Har det som deg... har datet og vurderer å fortsatt mulig gi det en sjanse med en fyr som jeg ikke er noe spesiellt tiltrukket av , men jeg synes at han er den beste og hyggeligste fyren på innsiden jeg har møtt!!!

Så bra det finnes flere virrehoder der ute. Det er jo ikke slemt ment fra oss det med å føle at kjemien ikke er der sånn 100% med en gang, men det går jo fint å jobbe med hverandre osv. Jeg selv er redd for å slå meg ned med han nå bare fordi jeg er redd for å være alene osv. Hm?!?!1

Hva skal vi gjøre? Kan jo være at de er de perfekte for oss, men man vet jo aldri...

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

Du har minst ti år på deg. Det er ikke rettferdig mot han heller.

Anonymous poster hash: 55a13...23d

[Husplante]

Måten du beskriver problemet ditt på, "ta til takke med han som aldri ga opp" forklarer egentlig svaret ditt ganske enkelt og greit. Forbli singel, og gi fyren en sjanse til å finne ei jente som virkelig bryr seg. Ei som har LYST til å være sammen med han, og elske han - og bare akkurat han for den han er. Så kan du holde deg til gutter "i din egen klasse" siden dette er så viktig for deg.

[Gamerfrue]

haha, uten å være frekk så synes jeg dette minner litt om de to kvinnelige dovendyrene i istid som sitter i gjørme-varmekildene og sier "han er jo ikke mye å se på da, men det er jo ikke så lett å finne en familiemann nå for tiden" - "det kan du skrive opp, de følsomme blir alltid spist!"

Når det er sagt ville jeg ikke gått for noe jeg ikke hadde vært 100% innstilt på, med mindre jeg hadde sett at det hadde vært mye potensiale der til å kunne bli et bra par.

Edit: dessuten - se for deg at du hadde blitt sammen med noen som selv mente at han var bedre enn deg på flere måter, og så få vite at "han tok til takke med deg" fordi han ikke gadd å vente på noe bedre...

Hvordan hadde det fått deg til å føle deg tror du?

Endret 2. februar 2014 av Gamerfrue

[Meline37]

Så bra det finnes flere virrehoder der ute. Det er jo ikke slemt ment fra oss det med å føle at kjemien ikke er der sånn 100% med en gang, men det går jo fint å jobbe med hverandre osv. Jeg selv er redd for å slå meg ned med han nå bare fordi jeg er redd for å være alene osv. Hm?!?!1

Hva skal vi gjøre? Kan jo være at de er de perfekte for oss, men man vet jo aldri...

Anonymous poster hash: e0061...860

Ja, jeg tenker liksom... : han er ikke den fyren utseendemessig som jeg så for meg.... Men.... det er flere ting man skal leve med enn et utseende.... Han er fantastisk snill og rolig type, en som virkelig har et fint vesen på innsiden, noe de penere mannfolkene ikke viser meg at de har . Og slå meg til ro med han ..? ja hva gjør vi i en sånn situasjon når vi savner etter noe annet? Det er ikke lett... Samtidig så vil vi ikke miste den gode snille mannen.... for vi kan jo risikere at vi ikke finner en mann hvis vi skal være så kresne på utseende også.... men..... det er ikke lett....

Jeg har datet en annen etter han.... Han hadde mer trekk som jeg faller for utseendemessig, men nå lurer jeg på å ta tilbake han snille for han savnet jeg hele tiden.. for han pene var bare et sexobjekt.. han var bare opptatt av sex og tom i hodet ellers, men det var ikke han andre. Han andre fikk meg til å føle meg som et verdifullt menneske....

Godt å høre at vi er to som står under samme spørsmål i livet...

[AnonymBruker]

Og likevel fortsetter han å møte deg? Personlig hadde jeg reist meg opp og gått fra en slik date, jeg forstår ikke at folk har mer selvrespekt enn det.

Syntes du oppfører deg jævlig mot han. Du sier kanskje ikke grunnen rett ut, men du tenker vel ditt men likevel ønsker du å ha han på gress. Du er en av de jentene som gir norske kvinner dårlig rykte rett og slett

Anonymous poster hash: 155a6...71d

Huff da, er jeg virkelig så slem? Jeg er virkelig ikke den slemme typen, men skal innrømme at jeg gjør ting uten å tenke nøye gjennom det noen ganger. Jeg har jo snakket med han om dette, og jeg vil jo gjerne at de rette følelsene for han skal dukke opp, men de har ikke kommet enda. Derfor så har vi bestemt oss for å ta dette veldig sakte, med et ønske om å kanskje få til noe seriøst. Han vil allerede nå bli sammen med meg, men jeg er ikke klar for det fordi jeg vil ikke såre han om jeg forhaster noe følelser som kanskje i værste fall ikke er dær

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

haha, uten å være frekk så synes jeg dette minner litt om de to kvinnelige dovendyrene i istid som sitter i gjørme-varmekildene og sier "han er jo ikke mye å se på da, men det er jo ikke så lett å finne en familiemann nå for tiden" - "det kan du skrive opp, de følsomme blir alltid spist!"

Når det er sagt ville jeg ikke gått for noe jeg ikke hadde vært 100% innstilt på, med mindre jeg hadde sett at det hadde vært mye potensiale der til å kunne bli et bra par.

Edit: dessuten - se for deg at du hadde blitt sammen med noen som selv mente at han var bedre enn deg på flere måter, og så få vite at "han tok til takke med deg" fordi han ikke gadd å vente på noe bedre...

Hvordan hadde det fått deg til å føle deg tror du?

Haha, det er jo ikke akkurat fakta men skjønner tegninga. Jeg har jo jobbet hardt med meg selv også for å prøve å oppnå det som mangler, og det har ikke gått noe lang tid enda, så kan jo hende at de riktige følelsene er der når jeg får han mer på avstand å får tenkt litt mer. Jeg er typisk "mann" når det kommer til menn, da jeg rett og slett trenger tid alene til å tenke over alt mellom oss osv, og nei jeg bruker han ikke. Hadde jeg brukt han så hadde jeg allerede gått inn i et forhold med han, men det gjør jeg ikke enda.

Anonymous poster hash: e0061...860

[AnonymBruker]

Nå skal jeg skrive til deg det jeg skulle ønske noen hadde (i det minste forsøkt) å banke inn i skallen på meg da jeg var i en tilsvarende situasjon da jeg var 22:

Dropp han, og vær singel over en lengre periode. Du er 23 og har allerede vært fire år i et forhold, så da kan du ikke ha vært mye i singel i ditt voksne liv?

Jeg var i et forhold fra jeg var 18 til 22, så krampesingel i hele seks måneder før jeg ble sammen med en fyr som høres veldig lik ut han du beskriver. Jeg hadde til da vært sammen med "status-gutter", men var lei av mas, ville ha trygghet og stabilitet og ble vel sjarmert av at han var så utrolig forelsket i meg. Det varte i et par år. Vi hadde det jo veldig hyggelig, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri utviklet de helt store følelsene, men bare endte med å såre han big time, og å sitte igjen med en rar miks av enorme samvittighetskvaler samt rett og slett en slags avsmak - som det tok flere år å bli kvitt.

Så ble jeg sammen med en ny fyr noen uker etter bruddet. Vi var sammen i fire år før det røk. Nå har jeg vært singel et par år, og det er først nå jeg føler at jeg begynner å bli ordentlig kjent med meg selv.

Poenget mitt? Hvis du allerede nå føler at det begynner å bli på tide å etablere seg, er det siste du skal gjøre å gå inn i noe du er såpass usikker på. Jeg gjorde det samme, og nå sitter jeg her alene etter så mange år, mens alle rundt meg har etablert seg.

Lykke til

Anonymous poster hash: 674e6...912

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker liksom... : han er ikke den fyren utseendemessig som jeg så for meg.... Men.... det er flere ting man skal leve med enn et utseende.... Han er fantastisk snill og rolig type, en som virkelig har et fint vesen på innsiden, noe de penere mannfolkene ikke viser meg at de har . Og slå meg til ro med han ..? ja hva gjør vi i en sånn situasjon når vi savner etter noe annet? Det er ikke lett... Samtidig så vil vi ikke miste den gode snille mannen.... for vi kan jo risikere at vi ikke finner en mann hvis vi skal være så kresne på utseende også.... men..... det er ikke lett....

Jeg har datet en annen etter han.... Han hadde mer trekk som jeg faller for utseendemessig, men nå lurer jeg på å ta tilbake han snille for han savnet jeg hele tiden.. for han pene var bare et sexobjekt.. han var bare opptatt av sex og tom i hodet ellers, men det var ikke han andre. Han andre fikk meg til å føle meg som et verdifullt menneske....

Godt å høre at vi er to som står under samme spørsmål i livet...

Så bra det finnes flere "teite" kvinner her ute Det er ikke lett å stadig være på jakt.. Til meg er det enten han skikkelige kjekke som alle vil ha jeg driver med, men det blir ALDRI noe seriøst, fra til å drive på med han som nesten er usynlig. Det er liksom ingen mellomting mellom menn jeg finner, det er rett og slett enten eller!

Jeg er absolutt enig i at utseendet ikke er det viktigste, men det spiller faktisk en liten rolle. Jeg skal innrømme at han jeg driver på med nå er kjekk og veldig søt som min venninne fortalte, men han er ikke dødskjekk som mange andre. Og dette med at han ikke er dødskjekk er uviktig, men når det i tillegg blir kommunikasjonsproblemer pga veldig lite erfaring så er det ikke så rart at man trekker seg noe tilbake å begynner å tenke...

Jeg er faktisk ikke ei som kun tenner på bad boys da exen min var ganske rolig osv, men når man stadig blir eldre så begynner man å høye kravene litt ekstra med tanke på framtid og barn osv, så det er jo ikke så rart at man blir kresen...

Anonymous poster hash: e0061...860